Kristus-lignende sinnsro
“Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille” (Markus 4:39).
Forrige gang jeg talte på generalkonferansen, viste svigersønnen min Ryan meg en tweet der det sto: “Virkelig? Fyren heter Bragg (som betyr å skryte) og han snakker ikke om ydmykhet? Det er så bortkastet!” Dessverre fortsetter skuffelsen.
Min fantastiske far var en ‘All-American’ basketballspiller for UCLA under den legendariske treneren John Wooden. De beholdt et nært vennskap gjennom hele min fars liv, og av og til kom treneren og fru Wooden hjem til oss for å spise middag. Han likte alltid å snakke med meg om basketball eller andre ting jeg tenkte på. En gang spurte jeg ham hvilket råd han hadde til meg, da jeg skulle begynne på mitt siste år på videregående skole. Læreren som alltid bodde i ham, sa: “Din far fortalte meg at du har sluttet deg til Jesu Kristi Kirke, så jeg vet at du har tro på Herren. Med denne troen må du forsikre deg om å ha sinnsro i enhver situasjon. Vær en god mann når det stormer.”
Gjennom årenes løp har jeg alltid husket denne samtalen. Rådet om å være rolig, behersket og fattet i enhver situasjon, spesielt i tider med motgang og press, ga gjenklang hos meg. Jeg kunne se hvordan trener Woodens lag spilte med sinnsro, og suksessen de opplevde ved å vinne 10 nasjonale mesterskap.
Men sinnsro omtales ikke så mye i disse dager, og praktiseres enda mindre i turbulente og splittende tider. Det henvises ofte til i idrett – en spiller med sinnsro holder fatningen i en jevn kamp, eller et lag rakner i fraværet av sinnsro. Men denne fantastiske egenskapen går langt utover idrett. Sinnsro har en mye bredere anvendelse i livet, og kan velsigne foreldre, ledere, misjonærer, lærere, elever og alle andre i møte med livets stormer.
Åndelig sinnsro velsigner oss til å holde oss rolige og fokusert på det som betyr mest, spesielt når vi er under press. President Hugh B. Brown underviste: “Tro på Gud og i rettferdighetens endelige seirer, bidrar til mental og åndelig sinnsro i møte med vanskeligheter.”1
President Russell M. Nelson er et vidunderlig eksempel på åndelig sinnsro. Én gang, mens daværende dr. Nelson utførte en firedobbel bypassoperasjon på kransarterien, falt plutselig pasientens blodtrykk. Dr. Nelson vurderte situasjonen rolig og fant ut at en klemme ved et uhell var fjernet av et av kirurglagets medlemmer. Den ble umiddelbart erstattet og dr. Nelson trøstet lagmedlemmet og sa: “Jeg er fremdeles glad i deg,” og la så spøkefullt til: “Noen ganger er jeg mer glad i deg enn andre ganger!” Han viste hvordan en krise skulle håndteres – med sinnsro, kun fokusert på det som betyr mest – for å håndtere nødssituasjonen. President Nelson sa: “Det handler om ekstrem selvdisiplin. Din naturlige reaksjon er: ‘Ta meg av banen, trener! Jeg vil hjem.’ Men det kan du naturligvis ikke. Et liv er helt avhengig av hele kirurgilaget. Så du må holde deg like rolig, avslappet og skarp som du noensinne har vært.”2
Frelseren er naturligvis det ypperste eksempel på sinnsro.
I Getsemane, i ufattelig smerte, da “svetten hans ble som bloddråper,”3 var han eksempel på guddommelig sinnsro med det enkle, men majestetiske utsagnet: “La ikke min vilje skje, bare din.”4 Under det enorme presset for å muliggjøre hele menneskehetens frelse, viste Jesus tre viktige betingelser som hjelper oss å forstå hans store sinnsro. For det første visste han hvem han var og var tro mot sin guddommelige misjon. Videre visste han at det finnes en stor plan for lykke. Og til slutt visste han at gjennom sin altomfattende forsoning vil alle som trofast går i åk med ham, ved å inngå og holde hellige pakter som mottas ved prestedømsordinanser, bli frelst, slik eldste Dale G. Renlund så vakkert underviste om i dag.
For å sammenligne forskjellen mellom å miste og opprettholde sinnsro, tenk på hva som skjedde da Kristus og hans apostler forlot Getsemane. Da de ble møtt av soldater som skulle arrestere Jesus, var Peters reaksjon å miste sin sinnsro og lange voldsomt ut, ved å hugge av øret til yppersteprestens tjener Malkus. Jesu Kristi reaksjon, derimot, var å beholde sin sinnsro, og skape ro i en anspent situasjon ved å helbrede Malkus.5
Og for de av oss som strever med å opprettholde sinnsro og kanskje har blitt motløse, kan vi tenke over resten av Peters historie. Kort tid etter denne hendelsen og hjertesorgen ved å fornekte sin forbindelse til Kristus,6 sto Peter foran de samme religiøse lederne som fordømte Frelseren, og med utmerket sinnsro, under intense forhør, bar han veltalende vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet.7
Vit hvem du er og vær tro mot din guddommelige identitet
La oss tenke over sider ved Kristus-lignende sinnsro. For det første, å vite hvem vi er og være tro mot vår guddommelige identitet, bringer ro. Kristus-lignende sinnsro krever at vi unngår å sammenligne oss med andre eller late som vi er en vi ikke er.8 Joseph Smith underviste at “hvis menneskene ikke forstår Guds karakter, forstår de ikke seg selv.”9 Det er rett og slett ikke mulig å ha guddommelig sinnsro uten å vite at vi er guddommelige sønner og døtre av en kjærlig himmelsk Fader.
I sin tale “Valg for evigheten” underviste president Nelson disse evige sannhetene om hvem vi er: Vi er Guds barn, vi er paktens barn, og vi er Kristi disipler. Så ga han følgende løfte: “Når du tar imot disse sannhetene, vil vår himmelske Fader hjelpe deg å nå ditt endelige mål om å leve evig i hans hellige nærhet.”10 Vi er alle evige vesener som har en jordisk erfaring. Å vite hvem vi er og være tro mot denne guddommelige identiteten, er grunnleggende for utviklingen av Kristus-lignende sinnsro.
Vit at det finnes en guddommelig plan
Når vi så husker at det finnes en storslått plan, skaper det mot og sinnsro under utfordrende forhold. Nephi kunne “gå og gjøre”11 slik Herren befalte “[uten å vite] på forhånd”12 hva han skulle gjøre, fordi han visste at han ville bli ledet av Ånden, som oppfyllelse av en kjærlig himmelsk Faders evige plan. Sinnsro kommer når vi ser ting fra et evig perspektiv. Herren har rådet sine disipler til å “løft[e] deres øyne”13 og “la evighetens andektighet hvile over deres sinn.”14 Ved å feste utfordrende tider i en evig plan, blir press et privilegium til å elske, tjene, undervise og velsigne. Et evig perspektiv muliggjør Kristus-lignende sinnsro.
Kjenn til Jesu Kristi styrkende kraft og hans forsoning
Og til sist: Kristi styrkende kraft, som ble muliggjort ved hans sonoffer, gir oss styrke til å holde ut og seire. På grunn av Jesus Kristus kan vi inngå en pakt med Gud og bli styrket til å holde denne pakten. Vi kan være bundet til Frelseren i glede og ro, uavhengig av våre timelige omstendigheter.15 Alma kapittel 7 underviser vakkert om Kristi styrkende kraft. I tillegg til å forløse oss fra synd, kan Frelseren styrke oss i våre svakheter, vår frykt og våre utfordringer i dette liv.
Når vi fokuserer på Kristus, kan vi kue vår frykt, slik Almas folk gjorde i Helam.16 Da truende hærstyrker samlet seg, utviste disse trofaste Kristi disipler sinnsro. Eldste David A. Bednar har undervist: “Alma [rådet] de troende til å minnes Herren og den befrielse bare han kunne skjenke (se 2 Nephi 2:8). Kunnskap om Frelserens beskyttende omsorg gjorde folket i stand til å kue sin egen frykt.”17 Dette er eksempel på sinnsro.
Den mektige mannen i en storm
Noah underviste oss mye om tålmodighet i en storm, men Frelseren var den beste læreren i hvordan man overlever en storm. Han er den mektige mannen i en storm. Etter en lang dag med undervisning sammen med sine apostler trengte Frelseren litt hvile, og foreslo at de skulle krysse over med båt til den andre siden av Genesaretsjøen. Mens Frelseren hvilte, brøt det løs en voldsom storm. Da vinden og bølgene truet med å senke båten, begynte apostlene å frykte for sitt liv. Og husk at flere av disse apostlene var fiskere som var svært godt kjent med stormer på sjøen! Likevel bekymret,18 vekket de Herren og spurte: “Bryr du deg ikke om at vi går under?” Da, med eksemplarisk sinnsro, “reiste [Frelseren] seg og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.”19
Deretter en viktig lærdom om sinnsro til hans apostler. Han sa: “Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?”20 Han minnet dem på at han var verdens Frelser og at han var sendt av Faderen for å tilveiebringe Guds barn udødelighet og evig liv. Guds Sønn ville visselig ikke omkomme i en båt. Han viste eksempel på guddommelig sinnsro fordi han visste om sin guddommelighet, og han visste at det fantes en plan for frelse og opphøyelse, og hvor avgjørende hans forsoning ville være for at denne planen for evig skulle lykkes.
Det er gjennom Kristus og hans forsoning at alle gode ting kommer inn i vårt liv. Når vi husker hvem vi er, vel vitende om at det finnes en guddommelig barmhjertighetsplan og finner mot i Herrens styrke, kan vi gjøre alle ting. Vi vil finne ro. Vi vil være gode kvinner og menn i enhver storm.
Måtte vi søke velsignelsen som Kristus-lignende sinnsro er, ikke bare for å hjelpe oss selv i utfordrende tider, men for å velsigne andre og hjelpe dem gjennom stormene i sitt liv. På denne palmesøndags aften vitner jeg med glede om Jesus Kristus. Han er oppstått. Jeg vitner om den fred, ro og himmelske sinnsro som bare han bringer til vårt liv og gjør det i Jesu Kristi hellige navn. Amen.