“Gjenopprettelsens røster: Liberty fengsel”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: Lære og pakter 2025 (2025)

“Liberty fengsel”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: 2025

Bilde

gjenopprettelsens røster, ikon

Gjenopprettelsens røster

Liberty fengsel

Mens Joseph Smith satt fengslet i Liberty i Missouri, mottok han brev som informerte ham om den farlige situasjonen de siste dagers hellige befant seg i da de ble drevet ut av delstaten på guvernørens ordre. Et gripende brev kom fra hans hustru Emma. Hennes ord, og Josephs brev som svar, uttrykker både deres lidelser og deres tro i denne vanskelige tiden i Kirkens historie.

Joseph Smith og andre satt i dette fengselet vinteren 1838–39.

Brev fra Emma Smith til Joseph Smith, 7. mars 1839¹

Min kjære mann.

Siden jeg har fått anledning til å sende dette med en venn, gjør jeg et forsøk på å skrive. Jeg skal imidlertid ikke forsøke å skrive ned mine følelser helt og holdent, for situasjonen du befinner deg i, murene, gitrene og boltene, de bølgende elver, rennende bekker, høye åser, lave daler og vidstrakte prærier som skiller oss, og den grusomme urettferdigheten som først kastet deg i fengsel og fremdeles holder deg der, og mange andre hensyn, gjør mine følelser fullstendig ubeskrivelige.

Var det ikke for bevisst uskyld og direkte vekselvirkning med guddommelig barmhjertighet, er jeg helt sikker på at jeg aldri ville ha vært i stand til å utholde de lidelsesscener jeg har gjennomgått … men jeg lever fremdeles og er fortsatt villig til å lide mer hvis det er den gode himmels vilje at jeg skal gjøre det for din skyld.

Vi har det for øyeblikket bra alle sammen, med unntak av Fredrick som er ganske syk.

Lille Alexander, som nå ligger i mine armer, er en av de fineste små karene du noensinne har sett. Han er så sterk at han med hjelp av en stol kan løpe rundt i hele rommet …

Ingen annen enn Gud kjenner mitt sinns refleksjoner og mitt hjertes følelser da jeg forlot vårt hus og hjem og nesten alt vi eide unntatt våre små barn, og la ut på min ferd ut av delstaten Missouri og etterlot deg i det ensomme fengselet. Men erindringen er mer enn menneskets natur burde tåle …

Jeg håper vi fortsatt har bedre dager i vente … Din alltid hengivne hustru.

Emma Smith

Brev fra Joseph Smith til Emma Smith, 4. april 1839²

Kjære – og hengivne – hustru.

Det er torsdag kveld, og jeg setter meg idet solen går ned, idet vi kikker gjennom gitrene i dette ensomme fengselet, for å skrive til deg og fortelle deg om min situasjon. Det er vel nå fem måneder og seks dager³ jeg har vært under en vokters oppsikt dag og natt, innesperret bak murene, gitrene og de skingrende jerndørene i et ensomt, mørkt og skittent fengsel. Det er med følelser bare Gud kjenner at jeg skriver dette brevet. De tanker man gjør seg under disse omstendighetene kan hverken penn, tunge eller engler beskrive for et menneske som aldri har opplevd det samme … Vi stoler på Jehovas arm, og ingen annens, for vår utfrielse. Og hvis han ikke gjør det, vil det visselig ikke bli gjort, for det er stor tørst etter vårt blod i denne delstaten, ikke fordi vi er skyldige i noe … Kjære Emma, jeg tenker på deg og barna hele tiden … Jeg ønsker å se lille Frederick, Joseph, Julia, Alexander, Joana og gamle Major [familiens hund] … Jeg skulle med glede å ha gått herfra og hjem barbent, uten hatt og halvnaken for å få se deg, og regne det som en stor nytelse, og aldri se på det som slit … Jeg bærer hele min byrde med styrke i sjelen, og det samme gjør de som er med meg. Ikke en av oss har veket ennå. Jeg vil ikke at [våre barn] skal glemme meg. Fortell dem at far elsker dem med fullkommen kjærlighet, og at han gjør alt han kan for å komme seg bort fra mobben og hjem til dem … Si at far sier at de må være snille og høre på sin mor …

Din

Joseph Smith jr.