Det nye testamente 2023
2.‒8. januar. Matteus 1; Lukas 1: “Det skje meg etter ditt ord”


“2.‒8. januar. Matteus 1; Lukas 1: ‘Det skje meg etter ditt ord’”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Det nye testamente 2023 (2022)

“2.‒8. januar. Matteus 1; Lukas 1”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2023

Bilde
Maria og Elisabet

2.‒8. januar

Matteus 1; Lukas 1

“Det skje meg etter ditt ord”

Mens du leser og grunner på Matteus 1 og Lukas 1, kan du skrive ned de åndelige inntrykkene du mottar. Hvilke doktrinære sannheter finner du? Hvilke budskap vil være av størst verdi for deg og din familie? Studieforslagene i denne oversikten kan hjelpe deg å finne ytterligere innsikt.

Skriv ned inntrykkene du får

Fra et jordisk perspektiv var det umulig. En jomfru kunne ikke bli gravid – og det kunne heller ikke en barnløs kvinne som var langt over fruktbar alder. Men Gud hadde en plan for sin Sønns og døperen Johannes’ fødsel, så både Maria og Elisabet ble mødre mot alle jordiske odds. Det kan være nyttig å huske deres mirakuløse opplevelser når vi står overfor noe som virker umulig. Kan vi overvinne våre svakheter? Kan vi røre ved hjertet til et familiemedlem som ikke er mottagelig? Gabriel kunne like gjerne ha snakket til oss da han sa til Maria: “For ingenting er umulig for Gud” (Lukas 1:37). Og Marias svar kan også bli vårt svar når Gud åpenbarer sin vilje: “Det skje meg etter dine ord” (Lukas 1:38).

Bilde
personlig studium-ikon

Forslag til personlig skriftstudium

Hvem var Matteus og Lukas?

Matteus var en jødisk toller, eller skatteoppkrever, som Jesus kalte som en av sine apostler (se Matteus 10:3; se også Veiledning til Skriftene, “Toller”). Matteus skrev sitt evangelium hovedsakelig til jøder, derfor valgte han å understreke profetier om Messias fra Det gamle testamente, som ble oppfylt gjennom Jesu liv og virke.

Lukas var en hedning (ikke-jødisk) og lege som reiste sammen med apostelen Paulus. Han skrev sitt evangelium etter Frelserens død, primært til en ikke-jødisk målgruppe. Han vitnet om Jesus Kristus som både hedningenes og jødenes Frelser. Han skrev ned beretninger fra øyenvitner om begivenheter i Frelserens liv, og han tok med flere historier som omfattet kvinner, sammenlignet med de andre evangeliene.

Se også Veiledning til Skriftene, “Evangelier”, “Matteus”, “Lukas”.

Matteus 1:18–25; Lukas 1:26–35

Jesus Kristus ble født av en dødelig mor og en udødelig Far.

Legg merke til i Matteus 1:18–25 og Lukas 1:26–35 hvordan Matteus og Lukas beskrev det mirakel som Jesu fødsel var. Hvordan styrker deres beskrivelser din tro på Frelseren? Hvorfor er det viktig for deg å vite at Jesus var både Guds Sønn og Marias sønn?

President Russell M. Nelson forklarte at Jesu Kristi forsoning “[krevde] et personlig offer av et udødelig vesen som ikke var underlagt døden. Likevel måtte han dø og ta opp sitt eget legeme igjen. Frelseren var den eneste som kunne gjøre dette. Av sin mor arvet han muligheten til å dø. Av sin Fader fikk han makt over døden” (“Det konstante i forandringer”, Lys over Norge, jan. 1994, 31).

Lukas 1:5–25, 57–80

Guds velsignelser kommer når han finner det gagnlig.

Dersom du må vente på en velsignelse, eller det virker som om Gud ikke hører dine bønner, kan Elisabets og Sakarias’ historie være en påminnelse om at han ikke har glemt deg. Eldste Jeffrey R. Holland lovet: “Mens vi arbeider og venter sammen på svarene på noen av våre bønner, gir jeg dere mitt apostoliske løfte om at de blir hørt og de blir besvart, selv om det kanskje ikke blir akkurat når eller slik vi ønsket det. Men de blir alltid besvart på det tidspunktet og på den måten en allvitende og evig medfølende forelder burde besvare dem” (“Venter på Herren”, Liahona, nov. 2020, 115–16). Hvordan holdt Sakarias og Elisabet seg trofaste? (se Lukas 1:5–25, 57–80). Må du vente på en velsignelse? Hva føler du at Herren forventer av deg mens du venter?

Bilde
Elisabet og Sakarias med barnet Johannes

Etter å ha ventet trofast, ble Elisabet og Sakarias velsignet med en sønn.

Matteus 1:18–25; Lukas 1:26–38

De trofaste underkaster seg villig til Guds vilje.

I likhet med Maria oppdager vi noen ganger at Guds plan for vårt liv er ganske annerledes enn det vi har planlagt. Hva lærer du av Maria om å godta Guds vilje? Skriv uttalelser fra engelen og Maria i følgende tabeller (se Lukas 1:26–38), sammen med budskapene du finner i uttalelsene deres:

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Engelens ord til Maria

“Herren er med deg” (vers 28).

Budskap til meg

Herren er klar over min situasjon og mine vanskeligheter.

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Marias reaksjoner

“Hvordan skal dette gå til?” (vers 34).

Budskap til meg

Det er i orden å stille spørsmål for å forstå Guds vilje bedre.

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Hva lærer du om å godta Guds vilje når du leser om Josefs rettskafne eksempel i Matteus 1:18–25? Hvilken ytterligere innsikt får du av Sakarias’ og Elisabets erfaringer? (se Lukas 1).

Se også Lukas 22:42; Veiledning til Skriftene, “Gabriel”.

Lukas 1:46–55

Maria vitnet om Jesu Kristi misjon.

Marias ord i Lukas 1:46–55 forutsa deler av Frelserens misjon. Hva lærer Marias uttalelser deg om Jesus Kristus? Du kan gjerne sammenligne disse versene med Hannas ord i 1 Samuel 2:1–10 og med Jesu saligprisninger i Matteus 5:3–12. Hva lærer Ånden deg når du grunner på disse versene?

Bilde
familie studium-ikon

Forslag til familiens skriftstudium og hjemmeaften

Matteus 1:1–17.Mens familien leser Jesu slektshistorie, kan dere snakke om deres egen slektshistorie og fortelle noen historier om deres forfedre. Hvordan har kunnskap om deres slektshistorie velsignet familien? Du finner flere slektshistorieaktiviteter i FamilySearch.org/discovery.

Matteus 1:20; Lukas 1:11–13, 30.Hvorfor kan menneskene i disse versene ha vært redde? Hva kan få oss til å føle frykt? Hvordan oppfordrer Gud oss til ikke å frykte?

Lukas 1:37.For å hjelpe familien å styrke sin tro på at “ingenting er umulig for Gud”, kan dere granske Lukas 1 sammen og finne ting Gud gjorde som kanskje kan ansees som umulig. Hvilke andre historier kan vi dele – fra Skriftene eller vårt eget liv – der Gud tilsynelatende gjorde umulige ting? En gjennomgang av Kunst inspirert av evangeliet, bok kan gi noen ideer.

Lukas 1:46–55.Hva er noen “store ting” Frelseren har gjort for oss? Hva kan det bety for vår sjel at vi “opphøyer Herren”?

Du finner flere forslag til undervisning av barn i denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.

Sangforslag: “Han sendte Sønnen”, Barnas sangbok, 20–21.

Vi kan forbedre vår undervisning

Anvend Skriftene på deg selv. Når dere har lest et skriftsted, kan du be familiemedlemmene om å anvende det på sitt eget liv (se Undervisning på Frelserens måte21). Hvordan kan for eksempel familiemedlemmene anvende det de lærer av Matteus 1 og Lukas 1 om å reagere på Herrens kall?

Bilde
Gabriel viser seg for Maria

Blessed Art Thou among Women [Velsignet er du blant kvinner], av Walter Rane

Skriv ut