Tanker å huske på

De historiske bøkene i Det gamle testamente

Bøkene Josva og til og med Ester er tradisjonelt kjent som Det gamle testamentes “historiske bøker”. Dette betyr ikke at andre bøker i Det gamle testamente ikke har historisk verdi. De historiske bøkene kalles det snarere fordi forfatternes hovedmål var å vise Guds hånd i Israels folks historie. Hensikten var ikke å skissere Moseloven, slik 3 Mosebok og 5 Mosebok gjør. Den var ikke å uttrykke lovprisning eller klage i poetisk form, slik Salmene og Klagesangene gjør. Og den var ikke å bevare profetenes ord, slik bøkene Jesaja og Esekiel gjør. I stedet forteller de historiske bøkene en historie.

Et spørsmål om perspektiv

Naturligvis blir denne historien fortalt fra en bestemt synsvinkel – faktisk, fra bestemte synsvinkler. Akkurat som det er umulig å se på en blomst, en sten eller et tre fra mer enn én vinkel om gangen, er det uunngåelig at en historisk beretning vil gjenspeile perspektivet til personen eller gruppen som skriver den. Dette perspektivet omfatter forfatternes nasjonale eller etniske bånd og deres kulturelle normer og trosoppfatninger. Kunnskap om dette kan hjelpe oss å forstå at forfatterne og kompilatorene av de historiske bøkene fokuserte på visse detaljer mens de utelot andre.¹ De gjorde visse antagelser som andre kanskje ikke ville ha gjort. Og de kom til konklusjoner basert på disse detaljene og antagelsene. Vi kan til og med se forskjellige perspektiver på tvers av Bibelens bøker (og noen ganger innenfor samme bok).² Jo mer vi er klar over disse perspektivene, desto bedre kan vi forstå de historiske bøkene.

Ett perspektiv som er felles for alle historiske bøker i Det gamle testamente, er perspektivet til Israels barn, Guds paktsfolk. Deres tro på Herren hjalp dem å se hans hånd i sitt liv og hans inngripen i nasjonens anliggender. Selv om verdslige historiebøker ikke pleier å se ting på denne måten, er dette åndelige perspektivet en del av det som gjør Det gamle testamentes historiske bøker så verdifulle for dem som søker å bygge opp sin egen tro på Gud.

Sammenheng for resten av Det gamle testamente

De historiske bøkene begynner der 5 Mosebok slutter, og israelittenes år med vandring i villmarken nærmer seg slutten. Josvas bok viser de av Israels barn som er rede til å komme inn i Kana’an, deres lovede land, og beskriver hvordan de overtok det. Bøkene som følger, Dommere til og med 2 Krønikebok, skildrer Israels opplevelse i det lovede land fra den tid de bosatte seg der til de ble erobret av Assyria og Babylon. Bøkene Esra og Nehemja forteller om flere grupper israelitter som kom tilbake til sin hovedstad Jerusalem flere tiår senere. Til slutt forteller Esters bok en historie om israelitter som lever i eksil under persisk styre.

Og det er da Det gamle testamentes kronologi slutter. Noen førstegangslesere av Bibelen blir overrasket når de oppdager at de faktisk har lest ferdig historien i Det gamle testamente før de har lest stort mer enn halvparten av sidene. Etter Ester får vi ikke mye informasjon om israelittenes historie. I stedet passer bøkene som følger – spesielt profetenes bøker – innenfor tidslinjen som de historiske bøkene presenterte.³ Profeten Jeremias tjenestegjerning fant for eksempel sted samtidig med hendelsene som er nedtegnet i 2 Kongebok 22–25 (og den parallelle beretningen i 2 Krønikebok 34–36). Å vite dette kan påvirke hvordan du leser både de historiske fortellingene og de profetiske bøkene.

Noen skriftsteder kan være som puslespillbiter som vi ikke vet hvordan passer inn i resten av puslespillet.

Når noe ikke passer

Når du leser Det gamle testamente, som med enhver historie, vil du sannsynligvis lese om folk som gjør eller sier ting som i vår tids øyne virker merkelige eller til og med urovekkende. Dette er å forvente – forfatterne av Det gamle testamente så verden fra et perspektiv som på noen måter var ganske forskjellig fra vårt. Vold, etniske relasjoner og kvinners roller er bare noen av problemstillingene som oldtidens forfattere kan ha sett annerledes på enn vi gjør i dag.

Hva skal vi så gjøre når vi kommer over skriftsteder som virker urovekkende? For det første kan det hjelpe å betrakte hvert skriftsted i en bredere sammenheng. Hvordan passer det inn i Guds frelsesplan? Hvordan stemmer det overens med det du vet om vår himmelske Faders og Jesu Kristi natur? Hvordan passer det med åpenbarte sannheter i andre skriftsteder eller med levende profeters læresetninger? Og hvordan passer det med Åndens hvisken til ditt eget hjerte og sinn?

I noen tilfeller synes kanskje ikke skriftstedet å passe godt sammen med noen av disse. Noen ganger kan skriftstedet være som en puslespillbit som ikke ser ut til å ha noen plass blant de andre bitene du allerede har satt sammen. Å prøve å tvinge brikken til å passe inn er ikke den beste fremgangsmåten. Men det er heller ikke å gi opp hele puslespillet. I stedet må du kanskje legge fra deg biten i denne omgang. Etter hvert som du lærer mer og setter sammen mer av puslespillet, vil du kanskje bli bedre i stand til å se hvordan bitene passer sammen.

Det kan også være nyttig å huske at i tillegg til å være begrenset til et bestemt perspektiv, er Skriftenes historier gjenstand for menneskers feil (se Trosartiklene 1:8). I århundrenes løp ble for eksempel “mange klare og verdifulle ting … tatt ut av [Bibelen]”, herunder viktige sannheter om læresetninger og ordinanser (1 Nephi 13:28; se også vers 29, 40). Samtidig skulle vi være villige til å innrømme at våre egne perspektiver også er begrensede. Det vil alltid være ting vi ikke fullt ut forstår og spørsmål vi ennå ikke kan svare på.

Finn perlene

Men i mellomtiden trenger ikke ubesvarte spørsmål holde oss borte fra de dyrebare perlene av evige sannheter som finnes i Det gamle testamente – selv om disse perlene noen ganger er skjult i den steinete grunnen av urovekkende opplevelser og dårlige valg som ufullkomne mennesker gjorde. Kanskje de mest dyrebare av disse perlene er historiene og skriftstedene som vitner om Guds kjærlighet – spesielt de som får oss til å tenke på Jesu Kristi offer. Sett fra alle vinkler skinner perler som disse like klart i dag som de gjorde den gangen. Og fordi disse beretningene forteller om Guds paktsfolk – menn og kvinner som hadde menneskelige svakheter og likevel elsket og tjente Herren – er det rikelig med sannhetsperler i Det gamle testamentes historiske bøker.

Noter

1. De historiske beretningene i den Bibelen vi har i dag, er først og fremst arbeidet til mange navnløse forfattere og kompilatorer, som noen ganger arbeidet i mange år, til og med århundrer, etter tidsperiodene de beskriver. De var avhengige av en rekke historiske kilder og tok avgjørelser om hva de skulle ta med i sine beretninger og hva de skulle utelate.

2. Selv om 1 og 2 Krønikebok for eksempel dekker omtrent samme periode som 1 Samuelsbok 31 til og med slutten av 2 Kongebok, understreker 1 og 2 Krønikebok forskjellige detaljer og presenterer et annet perspektiv. I motsetning til 1 Samuel–2 Kongebok, fokuserer 1 og 2 Krønikebok nesten utelukkende på det sydlige riket Juda og utelater ofte negative historier om David og Salomo (sammenlign for eksempel 2 Samuel 10–12 med 1 Krønikebok 19–20 og 1 Kongebok 10–11 med 2 Krønikebok 9). Kom, følg med meg legger vekt på å studere beretningen i 1 og 2 Kongebok, selv om det er verdifullt å sammenligne denne beretningen med 1 og 2 Krønikebok. Det kan være nyttig å vite at arbeidet med 1 Samuel–2 Kongebok sannsynligvis begynte før det babylonske riket erobret Juda og ble fullført under landflyktigheten i Babylon. Opptegnelsen som ble 1 og 2 Krønikebok, derimot, ble samlet etter at jødene vendte tilbake til Jerusalem fra sin landflyktighet. Mens du leser, kan du overveie hvordan disse forskjellige omstendighetene kan ha påvirket perspektivene til kompilatorene av de forskjellige beretningene.

3. I begynnelsen av denne ressursen finner du “Oversikt over Det gamle testamente”, en tidslinje som viser hvordan hver profets tjenestegjerning passer inn i Israels historie (så langt det er mulig å fastslå). Du vil legge merke til at de fleste av Det gamle testamentes profetiske bøker kommer på slutten av denne tidslinjen – like før og like etter at Israels barn ble erobret, landsforvist og adspredt av sine fiender.