“25.–31. mai. Mosiah 29–Alma 4: ‘De var standhaftige og urokkelige’”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Mormons bok 2020 (2020)
“25.–31. mai. Mosiah 29–Alma 4”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2020
25.–31. mai
Mosiah 29–Alma 4
“De var standhaftige og urokkelige”
På Almas tid ble ikke en lærer i evangeliet ansett som “noe bedre enn eleven. Og slik var de alle likestilt” (Alma 1:26). Grunn på hvordan dette prinsippet gjelder for deg og din klasse, mens du forbereder undervisningen din.
Skriv ned dine tilskyndelser
Oppfordre til å dele
Klassemedlemmene har kanskje lagt merke til paralleller mellom hendelsene som beskrives i Mosiah 29–Alma 4, og ting som foregår i dagens samfunn eller i deres eget liv. Gi dem noen minutter til å gå gjennom kapitlene for å finne et eksempel. Be dem dele det de har funnet med en som sitter i nærheten.
Undervis i læren
Vi kan øve positiv innflytelse på våre lokalsamfunn.
-
Hvis klassemedlemmene ville hatt nytte av å drøfte hvordan vi kan påvirke samfunnet til det bedre, kan du be dem tenke på noen problemer som lokalsamfunnet står overfor, og skrive noen av dem på tavlen (unngå inngående diskusjoner rundt disse problemene). Klassemedlemmene kan gjerne gjennomgå Alma 2:1–7 for å finne et problem nephittene sto overfor og hva de gjorde med det. Hva kunne ha skjedd hvis ikke “kirkens folk” hadde latt sin stemme bli hørt? Hva annet lærer vi om å være gode borgere av denne beretningen, av Mosiah 29:26–27 og av historien under “Ytterligere ressurser”? Klassemedlemmene kan gjerne tenke på noe de vil gjøre for å påvirke lokalsamfunnet til det bedre med hensyn til ett av problemene på tavlen.
Vi kan gjenkjenne og forkaste falske læresetninger.
-
Eksemplet der Gideon motstår Nehor kan være inspirerende for klassen. Du kan gjerne på forhånd be noen om å gjennomgå historien om Gideon og dele den med klassen (se Mosiah 19:1–8; 20:15–22; 22:1–9 og Alma 1:2–9). Basert på denne gjennomgangen kan klassemedlemmene nevne noen av Gideons inspirerende egenskaper. Da Gideon hørte Nehors falske læresetninger, imøtegikk Gideon Nehor “med Guds ord” (vers 9). I sitt personlige studium har kanskje klassemedlemmene funnet skriftsteder som gjendriver Nehors læresetninger som finnes i Alma 1:3–6. Be dem dele skriftstedene de har funnet. Mange skriftsteder er også foreslått under “Ytterligere ressurser”. Hvordan kan vi være mer lik Gideon når vi forsvarer sannheten?
-
Nehors falske læresetninger, som beskrives i Alma 1:3–6, kan hjelpe oss å gjenkjenne metoder Satan bruker til å bedra oss. Han skjuler for eksempel ofte løgnene sine i sannheter. Vurder å be klassemedlemmene granske Alma 1:3–4 og finne løgnene Satan fortalte og sannhetene han brukte til å gjøre dem tiltalende. Hva er noen løgner blandet med sannhet som bedrar folk i dag? Hvordan kan vi hjelpe vår familie og våre nærmeste å skille mellom sannhet og villfarelse?
-
Klassemedlemmene kan gjerne synge eller lese en salme om ydmykhet, som for eksempel “Vær du ydmyk” (Salmer, nr. 53), og drøfte hvordan budskapet i denne salmen er annerledes enn Nehors budskap i Alma 1:2–9. De kan også sammenligne det Nehor underviste om lærere i evangeliet, med det Alma og andre ledere i Kirken underviste og viste ved eksempel (se Alma 1:26; 4:15–20). Hva var Nehors motivasjon? Hvordan var den annerledes enn Almas? Oppfordre klassemedlemmene til å grunne på sine egne motiver for å yte tjeneste i Kirken. Hva sier Alma 1:26 om vårt ansvar som elever?
Stolthet kan få vår fremgang til å opphøre.
-
Å drøfte Alma 1 og Alma 4 kan hjelpe klassemedlemmene å forstå hvordan stolthet påvirker både enkeltpersoner og Kirken. Du kan gjerne dele klassen i to grupper og be én gruppe studere Kirkens tilstand, som beskrevet i Alma 1:19–30, mens den andre gruppen studerer Kirkens tilstand noen år senere, som beskrevet i Alma 4:6–15. Be hver gruppe fortelle hvordan Kirken og dens medlemmer var i henhold til versene de leste. De kan gjerne planlegge en kreativ måte å gjøre dette på sammen – de kan for eksempel lage en tegning eller forberede en kort dramatisering. Når gruppene har delt med hverandre, kan du be dem drøfte hva de har lært om konsekvensene stolthet fikk for Kirken og dens medlemmer, og om velsignelsene de fikk på grunn av ydmykhet. Hva kan disse beretningene lære oss i dag?
“Guds ord” og “rene vitnesbyrd” kan forandre hjerter.
-
Mange kan kjenne seg igjen i det Alma følte da han var “meget sørgmodig” (Alma 4:15) på grunn av folkets ugudelighet og lidelser. Klassemedlemmene kan gjerne tenke på en av sine nærmeste som de er bekymret for, og ha vedkommende i tankene mens de leser Alma 4:12–20. Når klassen har lest, kan du stille spørsmål som disse for å innlede en drøfting om versene: Hva ga folket glede i deres vanskelige omstendigheter? Hva betyr setningen “likevel forlot ikke Herrens Ånd ham” for deg? (Alma 4:15). Hvilke ofre gjorde Alma for å hjelpe sitt folk, og hvilke ofre blir vi noen ganger bedt om å gjøre? Hvilke eksempler har vi sett på kraften i “rene vitnesbyrd”? (Alma 4:19). Hvordan kan vi bære vårt vitnesbyrd uten å preke eller dømme? Du kan gjerne gi klassemedlemmene tid til å skrive et vitnesbyrd til sine nærmeste.
-
Klassen vil kanskje ha nytte av å drøfte hva “rene vitnesbyrd” er. Videoen “Apostle Testimony Montage” [Samling av apostlenes vitnesbyrd] (ChurchofJesusChrist.org) har noen gode eksempler. Hvordan kan disse vitnesbyrdene, eller andre vi har hørt, “vekke [oss] til erindring om [våre] plikter”? (Alma 4:19). Hvordan hjelper disse vitnesbyrdene oss å overvinne stolthet og stridigheter?
Oppfordre til å lære hjemme
Du kan gjerne forklare for klassen at i Alma 5–7 kommer de til å lese Almas “rene vitnesbyrd” og se dets virkning på folket (se Alma 4:19).
Ytterligere ressurser
“Gjør din innflytelse gjeldende.”
Kort tid etter at søster Belle S. Spafford ble kalt som Hjelpeforeningens generalpresident i 1945, ble Hjelpeforeningens ledere invitert til et møte i en fremtredende nasjonal rådsforsamling for kvinner. Hjelpeforeningens ledere på generalplan hadde vært medlemmer av dette rådet i mange år, men de følte at rådet hadde behandlet dem dårlig den siste tiden. Etter en samtale med sine rådgivere anbefalte søster Spafford for president George Albert Smith, Kirkens president, at Hjelpeforeningen skulle avslutte sitt medlemskap i rådet.
Mens de drøftet anbefalingen, sa søster Spafford: “President Smith, rådet gir oss ingenting.”
Hun fortalte senere:
“President Smith så forbauset på meg. Han sa: ‘Søster Spafford, tenker du alltid på hva du mottar? Tror du ikke det er klokt noen ganger å tenke på hva du har å gi? Jeg tror,’ fortsatte han, ‘at mormonkvinner har noe å gi verdens kvinner, og at de også kan lære av dem. Istedenfor å avslutte medlemskapet, foreslår jeg at du tar med deg flere av dine dyktigste styremedlemmer og drar tilbake til dette møtet.’
Så sa han ettertrykkelig: ‘Gjør deres innflytelse gjeldende’” (Belle S. Spafford, A Woman’s Reach [1974], 96–97).
Søster Spafford fulgte dette rådet. Hun virket i rådet i mange år, og ble til slutt valgt som en av dets ledere.