“8.–14. juli. Apostlenes gjerninger 6–9: ‘Hva vil du at jeg skal gjøre?’” Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Det nye testamente (2019)
“8.–14. juli. Apostlenes gjerninger 6–9”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2019
8.–14. juli
Apostlenes gjerninger 6–9
“Hva vil du at jeg skal gjøre?”
Studer Apostlenes gjerninger 6–9, og skriv ned tilskyndelsene dine. Dette vil hjelpe deg å motta åpenbaring om hvordan du kan hjelpe klassemedlemmene å komme nærmere Jesus Kristus gjennom sitt studium av disse kapitlene.
Skriv ned dine tilskyndelser
Oppfordre til å dele
Skriv på tavlen navnene på noen av dem som er nevnt i Apostlenes gjerninger 6–9, for eksempel Stefanus, Saulus, Filip, Ananias, Peter og Tabita eller Dorkas. Be noen av klassemedlemmene fortelle om noe de har lært av en av disse personene i løpet av sitt studium denne uken.
Undervis i læren
Å motsette seg Den hellige ånd kan føre til at man avviser Frelseren og hans profeter.
-
Hvilke sannheter har klassemedlemmene lært ved å lese beretningen om Stefanus denne uken? Vurder å be klassemedlemmene studere Stefanus’ læresetninger i Apostlenes gjerninger 7:37–53 for å finne ut hvordan de jødiske lederne var som oldtidens israelitter som forkastet profetene. Du kan gjerne fokusere på Stefanus’ uttalelse om disse lederne i Apostlenes gjerninger 7:51. Hvordan hjelper 2 Nephi 28:3–6; 33:1–2; Mosiah 2:36–37; Alma 10:5–6 og Alma 34:37–38 klassemedlemmene å forstå denne uttalelsen? Hva kan grunnen være til at vi “står… Den hellige ånd imot”? Hva kan vi gjøre for bedre å gjenkjenne og følge Den hellige ånds tilskyndelser?
Vårt hjerte må være “rett for Gud”.
-
Å studere beretningen om Simon kan hjelpe klassemedlemmene å evaluere grunnene til at de etterlever evangeliet. For å studere denne beretningen som klasse kan du skrive følgende spørsmål på tavlen: Hvem var Simon? Hva ønsket han? og Hvordan prøvde han å oppnå det? Be hvert medlem av klassen om å lese Apostlenes gjerninger 8:9–24 for å finne svar på disse spørsmålene. Hva kan vi lære av Simons erfaring?
-
For å hjelpe klassemedlemmene å forstå hva det vil si at vårt hjerte er “rett for Gud” (Apostlenes gjerninger 8:21), kan du be dem studere Lære og pakter 121:41–46 for å finne ord eller utsagn som beskriver hvordan vårt hjerte skulle være når vi prøver å tjene Gud og motta hans gaver. Klassemedlemmene kan sammenligne disse lærdommene med beretningen om Simon i Apostlenes gjerninger 8:9–24. Hvilke sannheter var det Simon ennå ikke forsto? Hvordan kan vi gjøre vårt hjerte “rett for Gud”?
-
Sammenlignet klassemedlemmene Stefanus og Filip med Simon under sitt personlige studium, som foreslått i denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier? Hva lærte de i så fall? Du kan gjerne oppfordre dem til å finne bevis i disse kapitlene på at andres hjerter var rette – for eksempel Filip og mannen fra Etiopia (Apostlenes gjerninger 8:26–40) og Saulus (Apostlenes gjerninger 9:1–22).
Den hellige ånd vil hjelpe oss å lede andre til Jesus Kristus.
-
For å hjelpe klassemedlemmene å forstå hvordan de kan lede andre til Jesus Kristus (se Apostlenes gjerninger 8:31), kan du be to av klassemedlemmene sitte vendt mot hverandre og lese dialogen mellom Filip og mannen fra Etiopia i Apostlenes gjerninger 8:26–39. Et tredje klassemedlem kan lese de delene som ikke er dialog. Hva kan Filips eksempel lære oss om å undervise andre i evangeliet?
-
For å utforske aktuelle eksempler på beretningen i Apostlenes gjerninger 8:26–39 kan klassemedlemmene fortelle om erfaringer de har hatt med å dele evangeliet med andre, eller med å slutte seg til Kirken. Hvordan hjalp Den hellige ånd dem? Hvordan opptrådte noen som veilederen deres? Be klassemedlemmene tenke over hvem de kan lede til evangeliet.
Når vi underkaster oss Herrens vilje, kan vi bli redskaper i hans hender.
-
Klassemedlemmene kan lære viktige sannheter om sin egen omvendelse ved å studere Saulus’ erfaring, blant annet det faktum at alle kan omvende seg og forandre seg hvis de vil. Du kan gjerne be klassemedlemmene sammenligne Saulus’ og Almas erfaring (se Mosiah 17:1–4; 18; 26:15–21) med Laman og Lemuels (se 1 Nephi 3:28–31). Hvilke av Saulus’ og Almas egenskaper hjalp dem å omvende seg og forandre seg? Hvilke egenskaper hindret Laman og Lemuel i å forandre seg? Hvilken innflytelse hadde Saulus og Alma etter at de ble omvendt? Hvilke budskap finner vi for vårt eget liv i disse beretningene?
-
For å hjelpe klassemedlemmene å anvende Saulus’ erfaring på seg selv, kan du be noen av klassemedlemmene komme forberedt på å fortelle hva de lærer av hver del av president Dieter F. Uchtdorfs tale “Å vente på veien til Damaskus” (Ensign eller Liahona, mai 2011, 70–77). Hvordan kan vi noen ganger vente på vår egen vei til Damaskus? Hva sier president Uchtdorf kan hjelpe oss å høre Guds røst bedre? Du kan også vurdere om dere skal se videoen “The Road to Damascus” [Veien til Damaskus] (LDS.org). For å inspirere klassemedlemmene til å følge Saulus’ eksempel og spørre Herren: “Hva vil du at jeg skal gjøre?” kan du vurdere å snakke om president Thomas S. Monsons erfaring som finnes under “Ytterligere ressurser”. Klassemedlemmene kan kanskje dele sine erfaringer med å søke og følge Guds vilje.
Oppfordre til å lære hjemme
For å oppfordre klassemedlemmene til å lese Apostlenes gjerninger 10–15 i løpet av den kommende uken, kan du dele noen av de dramatiske hendelsene i disse kapitlene – en mirakuløs rømning fra fengsel, misjonærer som blir tatt for å være romerske guder, og en apostel som blir stenet og etterlatt for å dø – for så å våkne til liv igjen.
Ytterligere ressurser
“Hva vil du at jeg skal gjøre?”
En gang president Thomas S. Monson deltok på en stavskonferanse, spurte stavspresidenten ham om han ville besøke en 10 år gammel jente som het Christal Methvin, som var i ferd med å dø av kreft. Jentas familie bodde 13 mil fra der konferansen fant sted. President Monson sa følgende:
“Jeg så over listen over møter… Det var ganske enkelt ikke noe tid til overs. Så kom jeg på en alternativ løsning. Kunne vi ikke huske den lille piken i våre offentlige bønner under konferansen?
… [Under et av møtene] holdt [jeg] på å ordne mine notater og forberedte meg til å gå til talerstolen, da jeg hørte en stille stemme inni meg. Budskapet var kort og ordene kjente: ‘La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! For Guds rike hører sådanne til.’ (Markus 10:14.) Notatene ble uklare for meg. Tankene vendte seg til en liten pike som trengte en velsignelse. Avgjørelsen var tatt. Møteopplegget ble forandret.
… [Hjemme hos familien Methvin] så [jeg] ned på barnet som var for sykt til å reise seg, ja, nesten for dårlig til å snakke. Sykdommen hadde gjort henne blind. Så sterk var ånden at jeg falt på mine knær, tok den svake hånden hennes i min og sa enkelt: ‘Christal, her er jeg.’ Hun åpnet munnen og hvisket: ‘Bror Monson, jeg visste at du ville komme’” (“Et barns tro,” Lys over Norge, apr. 1976, 10–12).
Mange år senere fortalte president Dieter F. Uchtdorf denne historien, og oppfordret oss til å “strebe etter å være blant dem som Herren kan stole på vil høre hans hvisken og svare, slik Saulus gjorde på sin vei til Damaskus: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ (“Å vente på veien til Damaskus”, Ensign eller Liahona, mai 2011, 75).