22.–28. juli

Apostlenes gjerninger 16–21

“Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet”

Før du ser på denne oversikten, bør du bønnfylt lese Apostlenes gjerninger 16–21 med klassemedlemmene i tankene. Følgende forslag kan supplere inspirasjonen du mottar fra Ånden.

Skriv ned dine tilskyndelser

Oppfordre til å dele

Vurder å be klassemedlemmene dele et skriftsted fra Apostlenes gjerninger 16–21 som minnet dem om en opplevelse de har hatt med å dele evangeliet med andre.

Undervis i læren

Apostlenes gjerninger 16–21

Som medlemmer av Kirken vitner vi om Jesus Kristus og deler hans evangelium med andre.

• Fordi Apostlenes gjerninger 16–21 beskriver to av Paulus’ misjonsreiser, kan disse kapitlene lære klassemedlemmene hvordan de kan vitne om Jesus Kristus og dele hans evangelium effektivt. For å inspirere til drøfting om dette emnet, kan du kanskje be noen medlemmer komme til klassen forberedt på å dele ny innsikt de fikk fra Apostlenes gjerninger 16–21 om å dele evangeliet med andre. For å utdype diskusjonen kan de også dele uttalelser om misjonærarbeid fra en nyere generalkonferansetale. De kan finne en selv, eller du kan foreslå et av budskapene under “Ytterligere ressurser”.

• Et fremtredende budskap i disse kapitlene er den viktige oppgaven Den hellige ånd har med hensyn til å dele evangeliet med andre. Klassemedlemmene kan for eksempel finne ut hvordan Den hellige ånd hjalp Paulus og Silas i Apostlenes gjerninger 16:6–15. De kan også lese 2 Nephi 33:1 og Lære og pakter 42:14 og dele sannheter de finner om hvor viktig det er å ha Ånden med oss når vi deler evangeliet med andre (se også uttalelsen av eldste Dallin H. Oaks under “Ytterligere ressurser”). Kanskje klassemedlemmene kan fortelle om erfaringer der Den hellige ånd veiledet deres anstrengelser for å dele evangeliet med andre. Hva er noen opplevelser vi har hatt med å dele evangeliet med noen som Herren har satt i vår vei? (se også Forkynn mitt evangelium, 3–4).

• Hvordan kan du bruke Paulus’ erfaringer til å hjelpe klassemedlemmene å ha mot når de blir tilskyndet til å bære sitt vitnesbyrd? Vurder å sammen gjennomgå beretninger fra Skriftene som beskriver Paulus som vitner, som for eksempel hans erfaringer i Makedonia (se Apostlenes gjerninger 16:19–34), i Athen (se Apostlenes gjerninger 17:16–34) og i Korint (se Apostlenes gjerninger 18:1–11). Hvilke tegn finner vi på Paulus’ mot og frimodighet? Hvilke læresetninger underviste (og forsto) Paulus som gjorde ham trygg på sitt budskap? Hvorfor er vi noen ganger redde for å dele evangeliet med andre, og hvordan kan vi overvinne denne frykten? Heltidsmisjonærene kan kanskje besøke klassen og fortelle hvordan de har fått mot til å bære vitnesbyrd. Be klassemedlemmene tenke på en måte de kan følge Paulus’ eksempel og være modigere med hensyn til å dele sitt vitnesbyrd om Kristus.

Apostlenes gjerninger 17:16–34

Vi er Guds ætt.

• På Areopagos forkynte Paulus om vår himmelske Fader for en gruppe som visste lite om Guds sanne natur. For å utforske disse læresetningene kan klassemedlemmene lese Apostlenes gjerninger 17:24–31 og skrive på tavlen sannhetene de finner om vår himmelske Fader, vårt forhold til ham og vårt forhold til hverandre. Hvilke erfaringer kan klassemedlemmene fortelle om der de har følt sannheten av Paulus’ uttalelse om at Gud “ikke er langt borte fra en eneste av oss”? (vers 27).

• Når dere gransker disse versene sammen, kan du vurdere å snakke om sannheten som fremsettes i vers 29: “Vi… er Guds ætt,” som betyr at vår himmelske Fader i bokstavelig forstand er våre ånders Far. For å gjøre dette kan du skrive på tavlen Fordi vi er Guds barn og Hvis vi ikke visste at vi er Guds barn. Be klassemedlemmene foreslå måter å fullføre disse setningene på. Hva lærer for eksempel det faktum at vi er Guds barn oss om Gud? om oss selv? om hvordan vi skulle behandle hverandre? Hvordan ville livet vårt vært annerledes om vi ikke visste om vårt sanne forhold til Gud? Dette kan føre til en drøfting om hvordan vi kan hjelpe andre å forstå at de er Guds barn. Uttalelsen av eldste Dallin H. Oaks under “Ytterligere ressurser” kan styrke denne drøftingen.

Apostlenes gjerninger 19:1–7

Dåpen må etterfølges av å motta Den hellige ånds gave.

• Apostlenes gjerninger 19 er et godt sted å understreke hvor viktig det er å bli bekreftet etter at vi blir døpt. Vurder å dele denne uttalelsen av profeten Joseph Smith: “Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord dåp ved Den hellige ånd” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith, 96). Hvordan bekrefter Paulus’ læresetninger i Apostlenes gjerninger 19:1–7 Joseph Smiths uttalelse? Klassemedlemmene kan også ha nytte av å granske “Hellige ånds gave, Den” i Veiledning til Skriftene for å lære mer om velsignelsene ved å motta Den hellige ånds gave.

Oppfordre til å lære hjemme

For å oppfordre klassemedlemmene til å lese Apostlenes gjerninger 22–28 i løpet av uken, kan du si noe sånt som: “Hvis dere fikk anledning til å fortelle statsministeren vår om evangeliet, hva ville dere si?” Fortell dem at i Apostlenes gjerninger 22–28 vil de finne ut hva Paulus sa til noen av de mektigste lederne på sin tid.

Ytterligere ressurser

Apostlenes gjerninger 16–21

Budskap om misjonærarbeid.

• Dallin H. Oaks, “La oss dele det gjengitte evangelium med andre”, Ensign eller Liahona, nov. 2016, 57–60.

• David A. Bednar, “Kom og se”, Ensign eller Liahona, nov. 2014, 107–10.

• Neil L. Andersen, “Et vitne om Gud”, Ensign eller Liahona, nov. 2016, 35–38.

• Mervyn B. Arnold, “Til unnsetning: Vi kan klare det”, Ensign eller Liahona, mai 2016, 53–55.

• S. Gifford Nielsen, “Vi må fremskynde Herrens slagplan!” Ensign eller Liahona, nov. 2013, 33–35.

Vi er alle Guds barn.

“Familien – en erklæring til verden” uttrykker evige sannheter om vårt forhold til Gud: “Alle mennesker – menn og kvinner – er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial” (Ensign eller Liahona, nov. 2010, 129).

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum talte om hvor viktig det er å se på oss selv først og fremst som Guds åndebarn:

“Vær forsiktig med hvordan du karakteriserer deg selv. Ikke karakteriser eller definer deg selv etter en midlertidig standard. Den ene egenskapen som skulle karakterisere oss, er at vi er en Guds sønn eller datter. Denne kjensgjerning overgår alle andre egenskaper, herunder rase, yrke, fysiske trekk, hedersbevisninger eller til og med religiøs tilhørighet …

Vi har vår handlefrihet, og vi kan velge å la en hvilken som helst egenskap definere oss. Men vi trenger å vite at når vi velger å definere oss eller presentere oss ved en eller annen egenskap som er midlertidig eller triviell i evig perspektiv, legger vi mindre vekt på det aller viktigste ved oss, og vi overdriver noe som er relativt uviktig. Dette kan føre oss inn på feil vei og hemme vår evige fremgang” (“Be Wise” [andakt ved Brigham Young University – Idaho, 7. nov. 2006], byui.edu).

Vi kan forbedre vår undervisning

Inviter ungdom til å delta i leksjonen. Hvis du underviser ungdom, må du huske at de ofte er i stand til å forstå det som deres jevnaldrende gjennomgår. Når en ung person bærer vitnesbyrd eller underviser i læren, kan andre ungdommer bli rørt på en måte du ikke kan gjenskape. Gi ungdommene anledninger til å undervise hverandre. (Se Undervisning på Frelserens måte, 28.)