15.–21. juli

Apostlenes gjerninger 10–15

“Guds ord hadde framgang og bredte seg stadig videre ut”

Hvis du bønnfylt studerer Apostlenes gjerninger 10–15 før du leser denne oversikten, vil det hjelpe deg å motta tilskyndelser fra Herren. Ideene nedenfor er bare forslag.

Skriv ned dine tilskyndelser

Oppfordre til å dele

Be klassemedlemmene fortelle en person som sitter i nærheten, om en misjonærerfaring fra Apostlenes gjerninger 10–15 som gjorde inntrykk på dem. Be noen av dem dele sin innsikt med hele klassen.

Undervis i læren

Apostlenes gjerninger 10; 11:1–18; 15:1–25

Vår himmelske Fader underviser oss linje på linje ved åpenbaring.

• Noen av klassemedlemmene kan ha misoppfatninger om prosessen for å motta åpenbaring. Det kan hjelpe dem å drøfte hvordan åpenbaring kom til Peter, og hvordan de kan gå videre “uten å tvile” (Apostlenes gjerninger 10:20) når åpenbaringen virker ufullstendig eller uklar. Vurder å tegne en strek på tavlen og skrive Evangeliet skal forkynnes for hedningene i den ene enden av streken. Gjennomgå Apostlenes gjerninger 10 og 11:1–18 som klasse, og legg så til punkter på linjen som viser hvordan Herren åpenbarte for Peter trinn for trinn at tiden hadde kommet for å forkynne evangeliet for hedningene. Du kan for eksempel begynne med et punkt merket “Kornelius så et syn” (Apostlenes gjerninger 10:1–6), eller du kan begynne med Frelserens befaling til sine disipler om å “gjør[e] alle folkeslag til disipler” i Matteus 28:19. Hva kan Peters opplevelse lære oss om åpenbaring? Hva kan Nephis læresetninger om åpenbaring i 2 Nephi 28:30 og eldste David A. Bednars og eldste Dallin H. Oaks’ undervisning under “Ytterligere ressurser” tilføre drøftingen?

• Hvordan kan du hjelpe klassemedlemmene å tenke nøyere gjennom hvordan de mottar åpenbaring? Du kan gjerne studere tilfeller i Skriftene der Herren underviste noen linje på linje. I tillegg til Peters opplevelse i Apostlenes gjerninger 10 kan klassemedlemmene gjennomgå det Nephi (1 Nephi 18:1–3), Alma (Alma 7:8; 16:20) og Mormon (3 Nephi 28:17, 36–40) opplevde. Hvilke andre eksempler kan klassemedlemmene komme på der noen mottok åndelig veiledning “litt nå og litt da”? (2 Nephi 28:30). Hvorfor kan Herren noen ganger velge å åpenbare ting på denne måten istedenfor å gi oss hele svaret på en gang? (se L&p 50:40; 98:12). En analogi som denne kan hjelpe: Tenk deg at noen foreslo at du skulle studere integralregning før du hadde lært algebra eller geometri. Hvordan ville du ha reagert? Hvordan angår dette Herrens mønster for å åpenbare sannheten?

• Noen ganger har medlemmer spørsmål eller betenkeligheter med hensyn til endrede retningslinjer og programmer i Kirken. Det kan hjelpe dem å drøfte hvordan åpenbaringen om å begynne å forkynne evangeliet for hedningene (se Apostlenes gjerninger 10) erstattet Herrens tidligere instruksjoner til sine disipler (se Matteus 10:1, 5–6). Hvordan kunne klassemedlemmene ha svart noen på Peters tid som var uenige i Peters rettledning fordi det var i strid med tidligere praksis? Hvordan kan åpenbaringen i Apostlenes gjerninger 10 hjelpe oss å gi akt på Herrens fortsatte åpenbaring gjennom sin profet?

• Det kan være interessant å gjennomgå rådslagningen som fant sted blant apostlene, som beskrevet i Apostlenes gjerninger 15:1–22, og brevet de skrev til de hellige (se vers 23–29). Du kan gjerne vise videoen “The Jerusalem Conference” [Konferansen i Jerusalem] (LDS.org). Hvilket spørsmål hadde disiplene? Hvordan søkte de svar? Uttalelsen av president Gordon B. Hinckley under “Ytterligere ressurser” kan kaste ytterligere lys over hvordan Herren leder sin kirke ved åpenbaring til apostler og profeter.

Apostlenes gjerninger 10:9–48

“Gud [gjør ikke] forskjell på folk.”

• Ville klassemedlemmene ha nytte av en drøfting om hva det vil si å “[ikke gjøre] forskjell på folk”? Du kan begynne med å be klassen om å lese skriftsteder som lærer oss at Gud ikke gjør forskjell på folk, for eksempel Romerne 2:1–11; 1 Nephi 17:34–40; 2 Nephi 26: 32–33; Alma 5:33; Moroni 8:12 og Lære og pakter 1:34–35. Be klassemedlemmene skrive mulige definisjoner av å “ikke gjøre forskjell på folk,” basert på det de leste, og deretter dele det de skrev. Du må kanskje hjelpe klassemedlemmene å forstå at selv om Gud ikke gjør forskjell på folk, betyr det ikke at han velsigner alle likt uavhengig av våre handlinger. Han ønsker at alle hans barn skal ta imot hans evangelium, men fylden av evangeliets velsignelser er forbeholdt dem som inngår og holder pakter med ham. Hvordan viser hendelsene og prinsippene i Apostlenes gjerninger 10:34–48 at Gud ikke gjør forskjell på folk? Hvordan kan de rettferdige bli “mottatt” og “begunstiget” av Gud selv om han ikke gjør forskjell på folk? (se Apostlenes gjerninger 10:34–35; 1 Nephi 17:35).

Apostlenes gjerninger 12:1–17

De rettferdiges bønner kan frembringe store mirakler.

• Beretningen om da Peter ble befridd fra fengslet i Apostlenes gjerninger 12:1–17, kan hjelpe klassemedlemmene å bygge opp sin tro på bønnens kraft. Kanskje et av klassemedlemmene kan komme forberedt på å dele detaljene i denne historien og sitt vitnesbyrd om bønn. Du kan også be en eller flere av menighetens eller grenens medlemmer fortelle om erfaringer der de følte eller var vitne til kraften i medlemmenes forente bønner. Dere kan også synge salmer om bønn (for eksempel “Da du styrket fra ditt leie” Salmer, nr. 58) og drøfte hva salmene lærer oss om bønnens kraft.

Oppfordre til å lære hjemme

Be klassemedlemmene tenke over grunner til at vi noen ganger unnlater å dele evangeliet med andre. Foreslå at det å studere Apostlenes gjerninger 16–21 kan hjelpe dem å overvinne hindringer som kan holde dem borte fra å dele evangeliet med andre.

Ytterligere ressurser

Apostlenes gjerninger 10–15

Motta åpenbaring linje på linje.

Eldste David A. Bednar uttalte følgende om Herrens mønster for åpenbaring: “Mange av oss har lett for å anta at vi vil motta et svar eller en tilskyndelse som følge av våre oppriktige bønner. Vi forventer også ofte at et slikt svar eller en tilskyndelse vil komme umiddelbart og alt på én gang. Med andre ord har vi en tendens til å tro at Herren vil gi oss et stort svar raskt og alt på én gang. Imidlertid antyder mønsteret som gjentatte ganger er beskrevet i Skriftene, at vi mottar ‘linje på linje og bud på bud’, eller med andre ord mange små svar over en tidsperiode. Å akseptere og forstå dette mønsteret er en viktig nøkkel til å motta inspirasjon og hjelp fra Den hellige ånd” (“Line upon Line, Precept upon Precept”, New Era, sep. 2010, 3–4).

Personlig åpenbaring kommer ofte over tid på grunn av vedvarende innsats.

Eldste Dallin H. Oaks har gitt følgende råd: “Vi skulle tenke ut saker i vårt eget sinn, bruke den tenkeevne vår Skaper har satt i oss. Deretter skulle vi be om veiledning og handle ifølge den hvis vi mottar den. Hvis vi ikke mottar veiledning, skulle vi handle etter eget beste skjønn” (“Våre sterke sider kan bli vårt fall” Lys over Norge, mai 1995, 15).

President Gordon B. Hinckley uttrykte sitt syn på tjeneste i Kirkens presiderende råd:

“Til å begynne med når saker skal drøftes, kan det være meningsforskjeller. Det er noe man må regne med. Disse mennene har forskjellig bakgrunn. De er menn som tenker selvstendig. 

… Ut av nettopp denne prosessen der menn sier sin mening, har det kommet en vurdering og sikting av idéer og begreper. Men jeg har aldri sett alvorlig strid eller personlig fiendtlighet blant mine Brødre. Jeg har derimot sett noe vakkert og bemerkelsesverdig – under Den hellige ånds innflytelse og under åpenbaringens kraft kommer det frem innbyrdes forskjellige synspunkter, som blir til fullstendig harmoni og enighet. Først da blir ting iverksatt. Jeg vitner om at dette representerer åpenbaringens ånd som blir tilkjennegitt om og om igjen når det gjelder å lede dette Herrens verk” (“Gud står ved roret”, Lys over Norge, juli 1994, 56).

Vi kan forbedre vår undervisning

Begynn med Skriftene. Før du vender deg til tilleggsressurser, skulle du flittig studere gamle og nyere skrifter. Når du ber og studerer Guds ord, vil Ånden kunne hjelpe deg å anvende det du har studert, mens du underviser (se Undervisning på Frelserens måte, 12).