Whither Thou Goest [Dit du går], av Sandy Freckleton Gagon

6.–12. juni.

Rut; 1 Samuelsbok 1–3

“Mitt hjerte fryder seg i Herren”

Det er viktig å være forberedt til å undervise, men sørg for at planene dine omfatter å gi klassemedlemmene anledninger til å fortelle hva de har lært.

Skriv ned inntrykkene dine

Oppfordre til å dele

For å oppmuntre klassemedlemmene til å fortelle hva de har lært denne uken, kan du be dem skrive på tavlen et ord eller utsagn fra Rut 1–4 eller 1 Samuelsbok 1–3 som inspirerte dem under deres personlige studium eller familiestudium. Les noen høyt, og be klassemedlemmene fortelle hvordan disse ordene og utsagnene inspirerte dem.

Undervis i læren

Rut; 1 Samuelsbok 1–2

Kristus kan vende tragedie til seier.

• Selv om klassemedlemmene dine har personlige prøvelser som er forskjellige fra Ruts og Hannas, kan de lære av hvordan disse trofaste kvinnene reagerte på savn og hjertesorg. For å hjelpe dem å gjøre dette kan du dele klassen i små grupper og be hver gruppe lese et kapittel fra Rut 1–4 eller 1 Samuelsbok 1. På tavlen kan du skrive spørsmål som disse: Hvilke prøvelser sto Rut eller Hanna overfor? Hvordan viste de tillit til Herren under sine prøvelser? Gruppene kan lete etter svar på ett eller flere av spørsmålene og fortelle hva de har funnet ut. Hva lærer disse beretningene oss om hvordan Herren kan hjelpe oss i våre prøvelser?

  

  For This Child I Prayed [Denne gutten var det jeg bad om], av Elspeth Young

• Ikke alle som ber om et barn, får et, og ikke alle hvis ektefelle dør, gifter seg på nytt. Men våre personlige utfordringer, uansett hva de er, kan være anledninger til å vende oss til Frelseren og styrke vår tro på ham. Du kan gjerne be klassemedlemmene lese Rut 2:11–12 og 1 Samuelsbok 1:9–11 og snakke om hvordan Ruts og Hannas prøvelser påvirket deres forhold til Herren. Klassemedlemmene kan også fortelle hvordan deres egen tro har blitt styrket fordi de vendte seg til Jesus Kristus i prøvelser.

  For å styrke denne drøftingen kan du be en eller flere elever komme forberedt til å dele innsikt fra ett av følgende: Søster Reyna I. Aburtos budskap “I storm og stille, Herre, bli hos meg!” (Liahona, nov. 2019, 57–60); det som står under “Gleden ved å overvinne ved hjelp av Kristus” i eldste D. Todd Christoffersons budskap “De helliges glede” (Liahona, nov. 2019, 16–17) eller president Elaine S. Daltons uttalelse i “Ytterligere ressurser”. Be klassemedlemmene fortelle hva de har lært om hvordan våre prøvelser kan være anledninger til større tro på Jesus Kristus.

1 Samuelsbok 2:18–36; 3

Vi skulle lytte til og adlyde Herrens røst.

• Det kan være noen i klassen som, i likhet med Samuel, har hørt Herrens røst, men ikke gjenkjente den som hans. Du kan gjerne be klassemedlemmene gjennomgå 1 Samuelsbok 3 for å finne ut hva Samuel gjorde som kan hjelpe oss i vår innsats for å høre og adlyde Herrens røst. Du kan også be to elever rollespille drøftingen mellom Samuel og Eli.

• Noen ganger befinner vi oss i en situasjon som Elis – vi har anledning til å hjelpe noen å gjenkjenne Herrens røst. Klassemedlemmene kan gjerne fortelle hvordan de har gjort dette for venner, familiemedlemmer eller andre. Hvilke skriftsteder eller erfaringer har vi delt for å hjelpe andre å forstå hvordan Herren kommuniserer med oss? (se for eksempel Lære og pakter 6:22–23; 8:2–3; 9:7–9).

Ytterligere ressurser

Vi er aldri alene.

President Elaine S. Dalton underviste:

“Livets reise fører oss noen ganger inn på uventede stier. Det er svinger og hindringer på veien som ingen av oss kan forutse. Men med hver av disse svingene og hindringene følger også en mulighet – muligheten til å velge vår reaksjon og vår handlingsplan. Vanskeligheter i livet kan være anledninger til å hjelpe oss å komme nærmere Frelseren og stole mer fullstendig på ham. I prosessen med å leve nær ham hver dag utvikler vi Kristus-lignende egenskaper …

I likhet med Rut og Hanna vil vi alle oppleve motgang. Vi forstår kanskje ikke alltid Herrens plan for vårt liv, men det er mitt vitnesbyrd at vi aldri er alene. Han er alltid med oss, og han lover oss: ‘Dere kan ikke med deres naturlige øyne i øyeblikket se hvilken plan deres Gud har med det som skal komme heretter, og den herlighet som skal følge etter stor trengsel’ [Lære og pakter 58:3]” (“Lessons from Ruth and Hannah” [Lærdommer av Rut og Hanna], Ensign, april 2006, 35, 37).

Se også Johannes 14:18; Alma 38:5.

Vi kan forbedre vår undervisning

Det er greit å si: “Jeg vet ikke.” Selv om du skulle gjøre ditt beste for å svare på spørsmål klassemedlemmene har, forventer ikke Herren at du skal vite alt. Når du ikke vet hvordan du skal svare på noe, må du innrømme det og bære oppriktig vitnesbyrd om det du vet. (Se 1 Nephi 11:16–17; Undervisning på Frelserens måte, 24.)