Seminar
Leksjon 130 – Utdrivelsen fra Missouri: Vi kan vende oss til Gud i våre lidelser


“Leksjon 130 – Utdrivelsen fra Missouri: Vi kan vende oss til Gud i våre lidelser” , Lære og pakter – Håndbok for Seminar-lærere (2025)

“Utdrivelsen fra Missouri”, Lære og pakter – Håndbok for Seminar-lærere

Leksjon 130: Lære og pakter 115–120

Utdrivelsen fra Missouri

Vi kan vende oss til Gud i våre lidelser

Hellige som drives ut av Missouri

Høsten og vinteren 1838–39 var en tid med ekstreme vanskeligheter for de hellige i Missouri. Da spenningen økte mellom Kirkens medlemmer og andre innbyggere i Missouri, beordret guvernør Lilburn W. Boggs at de hellige skulle drives ut av delstaten. I disse vanskelighetene vendte mange seg til Gud og fikk hans hjelp. Denne leksjonen kan hjelpe elevene å føle et større ønske om å vende seg til Gud når de står overfor vanskelige situasjoner.

Mulige læringsaktiviteter

Hvor vender du deg?

Vurder å vise følgende avsnitt og be en elev om å lese det høyt.

Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum underviste:

Eldste Joseph B. Wirthlin

Måten vi reagerer på motgang på, kan være en viktig faktor for hvor lykkelige og fremgangsrike vi kan være i livet. (Joseph B. Wirthlin, “Ta det som det kommer, og nyt det”, Liahona, nov. 2008, 26)

  • Hva er noen eksempler du kan komme på som illustrerer det som undervises i denne uttalelsen?

Be elevene tenke på vanskelige situasjoner de står overfor eller har opplevd tidligere. Be dem så tenke på hvordan de vanligvis reagerer eller har reagert på slike vanskelige situasjoner. Du kan gjerne be noen villige elever om å dele svar som ikke er for personlige med klassen.

Oppfordre elevene mens de studerer til å være oppmerksomme på Åndens tilskyndelser. Åndelige tilskyndelser kan hjelpe dem å vite hvordan Gud vil at de skal reagere i vanskelige situasjoner.

Vanskeligheter i Missouri

Forklar at i 1839 bodde omtrent 8000 til 10 000 hellige i det nordlige Missouri. Mellom januar og mars ble de fleste tvunget til å forlate sine landområder og hjem. Følgende sammendrag kan hjelpe elevene å forstå hva som førte til disse omstendighetene. Du kan vise sammendragene, eller skrive dem ut og gi noen elever i oppdrag å dele dem med klassen.

Istedenfor å bruke sammendragene, kan dere se “1838: The Year the Saints Were Driven Out of Missouri” [1838: Året da de hellige ble drevet ut av Missouri] (5:15), tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org.

5:14
  1. Fem år etter at de hellige hadde blitt drevet ut av Jackson fylke i Missouri, hadde de etablert nye lokalsamfunn i andre områder av delstaten. Mange innbyggere i Missouri ble rasende på grunn av det økende antall hellige, så vel som av erklæringer Kirkens ledere hadde fremsatt om at de hellige ville forsvare seg mot fremtidige mobber. For å gjøre situasjonen mer komplisert, begynte en liten gruppe medlemmer av Kirken å komme med trusler mot Kirkens fiender (se Saints, 1:313–15).

  2. Den økende anspentheten mellom de hellige og innbyggerne i Missouri, førte til slutt til fysiske konfrontasjoner. Hellige i noen små bosetninger ble tvunget til å flykte da deres hjem og eiendom ble ødelagt av mobber. Den 25. oktober 1838 ble tre menn blant siste dagers hellige og ett medlem av Missouris milits drept, i det som ble kjent som slaget ved Crooked River (se Saints, 323–28, 1:330–34, 335–45).

  3. Missouris guvernør Lilburn W. Boggs mottok svært overdrevne rapporter som hevdet at 50 til 60 innbyggere i Missouri hadde blitt drept i slaget. Guvernøren mottok også edfestede erklæringer fra sinte tidligere ledere i Kirken som vitnet falskt mot Joseph Smith. Den 27. oktober 1838 utstedte guvernør Boggs en ordre som erklærte: “Mormonene må behandles som fiender og må utryddes eller drives bort fra delstaten” (se Saints, 1:345–46).

  4. Etter at guvernør Boggs hadde utstedt sin ordre, ble profeten Joseph Smith og andre ledere i Kirken arrestert av medlemmer av Missouri-militsen. Mobber angrep byen Far West og andre siste dagers hellige bosetninger (se Saints, [Hellige] 1:347–58, 359–67).

    • Hvis du hadde vært medlem av Kirken på denne tiden, hvordan ville du beskrive følelser eller spørsmål du kunne ha hatt?

    • Hva kunne du ha ønsket å gjøre?

I disse vanskelige tidene viste mange hellige sin tro ved å vende seg til Gud.

utdelingsark, ikonFølgende beretning kan hjelpe elevene å se et eksempel på hvordan ett medlem av Kirken valgte å vende seg til Gud under sine lidelser. Del gjerne ut utdelingsarket med tittelen “Beretningen om Amanda Smith ved Hawn’s Mill”.

Dere kan studere denne beretningen sammen som klasse, der noen elever etter tur leser forskjellige deler av beretningen høyt. Elevene kan også studere beretningen sammen med en liten gruppe.

Beretningen om Amanda Smith ved Hawn’s Mill

Pionerjente i en åker

Den 30. oktober 1838 angrep mobber i Missouri en siste dagers hellig bosetting kjent som Hawn’s Mill. Mobben skjøt på menn og gutter som hadde søkt tilflukt i en smie for beskytte seg og forsvare sitt folk. Sytten siste dagers hellige ble drept i angrepet, og mer enn et dusin ble skadet.

Blant de skadede var seks år gamle Alma Smith. Hele hofteleddet hans var borte etter at han ble skutt. Almas mor, Amanda Barnes Smith, ble fortvilet da hun fant ham. Hun sørget også over sin mann og sin 10 år gamle sønn, som begge ble drept i angrepet.

Uten noen som kunne hjelpe henne, samlet Amanda sine gjenværende barn og ba om veiledning. “Å, min himmelske Fader,” ba hun, “Du ser min stakkars sårede gutt og vet hvor ukyndig jeg er. Å, himmelske Fader, vis meg hva jeg skal gjøre!”

Idet Amanda avsluttet bønnen, hørte hun en stemme be henne blande aske med vann. Hun brukte løsningen til å vaske Almas sår til det var rent. Deretter følte Amanda seg tilskyndet til å ta røtter fra et almetre og knuse dem til en masse. Hun la massen på Almas sår og la et linklede rundt.

“Ligg nå slik og rør deg ikke”, sa hun til sønnen sin, “så vil Herren gi deg en ny hofte.”

Almas sår forhindret Amanda og familien fra å evakuere etter angrepet. Etter hvert som ukene gikk, satte mobben en frist for når hun og andre gjenværende hellige måtte dra. Amandas frykt økte da fristen nærmet seg. Hun gjemte seg i en bunt maisstengler slik at hun kunne be høyt uten å bli hørt. Så hørte hun en røst som gjentok disse ordene:

  • Den sjel som til Jesus sin lit kun har satt,

  • jeg vil ei forlate i mørkeste natt.

  • Om ondskapens krefter imot den vil stå,

  • på grunn av min nåde den frelse skal få.

Disse ordene fra salmen “Så sikker en grunnvoll” (Salmer, nr. 42) ga Amanda en ny følelse av styrke og mot.

Ikke lenge etterpå var Amanda ute da hun hørte barna skrike inne i huset. Hun skyndte seg til huset og så Alma løpe rundt i rommet. “Jeg er frisk, mamma, jeg er frisk!” ropte han. Amanda og barna hennes forlot Hawn’s Mill kort tid etterpå.

(Sitert og oppsummert fra Saints, 1:347–50, 353–55, 378–79)

  • Hva gjorde sterkest inntrykk på deg ved denne beretningen?

  • Hva lærte eller følte du om vår himmelske Fader og Jesus Kristus mens du leste denne beretningen?

Mens elevene svarer på det forrige spørsmålet, kan du gjerne be dem dele sannheter de lærer som kan hjelpe dem i deres prøvelser. Én sannhet elevene kan identifisere, er følgende: Når vi vender oss til Gud i våre lidelser, kan vi oppleve hans veiledning, trøst og styrke.

Vurder å synge eller lytte til salmen “Så sikker en grunnvoll” (Salmer, nr. 42) sammen som klasse. Ordene som styrket Amanda Smith, finnes i vers 7.

Skriftsteder som hjelper oss å vende oss til Gud

Ta deg litt tid til å finne skriftsteder som kan styrke ditt ønske om å vende deg til Gud når du står overfor vanskeligheter. Du kan studere noen av eller alle de følgende skriftstedene eller finne andre skriftsteder.

  • Hva syntes du var meningsfylt i versene du studerte? Hvorfor?

  • Når har Gud velsignet deg eller andre du kjenner når du vendte deg til ham i en vanskelig situasjon?

Som en del av drøftingen av forrige spørsmål, kan du vurdere å dele et eksempel fra ditt eget liv.

Tenk på ditt eget liv

For å hjelpe elevene å reflektere over hva de har lært og følt, kan du be dem svare på minst ett av følgende spørsmål i studiedagbøkene sine.

  • Hva har du lært eller følt i dag som kan styrke deg neste gang du står overfor en vanskelig situasjon?

  • Hva har du følt deg tilskyndet til å gjøre mens du har studert i dag?

Vurder å be noen få frivillige elever dele det de skrev. Bær vitnesbyrd om sannhetene dere har drøftet, og oppfordre elevene til å følge eventuelle tilskyndelser de kan ha mottatt.