I august 1840 underviste Joseph Smith læren om dåp for de døde for første gang. Kirkens medlemmer frydet seg over muligheten til å utføre frelsende ordinanser for sine avdøde slektninger. Joseph Smith skrev brev til de hellige for å instruere dem om ordinansen med dåp for de døde. Denne leksjonen kan hjelpe elevene å føle vår himmelske Faders kjærlighet til dem, tilkjennegitt gjennom tempelordinanser.
Mulige læringsaktiviteter
En situasjonsbeskrivelse
Under en samtale med misjonærene lærte Anna om behovet for å følge Frelserens eksempel og bli døpt (se Matteus 3:13–17; Johannes 3:5; 2 Nephi 31:4–11). Hun ønsket oppriktig å motta dåp, men hun ble også bekymret for sin avdøde søster. Anna spurte misjonærene: “Hva med min søster, som døde før hun kunne bli døpt?”
Hvilke følelser har du når du overveier elementer av Frelserens lære, som du ville dele?
Vår himmelske Faders plan
Herren åpenbarte gradvis læren om dåp for de døde for Joseph Smith. I august 1840 forkynte Joseph Smith ved begravelsen til Seymour Brunson. Under prekenen så han på Jane Neyman, en enke hvis sønn hadde dødd før han ble døpt. Joseph henviste til 1 Korinter 15:29 og forkynte at Guds plan gjorde det mulig for en levende person å la seg døpe som stedfortreder for en som var død. Senere ble Jane døpt for sin sønn Cyrus. Dette var den første dåpen for de døde som ble utført i denne evangelieutdelingen (se Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days, [Hellige: Den historiske skildringen om Jesu Kristi Kirke i de siste dager] bind 1, The Standard of Truth, 1815–1846 [Sannhetens banner], [2018], 421–22).
Herren åpenbarte senere at dåp for de døde skulle utføres i tempelet (se Lære og pakter 124:29–32). I november 1841 begynte de hellige å la seg døpe for sine forfedre i det uferdige Nauvoo tempel. I september 1842 ga Joseph Smith de hellige instruksjoner om å føre en opptegnelse over disse ordinansene og andre viktige detaljer. Disse instruksjonene er nå Lære og pakter 127 og 128 (se Saints, [Hellige] 1:476–77). Joseph Smith forklarte at en skriver skulle være et vitne om ordinansen og føre nøyaktige opptegnelser som skulle nedtegnes i kirkens hovedprotokoll. Han underviste også at andre skulle være vitner om ordinansen (se Lære og pakter 128:2–4). Han forklarte deretter hvorfor det måtte gjøres i akkurat denne rekkefølgen.
Les Lære og pakter 128:5, og se etter hva dere lærer om dåp for de døde i vår himmelske Faders plan.
Hva lærer dette verset dere om vår himmelske Fader og hans plan?
Hva lærer denne sannheten deg om vår himmelske Faders egenskaper, karakter eller hensikt?
Hvordan kunne denne sannheten påvirke deg og din familie?
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum vitnet om Jesus Kristus og de dødes forløsning.
Vårt oppdrag strekker seg like langt og dypt som Guds kjærlighet, som omfatter hans barn fra alle tider og steder. Vår innsats på vegne av de døde bærer et velformulert vitnesbyrd om at Jesus Kristus er hele menneskehetens guddommelige Forløser. Hans nåde og hans løfter når ut selv til dem som ikke finner ham mens de lever. På grunn av ham skal fangene virkelig frigjøres. (D. Todd Christofferson, “De dødes forløsning og vitnesbyrdet om Jesus”, Liahona, jan. 2001, 13)
Nedtegnet på jorden og i himmelen
Etter selv å ha blitt døpt dro Anna til tempelet og ble døpt for sin søster som døde. Hun lurer på hvordan hun kan være sikker på at ordinansen er gyldig i himmelen.
Hvorfor tror du det er viktig å føre en opptegnelse over ordinanser i vår himmelske Faders plan?
Hvordan kan det å forstå disse versene påvirke din opplevelse i tempelet?
“La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade”
I sitt brev uttrykte Joseph Smith på poetisk vis sitt syn på den strålende læren om forløsning for de døde. Les Lære og pakter 128:22–23 og se etter følelsene som uttrykkes om vår himmelske Faders plan.
Hvilke ord eller uttrykk fra disse versene gjenspeiler dine følelser om vår himmelske Faders plan for sine barns frelse?
Når har du hatt noen av disse følelsene mens du har deltatt i tempelarbeid og slektshistorie?
Hva tror du det betyr at “fangene skal settes fri”? (vers 22). Hvorfor kan dette være en grunn til stor glede?