Lift Up the Hands [Løft opp hendene], av J. Kirk Richards

5

Prestedømsmyndighet og ordinanser

5.0

Innledning

Prestedømme er den myndighet Gud gir sine barn for å bringe frelse til alle. Prestedømsledere som mottar og anvender prestedømsnøkler, har prestedømsmyndighet og kan gi prestedømsmyndighet til andre. Fordi “alle andre stillinger [og] embeder i kirken utledes av dette [Det melkisedekske] prestedømme” (Lære og pakter 107:5), utføres alt som gjøres under ledelse av prestedømsnøkler, med prestedømsmyndighet.

Når en kvinne blir beskikket som misjonær, handler hun under prestedømsmyndighet for å utføre en prestedømsfunksjon. Alle med et kall som mottas fra en som innehar prestedømsnøkler, utøver prestedømsmyndighet når hun eller han utfører sine tildelte oppgaver.

Hvis du er en bærer av Det melkisedekske prestedømme, vil du få anledninger til å delta i prestedømsordinanser og velsignelser.

Bruk disse generelle retningslinjene for å utføre prestedømsordinanser og -velsignelser. Informasjonen i denne delen er sammenfattet fra kapittel 18 i Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Merk: Som forklart i følgende kapittel, må noen ordinanser godkjennes av den presiderende autoritet som har de rette nøklene.

5.1

Forrettelser i prestedømmet: Generelle retningslinjer for bærere av Det melkisedekske prestedømme

Bærere av Det melkisedekske prestedømme skulle alltid arbeide med flid for å være verdige til og veiledet av Den hellige ånd. De skulle utføre enhver ordinans og velsignelse på en verdig måte og forvisse seg om at den oppfyller følgende krav:

1. Den utføres i Jesu Kristi navn.

2. Den utføres i kraft av prestedømmet.

3. Den utføres i samsvar med nødvendige fremgangsmåter, som bruk av fastsatt ordlyd eller innviet olje.

4. Om nødvendig skulle den godkjennes av den presiderende autoritet som innehar de rette nøklene (vanligvis biskopen, stavspresidenten eller misjonspresidenten), i henhold til instruksjonene i dette kapittelet.

De som gir prestedømsvelsignelser, uttaler en velsignelse (“Jeg [eller vi] velsigner deg med …”), ikke en bønn (“Himmelske Fader, velsign denne personen med …”).

Når mange menn medvirker i en ordinans eller velsignelse, legger hver av dem sin høyre hånd lett på vedkommendes hode (eller under barnet som skal velsignes) og venstre hånd på skulderen til broren til venstre for seg.

Kun de som har det nødvendige prestedømme og er verdige, kan utføre en ordinans eller velsignelse. Ifølge Åndens veiledning kan biskoper og stavspresidenter invitere prestedømsbærere som ikke er fullt ut tempelverdige til å utføre eller delta i noen ordinanser og velsignelser (se Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 18.3, ChurchofJesusChrist.org).

Det frarådes å invitere et stort antall familiemedlemmer, venner og ledere til å assistere ved en ordinans eller velsignelse, fordi det kan virke underlig for noen. En for stor gruppe kan også gjøre det fysisk vanskelig å utføre ordinansen.

5.2

Dåp

Under ledelse av den presiderende autoritet kan en verdig prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme utføre dåpens ordinans. For å gjøre det, skulle han følge de tilhørende trinnene:

1. Han står i vannet sammen med den som skal døpes.

2. Han holder vedkommendes høyre håndledd med venstre hånd (av bekvemmelighets- og sikkerhetshensyn). Personen som blir døpt, holder prestedømsbærerens venstre håndledd med venstre hånd.

3. Han løfter høyre hånd opp i rett vinkel.

4. Han uttaler vedkommendes fulle navn og sier: “Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn. Amen” (Lære og pakter 20:73).

5. Han lar vedkommende holde for nesen med høyre hånd (av bekvemmelighetshensyn). Prestedømsbæreren legger sin høyre hånd høyt oppe på personens rygg og senker vedkommende helt under vannet, også klærne.

6. Han hjelper vedkommende opp av vannet.

Som beskrevet i Generell håndbok, 18.7.6, påser to vitner at hver dåp utføres på riktig måte. Dåpen må gjentas hvis ordene ikke uttales nøyaktig slik de står i Lære og pakter 20:73. Dåpen må også gjentas hvis en del av personens kropp eller klær ikke går helt under vannet.

5.3

Bekreftelse

En eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme kan delta i bekreftelsen. De legger hendene lett på personens hode. Den som utfører ordinansen, gjør så følgende:

1. Han uttaler vedkommendes fulle navn.

2. Han erklærer at ordinansen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Han bekrefter vedkommende som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

4. Han bruker ordene “Motta Den hellige ånd” (ikke “motta Den hellige ånds gave”).

5. Han gir en velsignelse slik Ånden tilskynder.

6. Han avslutter i Jesu Kristi navn.

5.4

Innvielse av olje

En eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme må innvie olivenolje før den brukes til å salve syke eller dem som lider av andre plager. Ingen annen olje kan brukes. For å innvie olje følger en prestedømsbærer disse trinnene:

1. Han holder en åpen beholder med olivenolje i hånden.

2. Han henvender seg til vår himmelske Fader.

3. Han sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

4. Han innvier oljen (ikke beholderen) og beskikker den til salving og velsignelse av syke og lidende.

5. Han avslutter i Jesu Kristi navn.

5.5

Salving av syke og lidende

Jesus ga sine apostler prestedømsmyndighet “til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder” (Markus 3:15). Bærere av Det melkisedekske prestedømme har samme myndighet. Bruk denne gaven passende og så ofte som nødvendig.

Kun bærere av Det melkisedekske prestedømme kan salve syke og lidende. Normalt salver to eller flere prestedømsbærere syke sammen, men man kan utføre både salving og besegling av velsignelsen alene om nødvendig.

Hvis man ikke har innviet olje, kan man gi en velsignelse i kraft av prestedømmet uten å salve.

En verdig ektemann eller far som har Det melkisedekske prestedømme, skulle vanligvis salve syke medlemmer av sin familie.

Prestedømsbærere skulle salve syke på anmodning fra den syke eller fra dem som står vedkommende svært nær, slik at velsignelsen vil være i overensstemmelse med deres tro. Bærere av Det melkisedekske prestedømme som besøker sykehus, skulle ikke anmode om anledninger til å salve syke.

Hvis en person ber om mer enn én velsignelse for samme sykdom, trenger ikke prestedømsbæreren å salve med olje etter den første velsignelsen. I stedet gir han en velsignelse ved håndspåleggelse og med prestedømmets myndighet.

Salving av syke er en todelt ordinans: (1) salving med innviet olje og (2) besegling av salvelsen.

Salving med innviet olje

Salving med olje utføres av én bærer av Det melkisedekske prestedømme.

1. Han påfører en dråpe innviet olje på personens hode.

2. Han legger hendene lett på vedkommendes hode og uttaler hans eller hennes fulle navn.

3. Han sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

4. Han sier at han salver med olje som er innviet for å salve og velsigne syke og lidende.

5. Han avslutter i Jesu Kristi navn.

Besegling av salvelsen

Vanligvis legger to eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme sine hender lett på personens hode for å besegle salvelsen. Én bærer av Det melkisedekske prestedømme kan imidlertid gjøre dette alene om nødvendig. Når salvelsen besegles, gjør bæreren av Det melkisedekske prestedømme følgende:

1. Han uttaler personens fulle navn.

2. Han sier at han besegler salvelsen med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Han gir en velsignelse etter Åndens tilskyndelse.

4. Han avslutter i Jesu Kristi navn.

5.6

Velsignelser til trøst og råd

Bærere av Det melkisedekske prestedømme kan gi velsignelser til trøst og råd til andre som ber om dem. For slike velsignelser legger en eller flere prestedømsbærere lett hendene på personens hode. Deretter gjør prestedømsbæreren som gir velsignelsen, følgende:

1. Han uttaler personens fulle navn.

2. Han sier at velsignelsen blir utført med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Han gir en velsignelse etter Åndens tilskyndelse.

4. Han avslutter i Jesu Kristi navn.

Misjonærer som gir velsignelser til medlemmer, skulle rapportere velsignelsen til medlemmets biskop direkte eller gjennom eldstenes quorumspresident eller menighetens misjonsleder, som deretter vil fortelle det til biskopen.