Road to Emmaus[Veien til Emmaus], av J. Kirk Richards

6

Ved fullføring av misjonen din

6.0

Innledning

Forbered deg nå til å fortsette å leve ditt liv som en Kristi disippel og som et trofast medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige når du blir avløst. Selv om din tjenestemisjon er over, vil du fortsette å utføre din livsmisjon.

6.1

Hold kontakten

Fortsett å kommunisere med dem du har betjent og arbeidet sammen med på misjonen, også dine tjenestemisjonsledere. Støtt og styrk dem gjennom dine ord og ditt eksempel. Vær med på feiringen av viktige begivenheter i deres liv.

6.2

Avslutning av misjonen

Fordi du fortsatt er en misjonær inntil du har blitt avløst av din stavspresident, forventes det at du følger alle misjonærnormer frem til da.

6.3

Tjeneste og utvikling etter misjonen

Fortsett å etterleve evangeliets normer når du har avsluttet misjonen din. Sørg for at du:

• Ber og studerer evangeliet daglig.

• Er tilstede og deltar i din lokale menighet eller menighet for unge enslige voksne.

• Søker anledninger til å utføre tjeneste i tempelet.

• Fortsetter å søke anledninger til å tjene andre.

• Deltar på Institutt eller andre kurs i religionsundervisning.

• Søker utdannelse, opplæring og arbeidsmuligheter.

Lever slik at du kan oppleve den slags glede som beskrives i Mormons bok, da Alma den yngre møtte medmisjonærer senere i livet:

“Og nå skjedde det at mens Alma reiste fra Gideons land sydover til Mantis land, se, da møtte han til sin forbauselse Mosiahs sønner som var på vei til Zarahemlas land …

Derfor frydet Alma seg svært meget over å se sine brødre, og det som gjorde ham enda mer glad, var at de fremdeles var hans brødre i Herren. Ja, og de hadde vokst seg sterke i kunnskap om sannheten, for de var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord.

Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og når de underviste, underviste de med kraft og myndighet fra Gud” (Alma 17:1–3).