2 Korinter 1; 4
“Trøstet av Gud”
Vi opplever alle hjertesorg og bedrøvelse, tilbakeslag og hindringer, ubehag og sykdom. Da folket i Korint opplevde vanskeligheter, skrev Paulus til Kirkens medlemmer der for å gi fortsatt støtte og råd. Han vitnet om den trøst og fred som er tilgjengelig for dem gjennom vår himmelske Fader og Jesus Kristus (se 2 Korinter 1:3–4). Denne leksjonen kan hjelpe deg å forstå noen av måtene Gud trøster sine barn på og finne ut hvordan du kan dele hans trøst med andre.
Mulige læringsaktiviteter
Hva bringer deg trøst?
-
Hva eller hvem vender du deg til for å få trøst i vanskelige tider?
-
Hva eller hvem gir deg størst trøst? Hvorfor?
Lag en liste over nåværende eller fremtidige livssituasjoner som du kanskje trenger hjelp og trøst for å komme gjennom.
Grunn på følgende spørsmål:
-
Hvorfor kan du stole på at vår himmelske Fader og Jesus Kristus vil trøste deg gjennom Den hellige ånds gave i denne perioden?
-
Hvor godt føler du at du gjenkjenner og mottar den trøst som vår himmelske Fader og Jesus Kristus gir gjennom Den hellige ånd?
-
Hvordan kan du være i stand til å dele den trøst de gir med andre?
Søk etter svar på de tidligere spørsmålene mens du studerer denne leksjonen.
Paulus ønsket å trøste de hellige i Korint i deres prøvelser
Mens han var i Makedonia, fikk Paulus beskjed fra en disippel ved navn Titus om at hans tidligere brev hadde blitt godt mottatt av de hellige i Korint (se 2 Korinter 2:13 ; 7:5). Paulus fikk også vite om disse helliges vedvarende utfordringer og skrev et nytt brev (2 Korinter) for å trøste dem og behandle deres problemer.
-
Hva husker du om Korint og de helliges vanskeligheter der?
Les 2 Korinter 1:1–4 , og legg merke til hvordan Paulus innledet sitt andre brev til de hellige i Korint.
-
Hva merket du deg i Paulus’ innledning til de hellige?
-
Hvilke navn eller titler brukte Paulus på vår himmelske Fader som vekket din oppmerksomhet?
-
Hva lærer disse navnene eller titlene deg om vår himmelske Fader?
-
Hvilken sannhet underviste Paulus i vers 4 ?
Motta trøst fra vår himmelske Fader og hjelpe andre med å motta den
Du kan ha identifisert en sannhet fra vers 4 som følgende: Når vi mottar vår himmelske Faders trøst under våre prøvelser, kan vi bedre hjelpe andre med å motta den.
-
Hva tror du det vil si å “trøste dem som er i all slags trengsel”? ( vers 4).
-
Hvorfor tror du at dette forventes av Jesu Kristi disipler?
-
Når har du eller noen du kjenner, fått hjelp og trøst fra vår himmelske Fader under en prøvelse?
-
Hva lærte du eller de av den erfaringen?
-
Hva tror du at du kan gjøre for å motta mer av Guds trøst når du trenger det?
Les følgende uttalelse av president Spencer W. Kimball (1895–1985).
Gud ser oss virkelig og våker over oss. Men det er vanligvis gjennom et annet menneske han dekker våre behov. Derfor er det nødvendig at vi tjener hverandre i riket.
(Læresetninger fra Kirkens presidenter: Spencer W. Kimball [2006], 84)
Hvis tilgjengelig, kan du se videoen “Gud vil løfte oss opp” (4:58) på ChurchofJesusChrist.org. Den forteller historien om en ung kvinne ved navn Brittany som fant trøst i å tjene andre og sette sin lit til Herren istedenfor å fokusere på sin egen medisinske tilstand.
-
Hvorfor tror du vår himmelske Fader ofte bruker oss til å hjelpe andre med å føle hans kjærlighet og trøst i deres prøvelser?
Tenk på noen du kjenner, som nå opplever vanskeligheter. Overvei med bønnens hjelp hvordan du kan hjelpe dem å føle den trøst vår himmelske Fader tilbyr mens du gjør følgende:
A: Tenk på hva du har lært av 2 Korinter 1:1–4 som kan hjelpe denne personen.
B. Les to eller flere av følgende sett med vers som inneholder Paulus’ andre læresetninger til korinterne om prøvelser. Finn en setning eller et vers du føler ville være meningsfylt for personen du valgte.
C. Gjør noe nå for å hjelpe vedkommende med å føle vår himmelske Faders trøst. Vurder å be for dem slik de hellige i Korint ba for Paulus (se 2 Korinter 1:11). I tillegg kan du skrive et oppmuntrende budskap til denne personen slik Paulus gjorde til korinterne, selv om budskapet din kan være en tekstmelding, e-post eller en hilsen istedenfor et brev. (Vurder å ta med det du lærte i denne leksjonen fra 2 Korinter 1, 4 så vel som personlige erfaringer som kan være til hjelp.)
D. Legg ytterligere planer for å hjelpe vedkommende. Vår himmelske Fader kan tilskynde deg til å gjøre flere ting, som å besøke personen eller tjene vedkommende på en eller annen måte. Sørg for å skrive ned eventuelle planer du har i tankene på et sted hvor du vil bli minnet om å følge opp, som i kalenderen, på smarttelefonen eller på et ark du vil se på senere.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
2 Korinter 1:4 . Hvorfor forventer Herren at jeg skal rekke ut en hånd og trøste mennesker i nød?
Elder Gary E. Stevenson i De tolv apostlers quorum underviste følgende:
Fra det øyeblikk vi kommer opp fra dåpens vann, er vi kalt til dette arbeidet. Vi rekker ut en kjærlig hånd til andre fordi det er det vår Frelser har befalt oss å gjøre … Når våre naboer er i timelig eller åndelig nød, iler vi til for å hjelpe. Vi bærer hverandres byrder, så de kan være lette. Vi sørger med dem som sørger. Vi trøster dem som trenger trøst. Herren forventer det kjærlighetsfullt av oss. Og dagen vil komme når vi vil bli holdt ansvarlige for hvor nøye vi tar vare på hans hjord.
(Gary E. Stevenson, “Å være en hyrde for sjeler”, Ensign eller Liahona, nov. 2018, 111)
2 Korinter 4:17 . Hva mente Paulus da han omtalte våre jordiske utfordringer som “lett trengsel”?
Eldste Paul V. Johnson i De syttis presidentskap underviste:
Midt oppe i problemene er det nesten umulig å se at de kommende velsignelsene langt overgår smerten, ydmykelsen og hjertesorgen vi opplever i øyeblikket … Apostelen Paulus forkynte: “For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål” [ 2 Korinter 4:17 ]. Det er interessant at Paulus omtaler vår trengsel som “lett”. Dette kommer fra en som ble slått, steinet, led skipbrudd, ble fengslet og opplevde mange andre prøvelser. Jeg tviler på om så mange av oss vil kalle våre lidelser lette. Men sammenlignet med velsignelsene og veksten vi til slutt mottar, både i dette liv og i evigheten, er våre lidelser virkelig lette …
Iblant ønsker vi vekst uten utfordringer og å utvikle styrke uten anstrengelse. Men vekst kan ikke komme ved å ta den letteste veien. Det er lett å forstå at en idrettsutøver som unngår hard trening, aldri vil bli i verdensklasse. Vi må passe oss så vi ikke avskyr nettopp det som hjelper oss å ikle oss guddommelige egenskaper.
(Paul V. Johnson, “Mer enn seier ved ham som elsket oss”, Ensign eller Liahona, mai 2011, 79–80)