Mer enn seier ved ham som elsket oss

Av eldste Paul V. Johnson

i De sytti

Prøvelsene skal ikke bare sette oss på prøve. De er en nødvendig del av prosessen med å ikle oss guddommelige egenskaper.

Jordelivet gir oss prøver, prøvelser og motgang, og noen av livets prøver kan være ulidelige. Enten det er sykdom, svik, fristelser, tap av en av våre nærmeste, naturkatastrofer eller en annen ildprøve, er motgang en del av vår erfaring i jordelivet. Mange har undret seg over hvorfor vi må oppleve vanskelige utfordringer. Vi vet at én grunn er å prøve vår tro for å finne ut om vi vil gjøre alt Herren har befalt.¹ Heldigvis er dette jordeliv det beste miljø å møte – og bestå – disse prøvene i.²

Men prøvelsene skal ikke bare sette oss på prøve. De er en nødvendig del av prosessen med å ikle oss guddommelige egenskaper.³ Hvis vi takler disse lidelsene godt, vil de bli helliget til vårt beste.⁴

Eldste Orson F. Whitney sa: “Ingen smerte vi lider, ingen prøvelse vi opplever, er bortkastet. … Alt vi lider og alt vi utholder, spesielt når vi utholder det i tålmodighet, bygger opp vår karakter, renser vårt hjerte, utvider vår sjel og gjør oss mer følsomme og nestekjærlige. … Det er ved sorg og lidelse, slit og trengsel vi får den utdannelse som vi kom hit for å skaffe oss.”⁵

En ni år gammel gutt fikk nylig påvist en sjelden form for benkreft. Legen forklarte diagnosen og behandlingen, som innbefattet flere måneder med cellegiftbehandling og en større operasjon. Han sa at det ville bli en svært vanskelig tid for gutten og hans familie, men så tilføyde han: “Folk spør meg: ‘Vil jeg bli som før når dette er over?’ Jeg sier: ‘Nei, du vil ikke bli som før. Du vil bli mye sterkere. Du vil bli høyt respektert!’”

Iblant virker det som om våre prøvelser angriper deler av vårt liv eller vår sjel som vi synes dårligst utrustet til å takle. Ettersom personlig utvikling er det planlagte utfallet av disse utfordringene, skulle ingen bli overrasket over at prøvelsene kan være svært personlige – nesten laserstyrte mot våre bestemte behov eller svakheter. Ingen er fritatt, særlig ikke hellige som streber etter å gjøre det rette. Noen lydige hellige spør kanskje: “Hvorfor meg? Jeg prøver å være god! Hvorfor lar Herren dette skje?” Lidelsens ovn bidrar til å lutre selv de beste hellige ved å smelte bort slagget i deres liv og etterlate rent gull.⁶ Til og med svært rik malm må foredles for å fjerne urenheter. Det er ikke nok å være god. Vi ønsker å ligne Frelseren, som lærte ved å gjennomgå “smerter og lidelser og fristelser av alle slag”.⁷

Crimson Trail i Logan Canyon er et av de stedene hvor jeg liker best å gå tur. Mesteparten av stien smyger seg langs toppen av kalksteinsklipper og byr på nydelig utsikt over slukten og dalen nedenfor. Det er imidlertid ikke lett å komme seg til toppen. Stien innebærer konstant klatring, og like før man når toppen, kommer man til den bratteste delen av stien hvor utsikten over slukten er skjult av klippene selv. Den siste anstrengelsen er mer enn verdt innsatsen, for når klatreren er på toppen, er utsikten til å miste pusten av. Den eneste måten å se utsikten på, er å klatre opp.

Et mønster i Skriftene og i livet viser at de mørkeste og farligste prøvene ofte kommer rett før de mest bemerkelsesverdige begivenhetene og den største veksten. “Etter stor trengsel kommer velsignelsene.”⁸ Israels barn ble sperret av Rødehavet før det delte seg.⁹ Nephi opplevde fare, sine brødres sinne og mange mislykkede forsøk før han klarte å sikre seg messingplatene.¹⁰ Joseph Smith ble overmannet av en ond kraft som var så sterk at det virket som om han var dømt til fullstendig tilintetgjørelse. Like før han sank ned i fortvilelsen, anstrengte han seg for å påkalle Gud, og i samme stund fikk han se Faderen og Sønnen.¹¹ Undersøkere opplever ofte motgang og prøvelser når de nærmer seg dåpen. Mødre vet at rienes utfordringer kommer forut for fødselens mirakel. Gang på gang ser vi vidunderlige velsignelser i kjølvannet av store prøvelser.

Da min bestemor var rundt 19 år gammel, utviklet hun en lidelse som gjorde henne svært syk. Hun sa senere: “Jeg kunne ikke gå. Min venstre fot var helt misformet etter at jeg hadde vært sengeliggende i flere måneder. Benene var myke som svamp, og når jeg satte foten på gulvet, føltes det som et elektrisk støt.”¹² Mens hun var sengeliggende og lidelsene var som verst, fikk hun tak i og studerte brosjyrer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun omvendte seg og ble senere døpt. Ofte hjelper en bestemt utfordring oss å forberede oss på noe som er av største betydning.

Midt oppe i problemene er det nesten umulig å se at de kommende velsignelsene langt overgår smerten, ydmykelsen og hjertesorgen vi opplever i øyeblikket. “All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.”¹³ Apostelen Paulus forkynte: “For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.”¹⁴ Det er interessant at Paulus omtaler vår trengsel som “lett”. Dette kommer fra en som ble slått, steinet, led skipbrudd, ble fengslet og opplevde mange andre prøvelser.¹⁵ Jeg tviler på om så mange av oss vil kalle våre lidelser lette. Men sammenlignet med velsignelsene og veksten vi til slutt mottar, både i dette liv og i evigheten, er våre lidelser virkelig lette.

Vi oppsøker ikke prøver, prøvelser og motgang. Vår egen reise gjennom livet vil gi oss akkurat så mye som vi trenger. Mange prøvelser er bare en naturlig del av vår jordiske tilværelse, men de spiller en svært viktig rolle i vår utvikling.

Da Frelserens jordiske virke nærmet seg slutten, opplevde han alle tiders vanskeligste prøvelse – de ufattelige lidelsene i Getsemane og på Golgata. Dette kom forut for den strålende oppstandelsen og løftet om at all vår lidelse én dag vil ta slutt. Hans lidelse var en forutsetning for den tomme graven den påskemorgen og for vår fremtidige udødelighet og vårt evige liv.

Iblant ønsker vi vekst uten utfordringer og å utvikle styrke uten anstrengelse. Men vekst kan ikke komme ved å ta den letteste veien. Det er lett å forstå at en idrettsutøver som unngår hard trening, aldri vil bli i verdensklasse. Vi må passe oss så vi ikke avskyr nettopp det som hjelper oss å ikle oss guddommelige egenskaper.

Ikke én av prøvene og prøvelsene vi opplever, overgår det vi kan tåle fordi vi har tilgang til Herrens hjelp. Vi makter alt i Kristus som gjør oss sterke.¹⁶

Etter å ha vært gjennom alvorlige helseproblemer fortalte eldste Robert D. Hales følgende på generalkonferansen: “Ved noen anledninger sa jeg til Herren at jeg visselig hadde lært det som skulle til, og at det ikke var nødvendig at jeg skulle gjennomgå mer lidelse. Slike bønner så ikke ut til å være til noen nytte, for det ble gjort klart for meg at jeg skulle gjennomgå denne renselsesprosessen og prøven i Herrens tid og på Herrens egen måte. … Jeg lærte … at jeg ikke skulle overlates til meg selv når jeg skulle takle disse prøvelsene og vanskelighetene, men at skytsengler ville bistå meg. Det fantes noe nær opp til engler i form av leger, sykepleiere og fremfor alt min gode livsledsager, Mary. Og av og til, når Herren ville det, ble jeg trøstet med besøk av himmelske hærskarer som ga meg trøst og evig forsikring mens jeg led.”¹⁷

Vår himmelske Fader elsker oss, og vi vet “at den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag”.¹⁸ En dag, når vi kommer til den andre siden av sløret, ønsker vi noe mer enn at noen bare sier til oss: “Du er ferdig.” Vi ønsker at Herren skal si: “Vel gjort, du gode og tro tjener!”¹⁹

Jeg liker Paulus’ ord:

“Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? …

I alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.”²⁰

Jeg vet at Gud lever og at hans Sønn Jesus Kristus lever. Jeg vet også at med Deres hjelp kan vi vinne “mer enn seier” over de prøvelser vi møter i dette liv. Vi kan bli lik Dem. I Jesu Kristi navn. Amen.