“Godhet begynner først med meg. Glem ikke det så lett!”
Mary N. Cook
Førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap
Nestekjærlighet kan gi glede og enhet til deres hjem, klasse, menighet og skole.
For noen uker siden lærte jeg noe viktig av en Laurbær-pike som holdt tale i min menighet. Jeg ble rørt da hun tillitsfullt underviste og vitnet om Jesus Kristus. Hun avsluttet med denne uttalelsen: “Når jeg lar Jesus Kristus være det sentrale i mitt liv, blir dagen min bedre, jeg er vennligere mot mine nærmeste, og jeg fylles med glede.”
Jeg har iakttatt denne unge kvinnen på avstand de siste månedene. Hun hilser på alle med strålende øyne og et raskt smil. Jeg har sett henne fryde seg når andre unge har lykkes. To GUF-ungpiker fortalte meg nylig om denne unge kvinnens avgjørelse om å gi avkall på sin kinobillett da hun forsto at filmen ikke ville være en dydig og skjønn opplevelse.1 Hun er kjærlig, vennlig og lydig. Hun kommer fra et hjem med bare en av foreldrene, og hennes liv har ikke vært uten utfordringer, så jeg har lurt på hvordan hun klarer å være så glad og vennlig. Da denne unge kvinnen vitnet: “Når jeg lar Jesus Kristus være det sentrale i mitt liv”, fikk jeg svaret.
“Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker.” Denne vakre listen over Kristus-lignende egenskaper, som finnes i den trettende trosartikkel, vil forberede oss til templets velsignelser og evig liv.
Jeg vil gjerne konsentrere meg om bare ett av disse ordene – kjærlige. Kjærlig (eng. benevolent) er et pent ord som vi ikke hører så ofte. Ordet innebærer at man ønsker andre alt godt.2 Det er å være vennlig, velmenende og nestekjærlig. Mange av dere lærte om dette i Primær da dere lærte denne sangen utenat:
Jeg ønsker å være snill og god,
for det jeg vet er rett.
Men godhet begynner først med meg.
Glem ikke det så lett!”3
Vår Frelser lærte oss om og viste oss hvordan vi kan være kjærlige. Jesus elsket alle, og han tjente alle. Å ha Jesus Kristus som det sentrale i livet vil hjelpe oss å tilegne oss denne egenskapen. For at vi skal utvikle disse samme Kristus-lignende egenskaper, må vi lære om Frelseren og “følge hans veier”.4
Av lignelsen om den barmhjertige samaritan lærer vi at vi skal elske alle. Historien begynner i Lukas, kapittel 10, da en lovkyndig spurte Frelseren: “Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?”
Svaret: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!”
Så spurte den lovkyndige: “Hvem er min neste?” Det var et svært interessant spørsmål for en lovkyndig, for jødene hadde naboer i nord, samaritanene, som de mislikte så sterkt at når de reiste fra Jerusalem til Galilea, tok de en omvei gjennom Jordan-dalen istedenfor å reise gjennom Samaria.
Jesus besvarte den lovkyndiges spørsmål ved å fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan. Lignelsen lyder:
“En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød …
Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.
Neste dag tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.”5
Til forskjell fra den jødiske presten og levitten som gikk forbi den sårede mannen, en av deres egne, var samaritanen vennlig til tross for ulikheter. Han viste den Kristus-lignende egenskapen nestekjærlighet. Jesus lærte oss gjennom denne historien at alle er vår neste.
En rådgiver i et biskopsråd fortalte nylig noe som lærer oss hvor viktig enhver neste er. Han så utover forsamlingen og oppdaget et barn med en stor eske full av fargestifter i en mengde forskjellige kulører. Idet han betraktet de mange medlemmer av menigheten, ble han minnet om at i likhet med fargestiftene lignet de hverandre veldig, men hver person var også unik.
Han sa: “Den nyanse de tilførte menigheten og verden, var helt deres egen… De hadde sine personlige sterke og svake sider, sin personlige lengsel, sine private drømmer. Men samlet ble de et fargehjul av åndelig enhet …
Enhet er en åndelig egenskap. Den er den gode følelsen av fred og formål ved å tilhøre en familie… Det er å ønske det beste for andre like sterkt som man ønsker det for seg selv… Det er å vite at ingen går inn for å skade deg. [Det betyr at du aldri vil være ensom.]”6
Vi utvikler denne enhet og deler våre unike nyanser gjennom nestekjærlighet: den enkeltes gode gjerninger.
Har dere noen gang følt dere ensomme? Har dere lagt merke til at de som er ensomme, lever i en mørk og hvit verden? Unge kvinner, jeg har iakttatt dere når dere tilfører andres liv deres unike nyanse med deres smil, deres vennlige ord eller et oppmuntrende kort.
President Thomas S. Monson lærte oss hvordan vi skal være overfor våre jevnaldrende og alle vi møter da han sa til Kirkens unge kvinner: “Mine dyrebare unge kvinner, jeg ber dere innstendig om å ha mot til å avholde dere fra å dømme og kritisere mennesker rundt dere, og ha mot til å passe på at alle inkluderes og føler seg elsket og verdsatt.”7
Vi kan følge den barmhjertige samaritans eksempel og “forandre verden” for bare én person ved å være nestekjærlig.8 Jeg vil gjerne oppfordre hver enkelt av dere til å gjøre minst én samaritan-lignende gjerning kommende uke. Dere må kanskje se lengre enn til deres vanlige venner, eller overvinne deres sjenerthet. Dere må kanskje være modige og velge å hjelpe en som ikke behandler dere godt. Jeg lover at hvis dere vil anstrenge dere utover det som er lett å gjøre, vil dere føle dere så vel at vennlighet vil begynne å bli en del av deres hverdag. Dere vil se at nestekjærlighet kan gi glede og enhet til deres hjem, klasse, menighet og skole. “Godhet begynner først med meg. Glem ikke det så lett!”
Frelseren ikke bare elsket alle, han tjente også alle. Utvid deres godhet til å nå mange. Gamle og unge kan bli storlig velsignet ved deres gode tjeneste. President Monson har helt siden han var ung, alltid hatt en spesiell omtanke for de eldre. Han forstår verdien av en kort visitt, et raskt smil eller en håndhilsen med en som har en velbrukt, rynket hånd. Slike enkle, kjærlige handlinger lyser opp et liv som noen ganger består av lange, ensomme, grå dager. Jeg oppfordrer dere alle til å huske på deres besteforeldre og de eldre. Se dere rundt i kirken i morgen, og finn noen som kan ha glede av at dere lyser litt opp i deres liv. Det skal ikke mye til. Hils på dem ved navn, engasjer dem i en kort samtale, vær tilgjengelig for dem hvis de trenger hjelp. Kanskje dere kan åpne en dør eller tilby hjelp i huset eller hagen? Det som er en enkel oppgave for dere i ung alder, kan være et overveldende prosjekt for en eldre person. “Godhet begynner først med meg. Glem ikke det så lett!”
Noen ganger er det svært vanskelig å være kjærlig i vår egen familie. Sterke familier krever innsats. “Vær munter og glad, hjelpsom og omtenksom overfor andre. Mange av de problemer som oppstår i hjemmet, skyldes at familiemedlemmer snakker og opptrer egoistisk eller uvennlig. Vær opptatt av andre familiemedlemmers behov. Søk å være en fredsstifter fremfor å erte, slåss og krangle.”9 “Godhet begynner først med meg. Glem ikke det så lett!”
Jesus elsket barna, tok dem i sine armer og velsignet dem.10 I likhet med Frelseren kan dere velsigne alle barn med deres godhet, ikke bare dem som er i deres hjem.
Dere vet kanskje ikke hvilken virkning deres liv og eksempel kan ha på et lite barn. Jeg fikk nylig et kort fra en venninne som driver en barnehage ved en lokal videregående skole. På denne skolen går flere unge menn og unge kvinner som er medlemmer av Kirken. Hun fortalte meg følgende: “Når jeg går gjennom gangene med de små barna, er det fint å se hvor mange skap som har bilder av Jesus eller av templer festet på innsiden av dørene. Et av barna så et bilde av Jesus på innsiden av en [ung kvinnes] åpne skapdør og sa: ’Se, Jesus er på skolen vår!’ Eleven ble rørt til tårer da hun bøyde seg ned og ga barnet en klem. Jeg takket den unge kvinnen for det gode eksempel hun var for andre. Det er oppløftende å vite at det er så mange unge som prøver å stå frem for sannhet og rettferdighet og å gjøre sin del for å innby Ånden til sitt liv, selv om det til tider er vanskelig med alt som bråker og som er grelt i verden rundt dem. Vi har noen fantastiske unge i Kirken.”
Jeg kunne ikke vært mer enig! Unge kvinner, dere forandrer verden ved å la Jesus Kristus være det sentrale i deres liv, og dere “blir det han ønsker dere skal være”.11
Takk for deres nestekjærlighet, for at dere inkluderer dem som er annerledes; for deres vennlighet overfor deres jevnaldrende, de eldre, deres familie og småbarn; for at dere er gode medmennesker for dem som er ensomme og dem som har problemer og sorg. Ved deres nestekjærlighet viser dere andre Frelserens lys.12 Takk for at dere husker at “godhet begynner først med meg”.
Jeg vet at president Thomas S. Monson er Guds profet, og hans liv har vært et eksempel på nestekjærlighet som vi kan lære av. Følg vår profet. Lær av hans eksempel, og lytt til hans ord. Jeg tror på Jesu Kristi evangelium, og jeg vet at prestedømmet er gjengitt til jorden gjennom Joseph Smith.
Jeg vet at vår Frelser lever og elsker oss alle. Han har gitt sitt liv for alle. Jeg ber om at vi vil ha Jesus Kristus som det sentrale i vårt liv og følge hans vei ved å elske og tjene hverandre.13 Da vet jeg at vi kan gjøre verden til et bedre sted fordi “vi tror at vi må være kjærlige”.14Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.