Verden må forberedes for det annet komme
Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Deres misjon vil være en hellig anledning til å bringe andre til Kristus og forberede Frelserens annet komme.
Jeg vil i kveld henvende meg spesielt til 12- til 25-åringer som bærer Guds prestedømme. Vi tenker mye på dere, og vi ber for dere. Jeg fortalte en gang historien om vårt fire år gamle barnebarn som ga sin lillebror en kraftig dytt. Etter å ha trøstet det gråtende barnet, snudde min hustru Kathy seg til fireåringen og spurte ettertenksomt: “Hvorfor dyttet du lillebroren din?” Han så på bestemoren og svarte: “Mormor, jeg er lei for det. Jeg har mistet VDR-ringen min, og jeg kan ikke velge det rette.” Vi vet at dere anstrenger dere for alltid å velge det rette. Vi er så inderlig glad i dere.
Har dere noen gang tenkt på hvorfor dere ble sendt til jorden akkurat nå? Dere ble ikke født på Adam og Evas tid, under faraoenes styre i Egypt eller under Ming-dynastiet. Dere har kommet til jorden nå, 20 århundrer etter Kristi første komme. Guds prestedømme er gjengitt til jorden, og Herren har utrakt sin hånd for å forberede verden på sin strålende tilbakekomst. Dette er en tid med store muligheter og viktige ansvarsoppgaver. Dette er deres tid.
Deres dåp var en erklæring om deres tro på Jesus Kristus. Deres ordinasjon til prestedømmet har medført at dere har utviklet talenter og åndelig kapasitet. En av deres viktige ansvarsoppgaver er å hjelpe til med å forberede verden på Frelserens annet komme.
Herren har utnevnt en profet, president Thomas S. Monson, til å lede sitt prestedømmes arbeid. Til dere har president Monson sagt: “Herren trenger misjonærer.”1 “Enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å reise på misjon. Misjonærtjeneste er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av [dere] som er gitt så mye.”2
Misjonærtjeneste krever offer. Det vil alltid være noe dere må forlate når dere tar imot profetens kall til å tjene.
De som følger med på rugby, vet at New Zealand All Blacks, et navn de har fått på grunn av fargen på drakten, er tidenes mest berømte rugbylag.3 Å bli utvalgt til All Blacks på New Zealand kan sammenlignes med å spille for et amerikansk fotball-lag i Super Bowl eller delta på et lag i fotball-VM.
I 1961 var Sidney Going, en 18 år gammel bærer av Det aronske prestedømme, iferd med å bli rugbystjerne på New Zealand. På grunn av hans enestående ferdigheter trodde mange at han ville få plass på landslaget All Blacks i det kommende året.
19 år gammel, på dette avgjørende stadiet av sin lovende rugbykarriere, erklærte imidlertid Sid at han ville ta pause fra rugby for å reise på misjon. Noen sa han var gal. Andre kalte ham tåpelig.4 De hevdet at han kanskje aldri ville få denne muligheten i rugby igjen.
Sid tenkte imidlertid ikke på det han forlot, men på mulighetene og ansvaret som lå foran ham. Det var hans prestedømsplikt å ofre to år av sitt liv for å forkynne om vår Herre Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Ingenting – ikke engang muligheten til å spille på landslaget med den anerkjennelse det ville gi – kunne avlede ham fra denne plikten.5
Han ble kalt av en Guds profet til å virke i Vest-Canada misjon. For 48 år siden denne måneden forlot 19 år gamle eldste Sidney Going New Zealand for å arbeide som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Sid fortalte meg om noe han opplevde på sin misjon. Det var kveld, og han og hans ledsager skulle hjem til sin leilighet. Men de bestemte seg for å besøke én familie til. Faren slapp dem inn. Eldste Going og ledsageren hans vitnet om Frelseren. Familien tok imot en Mormons bok. Faren leste hele natten. I løpet av en og en halv uke leste han hele Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Noen få uker senere ble familien døpt.6
En misjon istedenfor en plass på New Zealands All Blacks-lag? Sid svarte: “Velsignelsen av å [bringe andre] til evangeliet mer enn oppveier hva som helst [man] kan måtte ofre.”7
Dere lurer sikkert på hva som skjedde med Sid Going etter hans misjon. I hovedtrekk: Et evig ekteskap med sin kjæreste Colleen, fem flotte barn og en generasjon med barnebarn. Hele livet har han satt sin lit til sin Fader i himmelen, holdt budene og tjent andre.
Og rugby? Etter sin misjon ble Sid Going en av de største halfback-spillere i All Blacks historie. Han spilte i 11 sesonger, mange av disse som lagets kaptein.8
Hvor god var Sid Going? Han var så god at trenings- og kampkalenderne ble endret fordi han ikke ville spille på søndag.9 Sid var så god at dronningen av England takket ham for hans bidrag til rugby.10 Han var så god at det ble skrevet en bok om ham med tittelen Super Sid.
Hva om disse utmerkelsene ikke hadde kommet etter Sids misjon? Et av de store miraklene ved misjonærtjeneste i denne kirken er at Sid Going og tusener med ham ikke har spurt: “Hva vil misjonen gi meg?” men isteden: “Hva kan jeg gi?”
Deres misjon vil være en hellig anledning til å bringe andre til Kristus og forberede Frelserens annet komme.
Herren har lenge talt om de nødvendige forberedelsene for hans annet komme. Til Enok erklærte han: “Rettferdighet vil jeg sende ned fra himmelen, og sannhet vil jeg bringe frem fra jorden … og jeg vil la rettferdighet og sannhet fare frem over jorden likesom en flom for å samle mine utvalgte fra jordens fire hjørner.”11 Profeten Daniel profeterte at i de siste dager ville evangeliet rulle frem til jordens ender som en “stein [som blir] revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender”. 12 Nephi sa at Kirken i de siste dager ville være liten i antall, men utbredt over hele jorden.13 Herren erklærte i denne evangelieutdeling: “Dere er kalt til å gjennomføre innsamlingen av mine utvalgte.”14 Mine unge brødre, deres misjon er en stor mulighet og et stort ansvar knyttet til denne lovede innsamling og deres evige fremtid.
Siden begynnelsen av gjenopprettelsen har Brødrene tatt befalingen om å forkynne evangeliet på største alvor. I 1837, bare syv år etter at Kirken ble organisert, i en tid med fattigdom og forfølgelse, ble misjonærer sendt for å forkynne evangeliet i England. I løpet av noen få år var det misjonærer som forkynte på forskjellige steder som Østerrike, Fransk Polynesia, India, Barbados, Chile og Kina.15
Herren har velsignet dette verk, og Kirken blir opprettet over hele verden. Dette møtet blir oversatt til 92 språk. Vi er takknemlige for de 52 225 heltidsmisjonærene som virker i over 150 land.16 Solen går aldri ned over rettferdige misjonærer som vitner om Frelseren. Tenk på den åndelige kraft disse 52 000 misjonærene utgjør, begavet med Herrens ånd, idet de frimodig forkynner at det ikke finnes “noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn … Kristi navn”.17 Vi takker de titusener av hjemvendte misjonærer som har gitt, og fremdeles gir sitt aller beste. Verden blir forberedt for Frelserens annet komme i stor grad på grunn av Herrens arbeid gjennom hans misjonærer.
Misjonærtjeneste er et åndelig arbeid. Verdighet og forberedelse er helt avgjørende. President Monson har sagt: “Unge menn, jeg oppfordrer dere til å forberede dere til misjonærtjeneste. Hold dere rene og verdige til å representere Herren.”18 I årene før deres misjon må dere huske på den hellige oppgaven som ligger foran dere. Deres handlinger før deres misjon vil ha stor innvirkning på den prestedømskraft dere bringer med dere til misjonen. Forbered dere godt.
President Monson sa at “enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å reise på misjon”.19 Det hender at helse eller andre ting gjør noen ute av stand til å tjene. Dere vil vite om dere kan reise ut når dere snakker med deres foreldre og deres biskop. Hvis dette skulle gjelde dere, må dere ikke føle dere mindre betydningsfulle i de edle oppdrag som ligger foran dere. Herren er meget raus mot dem som elsker ham, og han vil åpne andre dører for dere.
Noen lurer kanskje på om de er for gamle til å reise ut. En venn av meg fra Kina fant Kirken i Kambodsja da han var i midten av 20-årene. Han lurte på om han fremdeles skulle vurdere en misjon. Etter bønn og samtaler med sin biskop ble han kalt og utførte en hederlig misjon i New York City. Hvis alderen bekymrer dere, så be og snakk med biskopen. Han vil veilede dere.
50 prosent av alle misjonærer virker i sitt eget hjemland. Det er slik det bør være. Herren har lovet at “enhver skal høre evangeliets fylde i sitt eget tungemål og på sitt eget språk”.20 Dere vil bli kalt ved profeti og virke der det er størst behov for dere.
Jeg elsker å møte misjonærer over hele verden. Vet dere hvem jeg nylig møtte under et besøk til Australia Sydney misjon? Eldste Sidney Going – rugbylegenden fra New Zealand. Som 67-åring er han nå igjen misjonær, men denne gangen med en ledsager han selv har valgt, søster Colleen Going. Han fortalte meg om en familie de underviste. Foreldrene var medlemmer, men hadde vært mindre aktiv i Kirken i mange år. Eldste og søster Going bidro til å vekke familiens tro på nytt. Eldste Going fortalte meg om den kraft han følte da han sto ved døpefonten ved siden av faren i familien, mens den eldste sønnen, som nå hadde prestedømmet, døpte sin yngre bror og søster. Han uttrykte sin glede over å se en forenet familie gå sammen på veien til evig liv.21
Det første presidentskap har uttalt til dere:
“Dere er utvalgte ånder som har kommet hit i denne tiden da ansvarsoppgavene og anledningene, så vel som fristelsene, er aller størst …
“Vi ber for hver og en av dere … [at] dere kan utføre det store verk som ligger foran dere … at dere vil være verdige [og villige] til å videreføre ansvarsoppgavene med å bygge opp Guds rike og forberede verden på Frelserens annet komme.”22
Jeg er veldig glad i Harry Andersons maleri av Frelserens annet komme. Det minner meg om at han vil komme i storhet og kraft. Fantastiske begivenheter vil utspille seg på jorden og på himmelen.23
De som venter på Frelserens komme, vil “se etter [ham]”. Og han har lovet: “Jeg vil komme”! De rettferdige vil se ham “i himmelens skyer [sammen med alle de hellige engler], ikledd makt og stor herlighet”.24 “En engel [skal] blåse i sin basun, og de … hellige [fra jordens fire hjørner]”25vil “bli tatt opp for å møte ham”.26 “De hensovede”, eller verdige hellige som er døde, “skal [også] komme frem for å møte [ham].”27
Skriftstedet lyder: “Da skal Herren sette sin fot på dette fjell”28, og “[han] skal la sin røst høre, og alle jordens ender skal høre den”.29
Mine unge brødre i prestedømmet, jeg vitner om denne begivenhetens storhet og at den med sikkerhet vil finne sted. Frelseren lever. Han vil komme tilbake til jorden igjen. Enten det blir på denne eller den andre siden av sløret, vil dere og jeg fryde oss over hans komme og takke Herren for at han sendte oss til jorden på denne tid for å utføre vår hellige plikt med å forberede verden for hans tilbakekomst. I Jesu Kristi navn. Amen.