Apostlenes gjerninger 9:10–31
“For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram”
Da Herren i et syn ba Ananias om å finne og velsigne Saulus, nølte Ananias først fordi han hadde hørt “hvor meget ondt [han] hadde gjort” (Apostlenes gjerninger 9:13). Jesus Kristus hjalp Ananias å se Saulus slik han så ham. Denne leksjonen skal hjelpe deg med å se potensialet Herren ser i andre til tross for deres svakheter og tidligere feiltrinn.
Mulige læringsaktiviteter
Fanger og leoparder
En amerikansk fangevokter som prøvde å rehabilitere dem som var i fengselet hans, ble en gang fortalt: “Du burde vite at leoparder ikke forandrer flekkene sine!” (se Tomas S. Monson, “Se andre slik de kan bli”, Ensign eller Liahona, nov. 2012, 69).
-
Hva tror du denne personen forsøkte å si med denne bemerkningen?
-
Har du noensinne vært vitne til eller opplevd en lignende holdning?
Fangevokteren svarte: “Du burde vite at jeg ikke arbeider med leoparder. Jeg arbeider med menn, og menn forandrer seg hver eneste dag” (“Se andre slik de kan bli”, 69).
-
Hvorfor er det viktig å tro at folk kan forandre seg? Hva kan gjøre det vanskelig å tro på det?
I dagens leksjon skal vi sammenligne hvordan folk så på Saulus, med hvordan Frelseren så ham. Saulus hadde aggressivt forfulgt menn og kvinner som var Jesu Kristi etterfølgere. Se etter hva du kan lære av Frelseren om hvordan du ser på deg selv og andre.
Jesus Kristus besvarte Saulus’ bønner
Frelseren viste seg for Saulus da han var på vei til Damaskus for å arrestere medlemmer av Kristi kirke. Hendelsen gjorde Saulus blind. Han hverken spiste eller drakk på tre dager, og han ba Gud om hjelp (se Apostlenes gjerninger 9:1–9, 11).
Les Apostlenes gjerninger 9:10–12 , og se etter hvordan Gud valgte å besvare Saulus’ bønn.
-
Hva la du merke til i disse versene som virket viktig for deg?
-
Hvorfor tror du Gud sendte noen for å hjelpe Saulus istedenfor selv å fjerne Saulus’ blindhet?
Les Apostlenes gjerninger 9:13–15 for å finne ut hvordan Ananias og Herren hadde forskjellige syn på Saulus. (Det er viktig å innse at det Ananias hadde hørt om Saulus, var riktig [se Apostlenes gjerninger 8:3 ; 9:1–2 ].)
Lag en enkel tegning i studiedagboken din som forestiller Saulus. På den ene siden av tegningen skriver du én setning som oppsummerer hvordan Ananias og andre på Saulus’ tid kan ha sett ham. På den andre siden skriver du én setning som oppsummerer hvordan Herren så på ham.
Ananias stolte på Herrens syn på Saulus. Les Apostlenes gjerninger 9:17–20 for å se hva som så skjedde.
Du kan gjerne se videoen “Veien til Damaskus”, tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org, fra tidskode 1:55 til 5:21.
-
Hva tror du er viktig med hensyn til hvordan Jesus så på Saulus? Hvorfor?
-
Hvilke prinsipper kan vi lære om Jesus Kristus fra denne beretningen?
Jesus Kristus kan hjelpe oss å se andre gjennom hans øyne
Bruk litt tid på å tenke på hvordan du pleier å se personene du regelmessig omgås. Se gjennom listen over personer nedenfor, og bruk to ord for å beskrive ditt syn på hver av dem.
Mor eller far
En bror eller søster
En lærer
En venn
Deg selv
Andre skriftsteder og profetenes ord kan hjelpe oss med å forstå hvordan vår himmelske Fader og Frelseren ser på hver enkelt. Les 1 Samuel 16:7 , Lære og pakter 18:10–13 , og følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum.
“Kom som du er”, sier en kjærlig far til hver av oss, men han legger til: “Ikke planlegg å forbli som du er.” Vi smiler og husker at Gud er fast bestemt på å gjøre oss til mer enn vi trodde vi kunne være.
(Jeffrey R. Holland, “Sanger som synges og ikke synges”, Ensign eller Liahona, mai 2017, 51)
Basert på det du har lært, gå tilbake gjennom listen over personer og bruk nå to ord for å beskrive hver person slik vår himmelske Fader og Jesus Kristus kan se dem.
-
Hva kan du gjøre for å se mennesker mer slik vår himmelske Fader og Jesus Kristus gjør?
-
Hvorfor kan det være vanskelig konsekvent å se andre slik Frelseren ser dem?
-
Hvorfor er det verdt å prøve å se andre på denne måten?
Selv når en person har forandret seg ved å velge å følge Jesus Kristus, er det noen ganger vanskelig å tro at de virkelig har forandret seg. Noen synes det var vanskelig å tro på det da Saulus gikk fra å forfølge kristne til å bli en Jesu Kristi disippel selv.
Les Apostlenes gjerninger 9:20–22, 26–27 , og se etter folkets reaksjon på Saulus nå som han forkynte Jesu Kristi evangelium.
-
Hva la du merke til ved folkets reaksjon?
-
Hva kan du lære av Barnabas i dette eksemplet?
Skriv ned det du ønsker å gjøre eller huske som følge av ditt studium i dag. Dette kan omfatte ting du vil gjøre for bedre å se andre slik Herren ser dem.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Apostlenes gjerninger 9:15–17 . Hvordan kan det å se oss selv og andre slik vår himmelske Fader ser oss øke vår ydmykhet?
Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum delte følgende historie for å bidra til å besvare dette spørsmålet:
For noen år siden ble en flott ung mann som het Curtis, kalt til å reise på misjon. Han var den slags misjonær enhver misjonspresident ber om. Han var fokusert og arbeidet hardt. Så ble han tildelt en misjonærledsager som var umoden, sosialt klønete og ikke særlig ivrig etter å få arbeidet gjort.
En dag mens de syklet, så Curtis seg tilbake og fikk se at ledsageren hans av en eller annen grunn hadde gått av sykkelen og gikk. Stille uttrykte Curtis sin frustrasjon til Gud. For et ork det var å være belemret med en ledsager som han måtte slepe med seg for å få noe gjort. Straks etterpå fikk Curtis en sterk tilskyndelse, som om Gud sa til ham: “Curtis, sammenlignet med meg er ikke dere to så veldig forskjellige.”
(Dale G. Renlund, “Siste dagers hellige fortsetter å prøve”, Ensign eller Liahona, mai 2015, 58)
Apostlenes gjerninger 9:26–27 . Hvordan kan jeg hjelpe noen som ønsker å forandre seg?
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte:
La folk omvende seg. La folk vokse. Tro at folk kan forandre og forbedre seg. Er dette tro? Ja! Er dette håp? Ja! Er dette kjærlighet? Ja! Fremfor alt er det nestekjærlighet, Kristi rene kjærlighet. Hvis noe er begravd i fortiden, la det ligge der. Gå ikke stadig tilbake med ditt lille spann og din lekespade for å grave det opp, vifte rundt med det og så kaste det på noen og si: “Hei! Husker du dette?” Klask!
Vet du hva? Dette vil trolig føre til at en eller annen stygg sak blir gravd opp fra din søppelfylling med svaret: “Ja, det husker jeg. Husker du dette?” Klask!
Før eller siden kommer alle ut av dette ordskiftet skitne, sølete, ulykkelige og sårede, når vår Fader i himmelen trygler om renhet, vennlighet, lykke og helbredelse.
Å henge i fortiden og grave i tidligere feiltrinn på denne måten er ganske enkelt ikke riktig! Det er ikke Jesu Kristi evangelium.
(Jeffrey R. Holland, “Det beste har ennå ikke hendt”, Liahona, jan. 2010, 26–27)