Kapittel 3: Leksjon 2

Vår himmelske Faders frelsesplan

Folk lurer kanskje på

• Hva er hensikten med livet?

• Hvor kommer jeg fra?

• Finnes det en Gud som bryr seg om meg? Hvordan kan jeg føle at han bryr seg?

• Hvordan kan jeg tro på Gud når det skjer så mange vonde ting?

• Hvorfor er livet så vanskelig noen ganger? Hvordan kan jeg finne styrke i disse tidene?

• Hvordan kan jeg bli en bedre person?

• Hva skjer etter at jeg dør?

Jesu Kristi gjengitte evangelium hjelper oss å besvare sjelens viktige spørsmål. Gjennom evangeliet lærer vi om vår guddommelige identitet og våre evige muligheter som Guds barn. Evangeliet gir oss håp, og hjelper oss å finne fred, glede og mening. Etterlevelse av evangeliet hjelper oss å vokse og finne styrke når vi møter livets utfordringer.

Gud ønsker det beste for sine barn og ønsker å gi oss sine største velsignelser, som er udødelighet og evig liv (se Moses 1:39; Lære og pakter 14:7). Fordi han elsker oss, har han tilveiebragt en plan for at vi skal motta disse velsignelsene. I Skriftene kalles denne planen frelsesplanen, lykkens store plan og forløsningsplanen (se Alma 42:5, 8, 11, 13, 15, 16, 31).

I Guds plan gjennomfører hver enkelt av oss en reise gjennom det førjordiske liv, fødselen, jordelivet, døden og livet etter døden. Gud har sørget for det vi trenger på denne reisen, slik at vi etter døden til slutt kan vende tilbake til hans nærhet og motta en fylde av glede.

Jesus Kristus står sentralt i Guds plan. Gjennom sin forsoning og oppstandelse gjorde Jesus det mulig for hver enkelt av oss å motta udødelighet og evig liv.

Mens vi lever på jorden husker vi ikke vårt førjordiske liv. Vi forstår heller ikke fullt ut livet etter døden. Gud har imidlertid åpenbart mange sannheter om disse delene av vår evige reise. Disse sannhetene gir oss tilstrekkelig kunnskap til å forstå hensikten med livet, til å oppleve glede og å ha håpet om gode ting i fremtiden. Denne kunnskapen er en hellig skatt som kan veilede oss mens vi er på jorden.

Undervisningsforslag

Denne delen gir deg et eksempel på en oversikt som kan hjelpe deg å forberede deg til å undervise. Den inneholder også eksempler på spørsmål og innbydelser du kan bruke.

Når du forbereder deg til å undervise, skulle du med bønnens hjelp overveie den enkeltes situasjon og åndelige behov. Avgjør hva som vil være mest nyttig å undervise om. Forbered deg til å definere begreper som folk kanskje ikke forstår. Planlegg i henhold til hvor mye tid du vil ha, og husk å holde leksjonene korte.

Velg skriftsteder du kan bruke når du underviser. Delen “Doktrinær grunnvoll” i leksjonen inneholder mange nyttige skriftsteder.

Overvei hvilke spørsmål du skal stille når du underviser. Planlegg innbydelser som vil oppmuntre hver enkelt person til å handle.

Legg vekt på Guds lovede velsignelser, og bær vitnesbyrd om det du underviser.

Hva du kan undervise folk om på 15–25 minutter

Velg ett eller flere av følgende prinsipper om frelsesplanen å undervise om. Det doktrinære grunnlaget for hvert prinsipp er gitt etter denne oversikten.

Det førjordiske liv: Guds hensikt og plan for oss

• Vi er alle Guds åndebarn. Han skapte oss i sitt eget bilde.

• Vi bodde med Gud før vi ble født på jorden. Vi er medlemmer av hans familie. Han kjenner og elsker hver enkelt av oss

• Gud har tilveiebragt en plan for vår lykke og fremgang i dette liv og i evigheten.

• I vårt førjordiske liv valgte vi å følge Guds plan. Dette innebar å komme til jorden slik at vi kunne ta neste skritt i vår evige fremgang.

• Jesus Kristus står sentralt i Guds plan. Han gjør det mulig for oss å få udødelighet og evig liv.

Skapelsen

• Under Guds ledelse skapte Jesus Kristus jorden.

Adam og Evas fall

• Adam og Eva var de første av Guds åndebarn som kom til jorden. Gud skapte deres legemer og plasserte dem i Edens have.

• Adam og Eva overtrådte, ble drevet ut av hagen og ble adskilt fra Guds nærhet. Denne hendelsen kalles fallet.

• Etter fallet ble Adam og Eva dødelige. Som dødelige var de i stand til å lære, utvikle seg og få barn. De opplevde også sorg, synd og død.

• Fallet var et skritt fremover for menneskeheten. Fallet gjorde det mulig for oss å bli født på jorden og utvikle oss i vår himmelske Faders plan.

Vårt liv på jorden

• I Guds plan måtte vi komme til jorden for å motta fysiske legemer, lære og vokse.

• På jorden lærer vi å vandre ved tro. Vår himmelske Fader har imidlertid ikke overlatt oss til oss selv. Han har gitt oss mange gaver, og veileder oss for å hjelpe oss å vende tilbake til hans nærhet.

Jesu Kristi forsoning

• Hver enkelt av oss synder, og hver enkelt av oss vil dø. Fordi Gud elsker oss, sendte han sin Sønn Jesus Kristus til jorden for å forløse oss fra synd og død.

• På grunn av Jesu sonoffer kan vi bli tilgitt og renset for våre synder. Vårt hjerte kan bli forandret til det bedre når vi omvender oss. Dette gjør det mulig for oss å vende tilbake til Guds nærhet og motta en fylde av glede.

• På grunn av Jesu oppstandelse vil vi alle oppstå fra de døde. Dette betyr at den enkeltes ånd og legeme vil bli gjenforenet, og hver enkelt av oss vil leve evig i et fullkommengjort, oppstandent legeme.

• Jesus Kristus tilbyr trøst, håp og helbredelse. Hans sonoffer er det ypperste uttrykk for hans kjærlighet. Alt som er urettferdig i livet kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.

Åndeverdenen

• Når vårt fysiske legeme dør, fortsetter ånden å leve i åndeverdenen. Dette er en midlertidig tilstand med læring og forberedelse før oppstandelsen.

• Jesu Kristi evangelium undervises i åndeverdenen, og vi kan fortsette å vokse og utvikle oss.

Oppstandelsen, frelse og opphøyelse

• Etter vår tid i åndeverdenen er oppstandelsen neste skritt på vår evige reise.

• Oppstandelsen er gjenforeningen av vår ånd og vårt legeme. Vi vil alle oppstå og få et fullkommengjort fysisk legeme. Vi vil leve evig. Dette gjøres mulig ved Frelserens forsoning og oppstandelse.

Dom og herlighetsriker

• Når vi oppstår, vil Jesus Kristus være vår dommer. Med svært få unntak vil alle Guds barn motta en plass i et herlighetsrike.

• Selv om vi alle vil oppstå, vil ikke alle motta den samme evige herlighet. Jesus vil dømme oss i henhold til vår tro, våre gjerninger og vår omvendelse i jordelivet og i åndeverdenen. Vi kan vende tilbake for å bo i Guds nærhet hvis vi er trofaste.

Spørsmål du kan stille folk

Følgende spørsmål er eksempler på hva du kan spørre folk om. Disse spørsmålene kan hjelpe deg å ha meningsfylte samtaler og forstå en persons behov og perspektiv.

• Hva føler du er hensikten med livet?

• Hva gir deg glede?

• Hvilke utfordringer trenger du at Gud hjelper deg med?

• Hva har du lært av å overvinne de utfordringer du har møtt?

• Hva vet du om Jesus Kristus? Hvordan har hans liv og misjon påvirket ditt liv?

Innbydelser du kan gi

• Vil du i bønn be Gud om å hjelpe deg å vite at det vi har undervist, er sant? (Se “Undervisningsinnsikt: Bønn” i siste del av leksjon 1.)

• Vil du gå i Kirken sammen med oss denne søndagen for å lære mer om det vi har undervist?

• Vil du lese Mormons bok og be om å få vite at den er Guds ord? (Du kan gjerne foreslå bestemte kapitler eller vers.)

• Vil du følge Jesu eksempel og bli døpt? (Se “Innbydelsen til å bli døpt og bekreftet”, like før leksjon 1.)

• Kan vi avtale tid til vårt neste besøk?

Doktrinært grunnlag

Denne delen inneholder lære og skriftsteder som du kan studere for å styrke din kunnskap og ditt vitnesbyrd om evangeliet og for å hjelpe deg å undervise.

Det førjordiske liv: Guds hensikt og plan for oss

Vi er Guds barn, og vi bodde sammen med ham før vi ble født

Gud er vår ånds Far. Vi er bokstavelig talt hans barn, skapt i hans bilde. Hver av oss har en guddommelig natur som et Guds barn. Denne kunnskapen kan hjelpe oss gjennom vanskelige tider, og kan inspirere oss til å bli vårt beste.

Vi bodde sammen med Gud som hans åndebarn før vi ble født på jorden. Vi er medlemmer av hans familie.

“Det er én viktig identitet vi alle deler nå og for alltid, en som vi aldri noensinne skulle miste av syne, og en som vi skulle være takknemlige for. Det er at du er og alltid har vært en sønn eller datter av Gud med åndelige røtter i evigheten …

Å forstå denne sannheten – virkelig forstå den og villig akseptere den – er livsendrende. Det gir deg en usedvanlig identitet som ingen noensinne kan ta fra deg. Men mer enn det, skulle det gi deg en enorm følelse av at du er verdifull og en følelse av din uendelige verdi. Det gir deg en guddommelig, edel og verdig hensikt i livet” (M. Russell Ballard, “Children of Heavenly Father” [andakt ved Brigham Young University, 3. mars 2020], 2, speeches.byu.edu).

Vi valgte å komme til jorden.

Vår himmelske Fader elsker oss og ønsker at vi skal bli lik ham. Han er et opphøyet vesen med et herliggjort fysisk legeme.

I vårt førjordiske liv lærte vi at Gud har en plan for at vi skal bli lik ham. En del av hans plan var at vi skulle forlate vårt himmelske hjem og komme til jorden for å motta et fysisk legeme. Vi trengte også å få erfaring og utvikle tro i en tid borte fra Guds nærhet. Vi ville ikke huske å ha bodd sammen med Gud. Han ville imidlertid sørge for det vi trengte, slik at vi kunne vende tilbake for å bo hos ham.

Handlefrihet, eller friheten og evnen til å velge, er en viktig del av Guds plan for oss. I vårt førjordiske liv valgte hver enkelt av oss å følge Guds plan og komme til jorden slik at vi kunne ta neste skritt i vår evige fremgang. Vi forsto at mens vi var her, ville vi få mange nye muligheter til å vokse og oppleve glede. Vi forsto også at vi ville møte motstand. Vi ville oppleve fristelser, prøvelser, sorg og død.

Da vi valgte å komme til jorden, stolte vi på Guds kjærlighet og hjelp. Vi stolte på hans plan for vår frelse.

Vår himmelske Fader valgte Jesus Kristus til å forløse oss

Jesus Kristus står sentralt i Guds plan. Før vi kom til jorden, visste vi at vi ikke kunne vende tilbake til Guds nærhet på egenhånd. Vår himmelske Fader valgte Jesus Kristus, sin førstefødte Sønn, til å gjøre det mulig for oss å vende tilbake til ham og få evig liv.

Jesus takket villig ja. Han var villig til å komme til jorden og forløse oss gjennom sitt sonoffer. Hans forsoning og oppstandelse ville gjøre det mulig å oppfylle Guds hensikter med oss.

Skriftstudium

Guds barn

• Apostlenes gjerninger 17:28–29

• Hebreerne 12:9

Guds formål

• Moses 1:39

• Abraham 3:25–26.

• Johannes 17:3

Det førjordiske liv

• Lære og pakter 138:53–56

• Abraham 3:22–28

• Efeserne 1:3–4

• Job 38:4–7

• Jeremia 1:5

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Førjordiske liv”, “Forløsningsplan”

• Generell håndbok, 1.1: “Guds plan for lykke”

• Gospel Topics: “Premortality”, “Plan of Salvation”

Skapelsen

Vår himmelske Faders plan sørget for jordens skapelse, hvor hans åndebarn skulle motta fysiske legemer og få erfaring. Vårt liv på jorden er nødvendig for at vi skal utvikle oss og bli som Gud.

Under vår himmelske Faders ledelse skapte Jesus Kristus jorden og alt levende på den. Vår himmelske Fader skapte mann og kvinne i sitt eget bilde Skapelsen er et uttrykk for Guds kjærlighet og hans ønske om at vi skal få muligheten til å vokse.

Skriftstudium

• 1 Nephi 17:36

• Alma 30:44

• Lære og pakter 88:41–47

• Moses 2; 6:63

• 1 Mosebok 1:27

• Joseph Smiths oversettelse, Johannes 1:1–3.

• 2 Korinter 5:6–7

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Skape, skapelse”

• Gospel Topics: “Creation”

Adam og Evas fall

Før fallet

Adam og Eva var de første av vår himmelske Faders åndebarn som kom til jorden. Gud skapte deres fysiske legeme i sitt eget bilde og plasserte dem i Edens have. I hagen var de uskyldige, og Gud sørget for det de trengte.

Mens Adam og Eva var i hagen, befalte Gud dem å ikke spise frukten på treet til kunnskap om godt og ondt. Hvis de adlød dette budet, kunne de bli værende i hagen. De ville imidlertid ikke være i stand til å utvikle seg ved å lære av jordelivets motsetninger og utfordringer. De ville ikke kunne kjenne glede, siden de ikke kunne oppleve sorg og smerte.

Satan fristet Adam og Eva til å spise av den forbudte frukten, og de valgte å gjøre det. På grunn av dette valget ble de kastet ut av hagen og adskilt fra Guds nærhet. Denne hendelsen kalles fallet.

Etter fallet

Etter fallet ble Adam og Eva dødelige. Ikke lenger i en tilstand av uskyld, forsto og opplevde de både godt og ondt. De kunne bruke sin handlefrihet til å velge. Fordi Adam og Eva møtte motsetninger og utfordringer, var de i stand til å lære og utvikle seg. Fordi de opplevde sorg, kunne de også oppleve glede. (Se 2 Nephi 2:22–25.)

Til tross for sine vanskeligheter følte Adam og Eva at det å være dødelig var en stor velsignelse. Én velsignelse var at de kunne få barn. Dette gjorde det mulig for Guds andre åndebarn å komme til jorden og motta et fysisk legeme.

Med hensyn til fallets velsignelser frydet både Adam og Eva seg. Eva sa: “Var det ikke for vår overtredelse, ville vi aldri ha fått avkom, og ville aldri ha kjent godt og ondt og gleden ved vår forløsning og det evige liv som Gud gir til alle lydige” (Moses 5:11; se også vers 10).

Doktrinær innsikt: Fallet

Fallet var en nødvendig del av Guds plan for vår frelse. Fallet gjorde det mulig for oss å komme til jorden og utvikle oss mot å bli som Gud (se 2 Nephi 2:25).

Evas og deretter Adams beslutning om å spise av frukten og forlate Edens have var et åndelig følsomt valg. Som regel omtaler Skriftene og profeter dette valget som en overtredelse, ikke en synd (se Trosartiklene 1:2; 2 Nephi 9:6).

Noen tror feilaktig at vi alle arver skylden for Adam og Evas overtredelse (omtalt av noen som “arvesynd”). Herren åpenbarte imidlertid at han “har sonet for den opprinnelige overtredelse, derfor kan ikke foreldrenes synder legges på barnas hoder” (Moses 6:54).

Første gang du underviser om fallet, kan du forklare det veldig enkelt.

Skriftstudium

I hagen

• 2 Nephi 2

• Moses 2:26–31; 3:15–17; 4:6–12; 7:32

• 1 Mosebok 1:26–31; 2:15–17

Fallet

• 2 Nephi 2:15–16, 22–27; 9:6–10

• Alma 12:22–34

• Moses 4; 5:8–12

• 1 Mosebok 2:16–17; 3

• Lære og pakter 29:36, 39; 101:78

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Fall, Adam og Evas”, “Handlefrihet”

• Gospel Topics: “Fall of Adam and Eve”, “Agency and Accountability”

Vårt liv på jorden

Mange lurer på: “Hvorfor er jeg her på jorden?” Vårt liv på jorden er en viktig del av Guds plan for vår evige fremgang. Vår endelige hensikt er å forberede oss til å vende tilbake til Guds nærhet og motta en fylde av glede. Nedenfor finner du noen måter jordelivet forbereder oss til dette på.

Motta et fysisk legeme.

Én hensikt med å komme til jorden er å motta et fysisk legeme hvor vår ånd kan bo. Vårt legeme er Guds hellige, mirakuløse skaperverk. Med en fysisk kropp kan vi gjøre, lære og oppleve mange ting som vår ånd ikke kunne. Vi kan utvikle oss på måter som vi ikke kunne som ånder.

Fordi kroppen er dødelig, opplever vi smerte, sykdom og andre prøvelser. Disse erfaringene kan hjelpe oss å lære tålmodighet, medfølelse og andre guddommelige egenskaper. De kan være en del av vår vei til glede. Å velge det rette når det er vanskelig er ofte hvordan tro, håp og kjærlighet blir en del av vår karakter.

Lær å bruke handlefriheten klokt

En annen hensikt med jordelivet er å lære å bruke vår handlefrihet klokt – å velge det som er rett. Å lære å bruke vår handlefrihet klokt er avgjørende for å bli som Gud.

Vår himmelske Fader og Jesus Kristus lærer oss hva som er rett og gir bud for å lede oss til lykke. Satan frister oss til å gjøre det som er galt, og ønsker at vi skal være ulykkelige som han er. Vi møter motsetninger mellom godt og ondt, noe som er nødvendig for å lære å bruke vår handlefrihet (se 2 Nephi 2:11).

Når vi adlyder Gud, vokser og mottar vi hans lovede velsignelser. Når vi er ulydige, fjerner vi oss fra ham og må bære konsekvensene av synd. Selv om det noen ganger virker annerledes, fører alltid synd til sorg. Ofte er velsignelsene ved lydighet – og virkningene av synd – ikke umiddelbart tydelige eller utad synlige. Men de følger med sikkerhet, for Gud er rettferdig.

Selv når vi gjør vårt beste, synder vi alle og “står uten ære for Gud” (Romerne 3:23). Fordi han visste det, gjorde vår himmelske Fader det mulig for oss å omvende oss slik at vi kan vende tilbake til ham.

Omvendelse bringer vår Forløser Jesu Kristi kraft inn i vårt liv (se Helaman 5:11). Når vi omvender oss, blir vi renset fra synd gjennom Jesu Kristi sonoffer og Den hellige ånds gave (se 3 Nephi 27:16–20). Gjennom omvendelse opplever vi glede. Veien tilbake til vår himmelske Fader blir åpnet for oss, for han er barmhjertig. (Se “Omvendelse” i leksjon 3.)

Lære å vandre ved tro

En annen hensikt med dette livet er å oppnå erfaring som bare kan komme ved adskillelse fra vår himmelske Fader. Fordi vi ikke ser ham, må vi lære å vandre ved tro (se 2 Korinter 5:6–7).

Gud har ikke overlatt oss til oss selv på denne reisen. Han har gitt Den hellige ånd til å veilede, styrke og helliggjøre oss. Han har også sørget for Skriftene, profeter, bønn og Jesu Kristi evangelium.

Enhver del av vår erfaring på jorden – gledene og sorgene, fremgangen og tilbakeslagene – kan hjelpe oss å vokse når vi forbereder oss til å vende tilbake til Gud.

Skriftstudium

En tid til å vokse og utvikle seg

• 2 Nephi 2:21; 9:27

• Mosiah 3:19

• Alma 12:21–24; 34:31–35; 42:2–10

• Abraham 3:25–26.

Valg

• 2 Nephi 2:26–29

• Josva 24:15

Godt og ondt

• Moroni 7:12–19

Synd

• Helaman 5:11

• Romerne 3:23

• 1 Johannes 1:8–10

Vi må være rene for å kunne være sammen med Gud

• 3 Nephi 27:19

• Moses 6:57

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Dødelig, dødelighet”, “Motgang”

• Gospel Topics: “Mortality”, “Adversity”

Jesu Kristi forsoning

På grunn av Adam og Evas fall er vi alle underlagt synd og død. Vi kan ikke overvinne virkningene av synd og død selv. I vår himmelske Faders frelsesplan sørget han for en måte å overvinne virkningene av fallet på, slik at vi kan vende tilbake til ham. Før verden ble skapt, valgte han Jesus Kristus til å være vår Frelser og Forløser.

Bare Jesus Kristus kan forløse oss fra synd og død. Han er bokstavelig talt Guds Sønn. Han levde et syndfritt liv, fullstendig lydig mot sin Fader. Han var forberedt og villig til å gjøre vår himmelske Faders vilje.

Frelserens forsoning omfattet hans lidelse i Getsemane, hans lidelse og død på korset og hans oppstandelse. Han led ufattelig – så mye at han blødde fra hver pore (se Lære og pakter 19:18).

Jesu Kristi forsoning er den største begivenhet i hele menneskehetens historie. Gjennom sitt sonoffer iverksatte Jesus Faderens plan. Vi ville vært hjelpeløse uten Jesu Kristi forsoning fordi vi ikke kan frelse oss selv fra synd og død (se Alma 22:12–15).

Vår Frelsers offer var et ypperlig uttrykk for kjærlighet til hans Fader og til oss. Kristi kjærlighets “bredde og lengde, høyde og dybde” overgår vår forstand (se Efeserne 3:18; se også vers 19).

Jesus Kristus overvant døden for alle

Da Jesus Kristus døde på korset, ble hans ånd adskilt fra hans legeme. Den tredje dag ble hans ånd og hans legeme forenet igjen for aldri mer å bli adskilt. Han viste seg for mange og viste dem at han hadde et udødelig legeme av kjøtt og ben. Denne gjenforeningen av ånd og legeme kalles oppstandelsen.

Som dødelige vil hver enkelt av oss dø. Men fordi Jesus seiret over døden, vil alle som er født på jorden oppstå. Oppstandelsen er en guddommelig gave til alle, gitt gjennom Frelserens barmhjertighet og forløsende nåde. Alles ånd og legeme vil bli gjenforenet, og hver enkelt av oss vil leve evig i et fullkommengjort, oppstandent legeme. Hadde det ikke vært for Jesus Kristus, ville døden gjøre slutt på alt håp om en fremtidig tilværelse hos vår himmelske Fader (se 2 Nephi 9:8–12).

Jesus gjør det mulig for oss å bli renset for våre synder

For å forstå håpet vi kan motta gjennom Kristus, må vi forstå rettferdighetens lov. Dette er den uforanderlige lov som medfører konsekvenser for våre handlinger. Lydighet mot Gud gir positive konsekvenser, og ulydighet gir negative. (Se Alma 42:14–18.) Når vi synder, blir vi åndelig urene, og intet urent kan bo i Guds nærhet (se 3 Nephi 27:19).

Under Jesu Kristi sonoffer sto han i vårt sted, led og betalte straffen for våre synder (se 3 Nephi 27:16–20). Guds plan gir Jesus Kristus kraft til å gå i forbønn på våre vegne – til å stå mellom oss og rettferdigheten (se Mosiah 15:9). På grunn av Jesu sonoffer kan han kreve sin rett til barmhjertighet på våre vegne når vi utøver tro til omvendelse (se Moroni 7:27; Lære og pakter 45:3–5). “Slik kan barmhjertigheten tilfredsstille rettferdighetens krav, og den innhyller dem i trygghetens armer,” (Alma 34:16).

Bare gjennom gaven Frelserens forsoning er og vår omvendelse, kan vi vende tilbake for å bo hos Gud. Når vi omvender oss, blir vi tilgitt og åndelig renset. Vi blir fratatt skyldfølelsen og byrden av våre synder. Vår sårede sjel blir helbredet. Vi blir fylt med glede (se Alma 36:24).

Selv om vi er ufullkomne og kanskje kommer til kort igjen, er det mer nåde, kjærlighet og barmhjertighet i Jesus Kristus enn det er feiltrinn, ufullkommenheter eller synd i oss. Gud er alltid beredt og ivrig etter å omfavne oss når vi vender oss til ham og omvender oss (se Lukas 15:11–32). Ingenting og ingen “skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre” (Romerne 8:39).

Jesus Kristus påtok seg våre smerter, lidelser og skrøpeligheter.

I sitt sonoffer påtok Jesus Kristus seg våre smerter, lidelser og skrøpeligheter. På grunn av dette vet han “i kjødet … hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:12; se også vers 11). Han innbyr: “Kom til meg”, og når vi gjør det, gir han oss hvile, håp, styrke, perspektiv og helbredelse (Matteus 11:28, se også vers 29–30).

Når vi stoler på Jesus Kristus og hans forsoning, kan han hjelpe oss å utholde våre prøvelser, sykdommer og vår smerte. Vi kan fylles av glede, fred og trøst. Alt som er urettferdig i livet, kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.

Skriftstudium

Frelserens forsoning

• 2 Nephi 2:6–8

• Mosiah 3:5–12

• Alma 7:11–13; 11:40; 34:8–10

• Lære og pakter 18:11–12; 19:15–19; 45:3–5; 76:40–43

• Johannes 3:16–17

• 1 Johannes 1:7

Oppstandelse

• 2 Nephi 9:6–7, 13

• Mosiah 15:7–12

• Alma 11:42–45; 40:23

• Helaman 14:15–19

• Lukas 24:1–10, 36–39

• Johannes 11:25–26

• 1 Korinter 15:20–22, 41–42

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Jesus Kristus”, “Forsoning”, “Nåde”

• Gospel Topics: “Jesus Christ”, “Atonement of Jesus Christ”, “Grace”

Åndeverdenen

Mange lurer på: “Hva skjer når jeg dør?” Frelsesplanen gir noen viktige svar på dette spørsmålet.

Døden er en del av Guds “barmhjertige plan” for oss (2 Nephi 9:6). Istedenfor å være slutten på vår tilværelse, er døden neste skritt i vår evige fremgang. For å bli som Gud, må vi oppleve døden og senere motta fullkommengjorte, oppstandne legemer.

Når vårt fysiske legeme dør, fortsetter ånden å leve i åndeverdenen. Dette er en midlertidig tilstand med læring og forberedelse før oppstandelsen og den endelige dom. Vår kunnskap fra jordelivet forblir hos oss.

I åndeverdenen blir personer som tok imot og etterlevde Jesu Kristi evangelium, “ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis” (Alma 40:12). Små barn blir også mottatt i paradis når de dør.

Åndene i paradis vil føle fred fra sine vanskeligheter og sorger. De vil fortsette sin åndelige vekst, utføre Guds verk og yte tjeneste til andre. De vil forkynne evangeliet til dem som ikke mottok det i løpet av sitt jordiske liv (se Lære og pakter 138:32–37, 57–59).

I åndeverdenen vil personer som ikke var i stand til å motta evangeliet på jorden, eller som valgte å ikke følge budene, oppleve noen begrensninger (se Lære og pakter 138:6–37; Alma 40:6–14). Men fordi Gud er rettferdig og barmhjertig, vil de få anledning til å bli undervist i Jesu Kristi evangelium. Hvis de godtar det og omvender seg, vil de bli forløst fra sine synder (se Lære og pakter 138:58; se også 138:31–35; 128:22). De vil bli ønsket velkommen til paradisets fred. De vil til slutt få en plass i et herlighetsrike basert på valgene de tok i jordelivet og i åndeverdenen.

Vi forblir i åndeverdenen frem til vi oppstår.

Skriftstudium

• Alma 34:34; 40

• Lære og pakter 138

• 1 Peter 3:18–20; 4:6

• Forkynneren 12:7

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Paradis”.

Oppstandelsen, frelse og opphøyelse

Oppstandelse

Guds plan gjør det mulig for oss å vokse og motta evig liv. Etter vår tid i åndeverdenen er oppstandelsen vårt neste skritt i denne veksten.

Oppstandelsen er gjenforeningen av vårt legeme og vår ånd. Vi skal alle oppstå. Dette gjøres mulig ved Frelserens forsoning og oppstandelse. (Se Alma 11:42–44.)

Når vi oppstår, vil vi alle få et fullkommengjort fysisk legeme, fritt for smerte og sykdom. Vi vil være udødelige og leve evig.

Frelse

Fordi vi alle skal oppstå, vil vi alle bli frelst – eller oppnå frelse – fra fysisk død. Denne gaven gis oss gjennom Jesu Kristi nåde.

Vi kan også bli frelst – eller oppnå frelse – fra konsekvensene som rettferdighetens lov krever for våre synder. Denne gaven er også muliggjort ved Jesu Kristi fortjeneste og barmhjertighet når vi omvender oss. (Se Alma 42:13–15, 21–25.)

Opphøyelse

Opphøyelse, eller evig liv, er den høyeste tilstand av lykke og herlighet i Det celestiale rike. Opphøyelse er en betinget gave. President Russell M. Nelson underviste: “Disse kvalifiserende betingelsene innbefatter tro på Herren, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånd og holde seg trofast til tempelets ordinanser og pakter” (“Frelse og opphøyelse”, Liahona, mai 2008, 9).

Opphøyelse betyr å bo sammen med Gud for evig i evige familier. Det er å kjenne Gud og Jesus Kristus, å bli som dem og å leve det liv som de lever.

Skriftstudium

• 2 Nephi 9:6–7, 13

• Alma 11:42–44; 22:14; 42:13–15, 21–25

• 1 Korinter 15:20‒22

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Oppstandelse”

• Gospel Topics: “Resurrection”,“Salvation”

Dom og herlighetsriker

Merk: Første gang du underviser om herlighetsrikene, underviser du på et grunnleggende nivå i henhold til en persons behov og forståelse.

Når vi oppstår, vil Jesus Kristus være vår rettferdige og barmhjertige dommer. Med svært få unntak vil hver enkelt av oss motta en plass i et herlighetsrike. Selv om vi alle vil oppstå, vil ikke alle motta den samme evige herlighet (se Lære og pakter 88:22–24, 29–34; 130:20–21; 132:5).

Personer som ikke fikk anledning til fullt ut å forstå og adlyde Guds lover i løpet av sitt jordiske liv, vil få denne muligheten i åndeverdenen. Jesus vil dømme hver enkelt i henhold til vedkommendes tro, gjerninger, ønsker og omvendelse i jordelivet og i åndeverdenen (se Lære og pakter 138:32–34, 57–59).

Skriftene underviser om celestiale, terrestriale og telestiale herlighetsriker. Hvert av dem er en tilkjennegivelse av Guds kjærlighet, rettferdighet og barmhjertighet.

De som utøver tro på Kristus, omvender seg fra sine synder, mottar evangeliets ordinanser, holder sine pakter, mottar Den hellige ånd og holder ut til enden, vil bli frelst i Det celestiale rike. Dette riket vil også omfatte personer som ikke hadde anledning til å motta evangeliet i løpet av sitt jordiske liv, men som “ville ha godtatt det av hele sitt hjerte” og gjorde det i åndeverdenen (Lære og pakter 137:8, se også vers 7). Barn som døde før ansvarsalderen (åtte år gammel), vil også bli frelst i Det celestiale rike (se Lære og pakter 137:10).

I Skriftene sammenlignes Det celestiale rike med solens herlighet eller glans. (Se Lære og pakter 76:50–70.)

De som levde et hederlig liv “som ikke mottok Jesu vitnesbyrd mens de var i kjødet, men mottok det senere”, vil motta en plass i det terrestriale rike (Lære og pakter 76:74). Det samme gjelder dem som ikke var tapre i sitt vitnesbyrd om Jesus. Dette riket sammenlignes med månens herlighet. (Se Lære og pakter 76:71–80.)

De som fortsatte i sine synder og ikke omvendte seg i dette liv eller som ikke tok imot Jesu Kristi evangelium i åndeverdenen, vil motta sin belønning i det telestiale rike. Dette riket sammenlignes med stjernenes herlighet. (Se Lære og pakter 76:81–86.)

Doktrinær innsikt: Dom

Enhver vil stå foran Jesus Kristus for å “bli dømt etter sine gjerninger” (3 Nephi 27:15; se vers 13–15). Herren vil ta hensyn til den enkeltes unike omstendigheter, herunder hans eller hennes kunnskap om godt og ondt, forståelse av evangeliet, grad av ansvarlighet og ønsker (se Lukas 12:47–48; Lære og pakter 137:9).

Fordi vi ikke fullt ut forstår andres omstendigheter, skulle vi avstå fra å dømme om herlighetsriket de vil motta. I stedet skal vi forberede oss til å møte Herren og innby andre til å forberede seg. (Se Alma 5:15–19, 33; Moroni 10:32; Dallin H. Oaks, “‘Judge Not’ and Judging”, Ensign, aug. 1999, 6–13.)

Skriftstudium

• 2 Nephi 9:15

• Mosiah 3:24

• 3 Nephi 27:14–16

• Lære og pakter 76:50–113; 88:20–32; 137:7–10

• Johannes 14:2

• Romerne 14:10

• 1 Korinter 15:40–41

• 2 Korinter 12:2

Lær mer om dette prinsippet

• Veiledning til Skriftene: “Dom, den siste eller endelige”, “Herlighetsgrader”

Kort til middels leksjonsutkast

Følgende oversikt er et eksempel på hva du kan undervise noen om hvis du bare har litt tid til disposisjon. Når du bruker denne oversikten, velger du ett eller flere prinsipper å undervise. Det doktrinære grunnlaget for hvert prinsipp er gitt tidligere i leksjonen.

Når du underviser kan du stille spørsmål og lytte. Gi innbydelser som vil hjelpe folk å lære hvordan de kan komme nærmere Gud. Én viktig innbydelse er for vedkommende til å møte deg igjen. Lengden på leksjonen vil avhenge av de spørsmål du stiller og den lytting du gjør.

Hva du kan undervise folk om på 3–10 minutter

• Vi er alle Guds åndebarn. Vi er medlemmer av hans familie. Han kjenner og elsker hver enkelt av oss

• Gud har tilveiebragt en plan for vår lykke og fremgang i dette liv og i evigheten.

• I Guds plan måtte vi komme til jorden for å motta fysiske legemer, lære og vokse.

• Jesus Kristus står sentralt i Guds plan. Han gjør det mulig for oss å få evig liv.

• Under Guds ledelse skapte Jesus jorden.

• Våre erfaringer på jorden har til hensikt å hjelpe oss å forberede oss til å vende tilbake til Guds nærhet.

• Hver enkelt av oss synder, og hver enkelt av oss vil dø. Fordi Gud elsker oss, sendte han sin Sønn Jesus Kristus til jorden for å forløse oss fra synd og død.

• Alt som er urettferdig i livet kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.

• Når det fysiske legemet dør, lever ånden videre. Til slutt skal vi alle oppstå. Dette betyr at den enkeltes ånd og legeme vil bli gjenforenet, og hver enkelt av oss vil leve evig i et fullkommengjort, oppstandent legeme.

• Når vi oppstår, vil Jesus Kristus være vår dommer. Med svært få unntak vil alle Guds barn motta en plass i et herlighetsrike. Vi kan vende tilbake for å bo i Guds nærhet hvis vi er trofaste.