Ha kjærlighet til dem du underviser

Alt Frelseren gjorde gjennom hele sitt jordiske virke, var motivert av kjærlighet. Når vi streber etter å være Kristi sanne etterfølgere, kan vi bli fylt med den samme kjærlighet (se Johannes 13:34–35; Moroni 7:47–48; 8:26). Når vi har Frelserens kjærlighet i vårt hjerte, søker vi enhver anledning til å hjelpe andre å lære om Kristus og komme til ham. Kjærlighet blir motivasjonen for vår undervisning.

Å ha kjærlighet til dem du underviser

• Se elevene slik Gud ser dem.

• Søk å kjenne dem – forstå deres omstendigheter, behov og sterke sider.

• Be for dem ved navn.

• Skap et trygt miljø hvor alle respekteres og vet at deres bidrag blir verdsatt.

• Finn passende måter å uttrykke din kjærlighet på.

Frelseren så guddommelig potensial i alle han underviste

De fleste i Jeriko trodde de visste alt de trengte å vite om Sakkeus. Han var toller og skatteoppkrever – den fremste tolleren faktisk – og han var rik. De tenkte helt klart at han måtte være uærlig og korrupt. Men Jesus så på Sakkeus’ hjerte og så en hederlig “Abrahams sønn” (se Lukas 19:1–10). Frelseren så folk ikke bare slik de fremsto, men som de virkelig var – og som de kunne bli. I upolerte fiskere som Simon, Andreas, Jakob og Johannes, så han fremtidige ledere i sin kirke. I den fryktede forfølger Saul så han “et utvalgt redskap”, som skulle forkynne hans evangelium for konger og nasjoner (se Apostlenes gjerninger 9:10–15). I deg og hver enkelt person du underviser, ser Frelseren en sønn eller datter av Gud med ubegrenset potensial.

Blant dem du underviser, vil du sannsynligvis ha noen som virker trofaste og omvendte, og andre som virker uinteresserte eller til og med opprørske. Vær forsiktig så du ikke gjør antagelser basert bare på det du ser. Den hellige ånd kan hjelpe deg å se i hver enkelt person noe av det Frelseren ser – og hjelpe deg å begynne å ha kjærlighet til dem slik han har.

Spørsmål til ettertanke: Tenk på hver enkelt person du underviser og grunn på hva vår himmelske Fader og Jesus føler for hver enkelt. Hva kan de se i ham eller henne? Hvordan vil disse tankene påvirke måten du underviser vedkommende på?

Fra Skriftene: 1 Samuels bok 16:7; Salmene 8:4–5; Romerne 8:16–17; Lære og pakter 18:10–14

Frelseren kjenner oss og forstår våre omstendigheter, behov og sterke sider

Den samaritanske kvinnen kom ikke til brønnen for å høre et evangeliebudskap. Hun kom for å hente vann. Men Frelseren skjønte at hennes tørst var mer enn fysisk. Han visste at hun hadde en urolig fortid med ustabile forhold. Så Jesus tok det fysiske behovet som hadde hennes umiddelbare interesse – livgivende vann – og knyttet det til hennes dypere åndelige behov for “levende vann” og “evig liv”. På slutten av samtalen hadde kvinnen et personlig vitnesbyrd om at Jesus var Kristus, delvis inspirert av hvor godt han kjente henne. “[Han] har sagt meg alt det jeg har gjort! “Han skulle vel ikke være Messias?” (se Johannes 4:6–29).

Å være en Kristus-lignende lærer innebærer å bli kjent med dem du underviser og strebe etter å forstå hva som er i deres hjerte. Du kan være interessert i deres liv og vise medfølelse. Du kan se etter måter å forstå deres bakgrunn, talenter, interesser og behov. Du kan finne ut hvordan de lærer best. Du kan stille spørsmål, lytte nøye og iaktta. Fremfor alt kan du be om den forståelse som bare Ånden kan gi. Jo bedre du kjenner en person, desto bedre er du i stand til å hjelpe ham eller henne å finne personlig mening og kraft i Jesu Kristi evangelium. Når du forstår en persons tørst, kan Ånden lære deg hvordan du kan hjelpe til med å slukke den med Frelserens levende vann.

Spørsmål til ettertanke: Hva vet du allerede om dem du underviser? Hva er viktig for dem? Hva er deres sterke sider? Hva strever de med? Hva kan du gjøre for å forstå dem bedre?

Fra Skriftene: Salmene 139:1–5; Matteus 6:25–32; Markus 10:17–21; Johannes 10:14; 3 Nephi 17:1–9

Frelseren ba for dem han underviste

Forestill deg hva Simon Peter må ha følt da han hørte Frelseren si til ham: “Simon, Simon! Se, Satan krevde å få [deg] … Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte” (Lukas 22:31–32). Hvordan ville det ha påvirket deg å vite at Jesus Kristus ba til Faderen for deg? Folket i oldtidens Amerika hadde en slik opplevelse og de beskrev den på denne måten: “Ingen kan forestille seg hvilken glede som fylte våre sjeler da vi hørte [Jesus] be til Faderen for oss” (3 Nephi 17:17).

Du kan også tenke på hva som skjer inni deg når du ber for noen – konsekvent, ved navn. Hvordan påvirker dine bønner hva du føler for personen? Hvordan påvirker det dine handlinger? Vår himmelske Fader hører og besvarer utvilsomt oppriktige bønner fra en lærer som ønsker å hjelpe en elev. Og i mange tilfeller er én måte han besvarer disse bønnene på, å røre ved lærerens hjerte og inspirere ham eller henne til å gjøre eller si noe som vil hjelpe eleven å føle Hans kjærlighet.

Spørsmål til ettertanke: Når du tenker på dem du underviser, er det noen du føler har et spesielt behov for dine bønner? Hva føler du deg inspirert til å be om på hans eller hennes vegne? Hvilke velsignelser kan komme når du innbyr elevene til å be for hverandre?

Fra Skriftene: Johannes 17; Alma 31:24–36; 3 Nephi 18:15–24; 19:19–23, 27–34

Frelseren sørget for at alle følte seg respektert og verdsatt

Den generelle holdningen blant religiøse ledere på Jesu tid var at syndere skulle skys. På grunn av dette, da disse lederne så Jesus omgås syndere, ble de forferdet. Hvordan kan noen som omgås slike mennesker, være en åndelig lærer?

Jesus hadde naturligvis en annen tilnærming. Han søkte å helbrede dem som var åndelig syke (se Markus 2:15–17; Lukas 4:17–18). Han rakte konsekvent ut en hånd til dem som var annerledes enn andre rundt seg, eller som hadde en urolig fortid, og han samhandlet med dem som hadde syndet. Han roste troen til en romersk soldat (se Matteus 8:5–13). Han kalte en mistrodd skatteoppkrever til å være en av sine betrodde disipler (se Markus 2:14). Da en kvinne ble anklaget for hor, fikk han henne til å føle seg trygg og inspirerte henne til å omvende seg og leve et bedre liv (se Johannes 8:1–11).

Men Jesus gjorde mer enn det. Han fremmet den samme holdningen av anerkjennelse og kjærlighet blant sine tilhengere. Hans eksempel var visselig i hans apostlers hjerter, da tiden var inne for dem til å bringe evangeliet til alle mennesker. Det gjenspeiles i Peters ord: “Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk” (Apostlenes gjerninger 10:34).

Det er svært sannsynlig at nesten alle du er kalt til å undervise strever på en eller annen måte med å føle seg respektert og verdsatt. Ved måten du elsker og respekterer dem på, kan du formidle at de ikke bare er velkomne, men at det er behov for dem. Du kan rekke ut en hånd til dem som ikke deltar, som strever eller som ikke virker interessert og være tålmodig hvis utviklingen synes å gå langsomt. Du kan hjelpe alle å føle seg trygge og tilpass med å dele sine bekymringer med andre troende. Og du kan gjøre mer enn det. Du kan inspirere alle elevene til å hjelpe deg å skape et miljø hvor læren undervises i en ånd av respekt, tilhørighet og kjærlighet.

Spørsmål til ettertanke: Hva hjelper en person å føle seg respektert og verdsatt? Hva inspirerer en person til å respektere og verdsette andre? Når du bønnfylt tenker på dem du underviser, hva blir du tilskyndet til å gjøre slik at de alle kan føle seg velkommen og at det er behov for dem?

Fra Skriftene: Johannes 4; 2 Nephi 26:27–28, 33; Alma 1:26; 3 Nephi 18:22–25

Lærere kan hjelpe dem de underviser å føle seg elsket.

Frelseren uttrykte sin kjærlighet til dem han underviste

På slutten av en vidunderlig, oppbyggende dag med undervisning og tjeneste blant nephittene, så Jesus at det var på tide for ham å dra. Han hadde andre å besøke. “Gå hjem … og bered deres sinn til i morgen,” sa han. Men folket bare satt der og “gråt og så ufravendt på ham som om de ville be ham være hos dem litt lenger”. Han oppfattet deres uuttalte behov og “fylt av medlidenhet” ble Jesus værende litt lenger (3 Nephi 17:3, 5–6). Han velsignet deres syke og lidende. Han knelte og ba sammen med dem. Han gråt sammen med dem og han gledet seg sammen med dem.

Vurder med bønnens hjelp å studere Frelserens ord og handlinger i 3 Nephi 17. Grunn på kjærligheten han uttrykte til dem han underviste. Se etter uttrykk for hans kjærlighet på andre steder i Skriftene. Tenk så på dem du underviser. Hvordan viser du kjærlighet til dem på en passende måte? La Ånden lede deg. Hvis du synes det er vanskelig å føle eller uttrykke kjærlighet til dem du underviser, begynn med å vitne om Guds kjærlighet. Deretter “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med [Kristi rene] kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus” (Moroni 7:48). Og husk at din beslutning om å undervise en leksjon aldri skulle distrahere deg fra å uttrykke kjærlighet gjennom dine ord og handlinger. Ofte er måten du behandler folk på like viktig som hva du underviser dem.

Spørsmål til ettertanke: Hvordan har Frelseren hjulpet deg å vite om hans kjærlighet til deg? Hvordan har en forelder eller en annen lærer hjulpet deg å føle Hans kjærlighet? Vet de du underviser at du er glad i dem? Vet de at Frelseren elsker dem?

Fra Skriftene: Markus 6:31–42; Johannes 13:3–16, 34–35; 15:12–13; 1 Korinter 13:1-7; 1 Johannes 4:7–11

Noen måter å anvende det du lærer

• Hvis du underviser en klasse, lær navnene på elevene og bruk dem når du underviser.

• Uttrykk din takknemlighet når elevene bidrar.

• Samhandle med elevene før og etter at du har undervist.

• Hjelp elevene å utvikle en atmosfære av kjærlighet og respekt for hverandre.

• Lytt oppmerksomt – når du underviser og til andre tider.

• Utfør tjenestegjerninger for dem du underviser.

• Vær villig til å endre dine undervisningsplaner for å bruke mer tid på prinsipper som er meningsfylte for dem du underviser.