“Undervis med Ånden”, Undervisning på Frelserens måte: For alle som underviser hjemme og i kirken (2022)
“Undervis ved Ånden”, Undervisning på Frelserens måte
Undervis ved Ånden
Da Frelseren befalte Joseph Smith og Sidney Rigdon å forkynne hans evangelium, lovet han dem: “Den hellige ånd [skal] utgytes for å vitne om alt dere skal si.” (Lære og pakter 100:8, se også Lære og pakter 42:15–17; 50:17–22). Det samme løftet gjelder alle som underviser i evangeliet, også deg. Når du underviser i Jesu Kristi evangelium, kan du ha Den hellige ånd med deg for å veilede deg og vitne om sannheten i sinn og hjerte til dem du underviser (se Lære og pakter 8:2). Du er ikke alene når du underviser, for “det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd” (Markus 13:11).
Den hellige ånd er den virkelige læreren. Ingen jordisk lærer, uansett hvor dyktig eller erfaren vedkommende er, kan erstatte hans rolle i å vitne om sannheten, vitne om Kristus og forandre hjerter. Men alle lærere kan være redskaper for å hjelpe Guds barn å lære ved Ånden.
Frelseren forberedte seg åndelig til å undervise
For å forberede seg til sin misjon, tilbragte Frelseren 40 dager i ørkenen “for å være med Gud” (Joseph Smiths oversettelse, Matteus 4:1 [i Matteus 4:1, fotnote b i Kirkens engelske utgave av Bibelen]). Men hans åndelige forberedelse hadde begynt lenge før. Da Satan fristet ham, var han i stand til å benytte seg av “livets ord” som han hadde samlet til den “samme stund” som han ville trenge dem (Lære og pakter 84:85). Tenk på din egen innsats for å forberede deg selv åndelig til å undervise. Hva lærer du av Matteus 4:1–11 om hvordan du kan følge Frelserens eksempel i din åndelige forberedelse?
Ånden er den virkelige læreren og den sanne kilde til omvendelse. Effektiv undervisning i evangeliet krever ikke bare å forberede en leksjon, men å forberede deg godt åndelig før du begynner å undervise. Hvis du er åndelig forberedt, vil du bli bedre i stand til å høre og følge Åndens veiledning når du underviser. Måten å innby Den hellige ånd til din undervisning på, er å innby ham inn i ditt liv. Dette innbefatter en flittig streben etter å følge Frelserens eksempel og etterleve hans evangelium av hele ditt hjerte. Og fordi ingen av oss gjør dette fullkomment, betyr det også å omvende oss hver dag.
Spørsmål til ettertanke: Hva betyr det for deg å forberede deg åndelig til å undervise? Hva føler du deg inspirert til å gjøre for å forbedre måten du forbereder deg åndelig på? Hvordan tror du åndelig forberedelse kan utgjøre en forskjell i din undervisning?
Fra Skriftene: Esra 7:10; Lukas 6:12; Alma 17:2–3, 9; Lære og pakter 11:21; 42:13–14
Frelseren var alltid beredt til å dekke andres behov
Jairus, synagogeforstanderen, hadde falt ned for Jesu føtter og tryglet ham om å hjelpe hans døende datter. Jesus og disiplene trengte seg gjennom de overfylte gatene på veien til Jairus’ hus da Jesus plutselig stoppet. “Hvem var det som rørte ved meg?” spurte han. Det virket som et underlig spørsmål – i folkemengden, hvem rørte ikke ved ham? Men Frelseren skjønte at i denne folkemengden hadde noen kommet til ham med et bestemt behov og med tro til å motta den helbredelse han tilbød. Det ville fortsatt være tid til å besøke Jairus’ datter. Men først sa han til kvinnen som hadde rørt ved hans klær: “Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” (se Lukas 8:41–48).
Som lærer kan du noen ganger komme i tidspress for å dekke noe du hadde forberedt deg til å undervise. Selv om det kan være viktig, må du forsikre deg om at du i din hast ikke utilsiktet skynder deg forbi et presserende behov hos noen du underviser. I tillegg til den åndelige veiledningen du søkte da du forberedte deg til å undervise, søk også Åndens veiledning mens du underviser. Prøv å være oppmerksom på elevenes behov, spørsmål og interesser. Den hellige ånd kan hjelpe deg å skjelne hvordan en elev mottar eller forstår noe du har undervist. Han kan til tider tilskynde deg til å endre planene dine. Du kan for eksempel bli tilskyndet til å bruke mer tid enn du hadde tenkt på et emne eller legge noen drøftinger til side, til fordel for noe som er viktigere for elevene nå.
Spørsmål til ettertanke: Når har du følt at en forelder eller en annen lærer var klar over dine behov som elev? Vet de du underviser at du er mer interessert i deres læring enn i å fullføre en leksjon? Hvordan kan du bedre kommunisere din interesse?
Fra Skriftene: 1 Peter 3:15; Alma 32:1–9; 40:1; 41:1; 42:1
Frelseren ga folk anledninger til å bli undervist av Den hellige ånd
Det var vanskelig for mange på Jesu tid å forstå hvem han egentlig var, men det var mange meninger. “Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene,” rapporterte disiplene hans. Men så stilte Jesus et spørsmål som innbød disiplene til å sette til side andres meninger og se inn i sitt eget hjerte: “Men dere, hvem sier dere at jeg er?” Han ville at de skulle finne sitt svar ikke fra “kjøtt og blod”, men direkte fra “min Far i himmelen”. Det var denne typen vitnesbyrd – personlig åpenbaring fra Den hellige ånd – som gjorde Peter i stand til å erklære: “Du er Messias, den levende Guds Sønn” (se Matteus 16:13–17).
For å overleve åndelig i de siste dager, vil de du underviser trenge et åndelig vitnesbyrd om sannheten. Du kan ikke gi dem det, men du kan innby, oppmuntre, inspirere og lære dem å søke det. Du kan gjøre det klart – gjennom dine ord og handlinger – hvor avgjørende Den hellige ånd er for å lære evangeliet. Overvei for eksempel læringsmiljøet du skaper og oppmuntrer til. Noe så enkelt som plasseringen av stolene i et rom eller måten du hilser og samhandler med elevene på, setter en åndelig tone for opplevelsen elevene vil få. Du kan også innby elevene til å forberede seg åndelig til å lære, akkurat slik du forbereder deg åndelig til å undervise. Be dem ta ansvar for den ånd de bringer. Og du kan gi dem anledninger til å føle Ånden vitne om Jesus Kristus og hans evangelium. Dette vitnesbyrdet vil bli en “klippe” for dem, “og dødsrikets porter skal ikke få makt over [dem]” (Matteus 16:18).
Spørsmål til ettertanke: Hva har du lagt merke til som bidrar til et åndelig miljø for læring av evangeliet? Hva forringer det? Hva hjelper dem du underviser, å lære av Ånden? Tenk på omgivelsene der du oftest underviser. Hvordan føler du deg når du er der? Hvordan kan du mer effektivt innby Ånden til å være til stede der?
Fra Skriftene: Lukas 24:31–32; Johannes 14:26; 16:13–15; Moroni 10:4–5; Lære og pakter 42:16–17; 50:13–24
Frelseren hjalp andre å søke, gjenkjenne og handle ifølge personlig åpenbaring
Herren ønsker å kommunisere med oss – og han ønsker at vi skal vite at han kommuniserer med oss. I 1829 lærte en 22 år gammel lærer ved navn Oliver Cowdery den dristige, spennende læren om at hvem som helst kan motta personlig åpenbaring. Men han hadde spørsmål som ligner på de mange av oss har stilt: “Prøver virkelig Herren å tale til meg? Og hvordan kan jeg vite hva han sier?” For å besvare disse spørsmålene, oppfordret Jesus Kristus Oliver til å tenke tilbake på et personlig øyeblikk med åndelig søking. “Talte jeg ikke fred til ditt sinn?” spurte han (se Lære og pakter 6:21–24). Senere underviste han Oliver om andre måter Ånden kunne tale til ham på (se Lære og pakter 8:2–3; 9:7–9; se også Lære og pakter 11:12–14).
Når vi lever i en verden som så ofte er uvitende om åndelige ting, trenger vi alle hjelp til å gjenkjenne Åndens røst. Vi kan ha følt Ånden uten å være klar over det. Og vi kan alle lære mer om hvordan vi kan søke Ånden, gjenkjenne hans innflytelse og handle ifølge tilskyndelsene han gir oss. Når du underviser, hjelp elevene å oppdage hvordan Ånden kan kommunisere – og hvordan han har kommunisert med dem. En av de største gavene du kan gi som lærer, er å hjelpe dem du underviser til å utvikle seg i denne livslange søken etter personlig åpenbaring.
Spørsmål til ettertanke: Hvorfor er det viktig å lære å motta personlig åpenbaring? Har noen noensinne hjulpet deg å forstå hvordan du kan søke og gjenkjenne åpenbaring? Hvordan kan du oppmuntre dem du underviser til å søke, gjenkjenne og handle ifølge åpenbaring fra Den hellige ånd?
Fra Skriftene: Galaterne 5:22–23; Alma 5:45–47; Lære og pakter 42:61; 121:33; Joseph Smith – Historie 1:8–20
Frelseren bar vitnesbyrd til dem han underviste
I et spesielt gripende øyeblikk med undervisning og omsorgstjeneste ønsket Jesus å trøste sin venn Marta, hvis bror hadde dødd. Han delte med henne et enkelt vitnesbyrd om en evig sannhet: “Din bror skal stå opp!” (Johannes 11:23). Hans vitnesbyrd tilskyndet Marta til å bære sitt eget vitnesbyrd: “Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag” (Johannes 11:24). Legg merke til hvordan dette mønsteret gjentas i Johannes 11:25–27. Hva ved Frelserens eksempel gjør inntrykk på deg? Hvorfor er det å bære vitnesbyrd om evangeliets sannheter en så viktig del av undervisningen?
Ditt vitnesbyrd kan ha en mektig innflytelse på dem du underviser. Det behøver ikke være veltalende eller langt. Og det trenger ikke å begynne med “Jeg vil gjerne bære mitt vitnesbyrd”. Fortell ganske enkelt det du vet ved Den hellige ånds kraft. Et vitnesbyrd om sannhet er mest effektivt når det er direkte og dyptfølt. Bær ofte vitnesbyrd om Frelseren, hans evangelium og hans kraft i ditt liv, og oppfordre dem du underviser til å gjøre det samme. Og husk at noen ganger bæres ikke det mektigste vitnesbyrdet av læreren, men av en medelev.
Spørsmål til ettertanke: Se etter eksempler i Skriftene som illustrerer den mektige innflytelsen til noen som bærer vitnesbyrd. Hva lærer du av disse eksemplene? Når har du blitt velsignet ved noens vitnesbyrd? Hvordan har det å dele ditt vitnesbyrd påvirket dem du underviser? Hvordan har det påvirket deg?
Fra Skriftene: Apostlenes gjerninger 2:32–38; Mosiah 5:1–3; Alma 5:45–48; 18:24–42; 22:12–18; Lære og pakter 46:13–14; 62:3