1 Og det skjedde at jeg på Herrens befaling laget plater av malm hvor jeg kunne gravere en opptegnelse om mitt folk. Og på platene jeg laget, graverte jeg min fars opptegnelse og også våre reiser i villmarken og min fars profetier, og mange av mine egne profetier har jeg også gravert på dem.

2 Og da jeg laget dem, visste jeg ikke at jeg skulle få befaling fra Herren om å lage disse platene. Derfor er min fars opptegnelse og hans fedres slektshistorie og det meste av det vi foretok oss i villmarken, gravert på de første platene som jeg har omtalt. Derfor er det som skjedde før jeg laget disse platene, i sannhet mer nøyaktig beskrevet på de første platene.

3 Og etter at jeg ifølge befaling hadde laget disse platene, mottok jeg, Nephi, en befaling om at den kirkelige virksomhet og profetiene – de klareste og mest verdifulle deler av dem – skulle skrives på disse platene, og at det skulle skrives for å undervise mitt folk som skulle ta landet i besittelse, og også av andre vise årsaker som Herren kjenner.

4 Derfor skrev jeg, Nephi, en opptegnelse på de andre platene, som gir en beretning – ja, eller som gir en mer utførlig beretning – om mitt folks kriger og stridigheter og utryddelse. Og dette har jeg gjort, og jeg har befalt mitt folk hva de skulle gjøre etter min bortgang og at disse platene skulle overleveres fra generasjon til generasjon, eller fra én profet til den neste, inntil Herren gir andre befalinger.

5 Jeg skal senere forklare hvordan jeg laget disse platene, og se, deretter fortsetter jeg som jeg har sagt, og det gjør jeg for at de helligste ting kan bli bevart og komme til mitt folks kunnskap.

6 Likevel skriver jeg ikke noe på plater uten at jeg anser det for å være hellig. Og hvis jeg begår feil, begikk de i fordums tid feil også. Ikke slik å forstå at jeg vil unnskylde meg på grunn av det andre mennesker har gjort, men på grunn av kjødets svakhet vil jeg unnskylde meg.

7 For det som enkelte mennesker synes er av stor verdi både for legeme og sjel, akter andre for intet og tråkker det under fot. Ja, til og med Israels Gud tråkker menneskene under fot. Jeg sier tråkker under fot, men jeg kunne si det med andre ord – de akter ham for intet og lytter ikke til hans råds røst.

8 Og se, ifølge engelens ord kommer han seks hundre år etter at min far forlot Jerusalem.

9 Og på grunn av sine misgjerninger skal verden akte ham for intet. Derfor pisker de ham og han tåler det, og de slår ham og han tåler det, ja, de spytter på ham og han tåler det på grunn av sin kjærlige vennlighet og sin langmodighet mot menneskenes barn.

10 Og våre fedres Gud, som førte dem ut av Egypt, ut av trelldom, og også bevarte dem i villmarken, ja, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, overlater seg, ifølge engelens ord, som et menneske i ugudelige menneskers hender – for å bli løftet opp ifølge Zenocks ord, og for å bli korsfestet ifølge Neums ord og for å bli lagt i en grav ifølge Zenos’ ord om de tre dagers mørke, som skulle være et tegn gitt på hans død for dem som skulle bo på øyene i havet, og spesielt gitt til dem som er av Israels hus.

11 For slik talte profeten: På den dag skal Gud Herren visselig vende seg til hele Israels hus – til noen med sin røst på grunn av deres rettferdighet og til deres store glede og frelse, og til andre med sin krafts torden og lynild, med uvær, ild, røk og en mørk tåke, ved at jorden åpner seg og ved at fjell løftes opp.

12 Og alle disse ting må visselig skje, sier profeten Zenos. Og jordens klipper må revne, og fordi jorden stønner, skal mange av kongene på øyene i havet bli påvirket av Guds Ånd til å utbryte: Naturens Gud lider.

13 Og om dem som er i Jerusalem, sier profeten at de skal bli tuktet av alle mennesker fordi de korsfester Israels Gud og vender sine hjerter bort, forkaster tegn og undere og Israels Guds makt og herlighet.

14 Og fordi de vender sine hjerter bort, sier profeten, og har foraktet Israels Hellige, skal de vandre om i kjødet og omkomme og bli til spott og spe og bli hatet av alle nasjoner.

15 Ikke desto mindre, når den dag kommer, sier profeten, at de ikke lenger vender sine hjerter bort fra Israels Hellige, da vil han huske de pakter han inngikk med deres fedre.

16 Ja, da vil han huske øyene i havet, og alle folk som er av Israels hus, vil jeg samle inn fra jordens fire hjørner, sier Herren, ifølge profeten Zenos’ ord.

17 Ja, og hele jorden skal se Herrens frelse, sier profeten, og alle nasjoner, slekter, tungemål og folk skal bli velsignet.

18 Og jeg, Nephi, har skrevet dette til mitt folk så jeg kanskje kan overtale dem til å huske Herren sin Forløser.

19 Derfor taler jeg til hele Israels hus, dersom de noensinne skulle komme i besittelse av disse ting.

20 For se, min ånd er urolig, noe som gjør meg trett, ja, så alle mine ledd er svake på grunn av dem som bor i Jerusalem, for hadde ikke Herren vært barmhjertig og vist meg hva som ville skje med dem, slik han også gjorde for profetene i fordums tid, ville jeg ha omkommet også.

21 Og han viste virkelig profetene i fordums tid alt som ville skje med dem, og han viste også mange hva som ville skje med oss. Derfor vet vi nødvendigvis hva som vil skje med dem, for det er skrevet på messingplatene.

22 Nå skjedde det at jeg, Nephi, underviste mine brødre om disse ting, og det skjedde at jeg leste mange ting for dem som var gravert på messingplatene, så de kunne vite hva Herren har gjort i andre land, blant mennesker i fordums tid.

23 Og jeg leste mange ting for dem som var skrevet i Mosebøkene. Men for at jeg mer fullstendig kunne overtale dem til å tro på Herren deres Forløser, leste jeg for dem det som var skrevet av profeten Jesaja, for jeg anvendte alle Skriftene på oss, så dette kunne være oss til gavn og lærdom.

24 Derfor talte jeg til dem og sa: Hør profetens ord, dere som er en levning av Israels hus, en gren som er blitt brukket av. Hør profetens ord som ble skrevet til hele Israels hus, og anvend dem på dere selv, så dere kan ha håp – og likeledes deres brødre som dere er avbrukket fra – for på denne måten har profeten skrevet.