1 Og se, jeg vil vise dere at de ikke innsatte noen konge over landet, men i dette samme år, ja, i det tredevte år, drepte de landets øverste dommer, ja, myrdet ham på dommersetet.

2 Og folket ble splittet, den ene mot den andre, og de delte seg i stammer, hver mann med sin familie og sin slekt og sine venner, og på denne måten ødela de landets styreform.

3 Og hver stamme utnevnte en som skulle være deres høvding eller leder, og derfor ble de stammer og ledere for stammer.

4 Og se, det var ingen mann blant dem som ikke hadde stor familie og mange slektninger og venner, derfor ble stammene deres overmåte store.

5 Nå fant alt dette sted, og foreløpig var det ingen kriger blant dem, og alle disse synder hadde kommet over folket fordi de overga seg til Satans makt.

6 Og myndighetenes lover ble ødelagt på grunn av det hemmelige forbund mellom venner og slektninger av dem som myrdet profetene.

7 Og de forårsaket så stor strid i landet at nesten hele den mest rettferdige del av folket var blitt ugudelig, ja, det fantes bare noen få rettferdige mennesker blant dem.

8 Og før seks år var gått, hadde derfor størstedelen av folket vendt seg bort fra sin rettferdighet, likesom hunden vender tilbake til sitt spy eller likesom svinet velter seg i sølen.

9 Og dette hemmelige forbund, som hadde bragt så mange synder over folket, samlet seg og innsatte som sitt overhode en mann som de kalte Jakob.

10 Og de kalte ham sin konge. Derfor ble han konge over denne ugudelige banden, og han var en av de fornemste som hadde oppløftet sin røst mot de profeter som vitnet om Jesus.

11 Og det skjedde at de ikke var så tallrike som folkets stammer, som var forenet bortsett fra at deres ledere ga lover, hver for sin stamme. Ikke desto mindre var de fiender. Selv om de ikke var et rettferdig folk, var de likevel forenet i hatet mot dem som hadde inngått en pakt om å ødelegge landets styre.

12 Derfor, da Jakob, som var bandens konge, så at deres fiender var mer tallrike enn dem, befalte han sitt folk at de skulle flykte til den nordligste del av landet og der bygge opp sitt eget rike, inntil frafalne sluttet seg til dem (for han smigret dem med at det ville komme mange frafalne) og de ble sterke nok til å kjempe mot folkets stammer, og det gjorde de.

13 Og så hurtig var deres marsj at den ikke kunne forhindres før de hadde kommet så langt at folket ikke kunne innhente dem. Og slik endte det tredevte år, og slik var stillingen blant Nephis folk.

14 Og det skjedde i det en og tredevte år at de var inndelt i stammer, hver mann med sin familie, slekt og sine venner. Likevel var de blitt enige om at de ikke skulle gå til krig mot hverandre, men de var ikke forenet med hensyn til sine lover og sin styreform, for de var forfattet ifølge deres høvdingers og lederes tenkemåte. Men de ga meget strenge lover som forbød en stamme å fornærme en annen, så til en viss grad hadde de fred i landet. Likevel var deres hjerter vendt bort fra Herren deres Gud, og de stenet profetene og støtte dem bort fra seg.

15 Og det skjedde at Nephi hadde fått besøk av engler og hadde også hørt Herrens røst. Derfor hadde han sett engler og vært et øyenvitne og hadde fått makt så han kunne kjenne til Kristi tjenestegjerning. Han hadde også vært et øyenvitne til at de raskt hadde vendt tilbake fra rettferdighet til ugudelighet og avskyelighet.

16 Og da han derfor var bedrøvet på grunn av deres hårde hjerter og forblindede sinn, gikk han ut blant dem i det samme år og begynte å vitne frimodig om omvendelse og syndsforlatelse gjennom tro på Herren Jesus Kristus.

17 Og han lærte dem mange ting, og alle kan ikke skrives, og en del av dem ville ikke være tilstrekkelig, derfor er de ikke skrevet i denne bok. Og Nephi underviste med kraft og med stor myndighet.

18 Og det skjedde at de ble sinte på ham, ja, fordi han hadde større kraft enn dem, for det var ikke mulig for dem å tvile på hans ord. For så stor var hans tro på Herren Jesus Kristus at engler betjente ham daglig.

19 Og i Jesu navn drev han ut djevler og urene ånder, og han oppvakte til og med sin bror fra de døde etter at han var blitt stenet til døde av folket.

20 Og folket så det og bar vitnesbyrd om det og var sinte på ham på grunn av hans kraft. Og han utførte også mange andre mirakler i folkets påsyn i Jesu navn.

21 Og det skjedde at det en og tredevte år gikk, og det var bare noen få som ble omvendt til Herren. Men alle som ble omvendt, viste virkelig folket at de hadde mottatt av Guds Ånd og kraft som var i Jesus Kristus, som de trodde på.

22 Og alle som hadde fått onde ånder drevet ut og var blitt helbredet for sine sykdommer og sine skrøpeligheter, vitnet i sannhet for folket at de hadde blitt påvirket av Guds Ånd og var blitt helbredet, og de viste også tegn og utførte noen mirakler blant folket.

23 Slik forløp det to og tredevte år også. Og Nephi ropte til folket i begynnelsen av det tre og tredevte år, og han forkynte omvendelse og syndsforlatelse til dem.

24 Nå vil jeg dere også skal huske at det ikke var noen som ble bragt til omvendelse som ikke ble døpt med vann.

25 Derfor ordinerte Nephi menn til denne tjeneste for at alle som kom til dem, skulle bli døpt med vann, og dette som et bevis og et vitnesbyrd for Gud og for folket om at de hadde omvendt seg og fått forlatelse for sine synder.

26 Og i begynnelsen av dette året var det mange som ble døpt til omvendelse, og slik forløp det meste av året.