Berglind Guðnason
Árnessýsla på Island
Berglind (til venstre) sammen med søsteren Elín (til høyre). Da Berglind opplevde sin dypeste depresjonen noensinne, følte hun at hun ikke kunne fortsette. Ved å åpne seg for familie og venner om sin kamp, har hun funnet åndelig og følelsesmessig helbredelse ved hjelp av verktøyene vår himmelske Fader har gitt.
Mindy Selu, fotograf
Jeg har slitt med depresjon siden jeg var 13 år. På ett tidspunkt ble det så ille at jeg prøvde å ta mitt eget liv. Jeg var svært fortvilet på den tiden. Jeg tenkte: “Jeg kommer aldri til å bli lykkelig. Jeg vil aldri oppnå noe.”
Det var et øyeblikk da jeg tenkte at å forlate Kirken var svaret på problemene mine, fordi jeg følte at alt var håpløst. Det er så lett å gjøre det du ikke skal gjøre på Island. Kirken er så liten her. Det var bare jeg og søsknene mine i kirkeklassene våre i oppveksten. Jeg følte meg ensom, og en stund likte jeg ikke å gå i kirken.
De fleste på Island tar avstand fra religion. Folk begynner å drikke i ung alder. Jeg ble revet med av dette, og jeg var inaktiv en periode. Jeg er ikke stolt av det, men det er en del av min erfaring, og jeg har lært av den. Jeg studerte en tale av eldste Jeffrey R. Holland og likte det han sa: “Det er meningen at vi skal lære av fortiden, men ikke leve i den … Når vi har lært det vi trenger å lære … skulle vi se fremover og huske at tro alltid peker mot fremtiden.”1
En dag da jeg virkelig strevde, leste jeg min patriarkalske velsignelse. Da jeg leste den, innså jeg at jeg har en fremtid. Gud har en plan for meg, og han elsker meg faktisk. Å gå i kirken, ta nadverden, lese Skriftene og be har tilført livet mitt så mye lys og lykke. Det gikk snart opp for meg: “Dette hjelper meg faktisk.” Det var da jeg visste at jeg alltid ville ha evangeliet i livet mitt. Etter alt jeg har vært igjennom, vet jeg at evangeliet har reddet livet mitt, og jeg er veldig glad for det.
Å snakke med familie og venner om depresjonen min har hjulpet veldig. Det har også ført til mer hjelp. Jeg ville ikke ta medisiner eller gå i terapi. Jeg tenkte bare: “Jeg har Gud.” Men Gud sørger for mange andre verktøy, som medisiner og terapi, som vi kan bruke i tillegg til åndelige ting.
Da jeg begynte å lese Skriftene mer hver dag og komme nærmere Gud ved hjelp av bønn, fikk jeg mange velsignelser og åpenbaringer om at min hensikt er å hjelpe andre. Jeg føler at så mange av oss opplever psykiske problemer, og vi prøver å skjule det. Min depresjon og kamp har lært meg at det er bedre å åpne seg og få kontakt med andre. Venninnen min åpnet seg nylig for meg om sin kamp med depresjon. Vi snakket om det, og vi forsto hverandre virkelig.
Vi legger ikke alltid merke til hva andre sliter med, men noen ganger går jeg bare rundt og ser på andre mennesker og innser at Gud kjenner hver og en av oss. Han elsker oss og vet nøyaktig hva vi alle gjennomgår. Og vi kan hjelpe hverandre.
Gjennom min kamp med depresjon har jeg lært å spørre: “Hva kan jeg lære av denne prøvelsen?” istedenfor “Hvorfor må jeg ha denne prøvelsen?” Jeg elsker Ether 12:27, der det står at svake ting kan bli sterke hvis vi har tro på Jesus Kristus. Dette er alltid en trøst for meg.
Vi valgte alle å komme hit til jorden. Vi visste at vi ville måtte gjennomgå prøvelser. Og for å være ærlig er det det som gjør livet godt. Fordi vi vet at vi har gode ting i vente. Vi vet at hvis vi følger Frelseren gjennom alle vanskelige faser, kan vi få evig liv og alle disse velsignelsene som venter oss.
Jeg har definitivt lagt merke til hvordan jeg har endret meg på grunn av depresjonen. Frelserens forsoning er reell, hjertet mitt har blitt forandret, og jeg har blitt sterkere. Jeg føler at jeg er en annen person enn jeg en gang var. Folk legger merke til det og sier: “Du har forandret deg.” En jente fra skolen sa til og med: “Jeg ser en forskjell og et lys i deg.” Det er rart, for hun er ikke engang medlem av Kirken, og vi hadde egentlig ikke snakket sammen før.
Da depresjonen var på sitt verste, sa folk til meg: “Det kommer til å bli bedre.” Jeg ble så lei av å høre det, men så rart det enn høres ut, er det sant.
Men du må ønske å bli bedre. Jeg har lært at du ikke kan forvente å bli bedre hvis du ikke gjør noe. Du må ønske å være lykkelig og tro at du har muligheter og en fremtid. Det er viktig å huske at du er elsket av så mange, herunder din himmelske Fader. De er alle der for å hjelpe deg.
Jeg trodde aldri jeg ville bli så lykkelig som jeg er nå. Noen dager sliter jeg fortsatt, men med de verktøyene vår himmelske Fader har gitt meg, kan jeg takle det. Når jeg nå føler at jeg glir over i depresjon, sier jeg til meg selv at jeg er elsket, jeg har folk å snakke med, og ting vil bli bedre.
Å oppleve depresjon har gjort Berglind mer bevisst på hvordan vi kan hjelpe hverandre gjennom utfordringer. “Gud kjenner hver og en av oss, han elsker oss, og han vet nøyaktig hva vi alle gjennomgår. Og vi kan hjelpe hverandre.”
Berglind har sett en forandring i seg selv på grunn av sine utfordringer. “Frelserens forsoning er reell,” sier hun. “Hjertet mitt har blitt forandret, og jeg har blitt sterkere. Jeg føler at jeg er en annen person enn jeg en gang var.”
“Da jeg begynte å lese Skriftene mer hver dag,” sier Berglind, “fikk jeg mange velsignelser og åpenbaringer om at min hensikt er å hjelpe andre. Jeg elsker Ether 12:27, der det står at svake ting kan bli sterke hvis vi har tro på Jesus Kristus. Dette er alltid en trøst for meg.”