Oppbygging av riket i Ny-Caledonia
Unge voksne i Ny-Caledonia og over hele verden følger kallet om å tjene og være ledere i Kirken.
“Muligheten til å tjene er en av de største velsignelsene ved medlemskap i Kirken.”1 Som en ung voksen kan tjeneste i Kirken være en spennende mulighet til vekst, lederskap og å styrke sine åndelige muskler. Men sammen med alle de andre ansvarsoppgavene unge voksne-livet bringer med seg, kan tjeneste iblant være krevende – særlig i områder der Kirken er ganske liten. Hva gjør man for eksempel når man blir kalt til å være Unge kvinner-president i staven, og prøver å forberede seg til å utføre en misjon samtidig med at man går på universitetet og hjelper til med å koordinere Institutt, og, joda, bare er 21 år?
I mange områder der Kirken finnes er ikke dette et uvanlig scenario. I Ny-Caledonia – et fransk territorium i en annen del av verden med omtrent 2400 medlemmer av Kirken – blir de unge voksne ofte gitt noen ganske store ansvarsoppgaver i oppbyggingen av Herrens rike. President Russell M. Nelson sa en gang til unge voksne: “Dere er de fremtidige ledere i Herrens kirke! Er du klar til å ta lederskapets tømmer fatt?”2 Av nødvendighet og av kjærligheten de har til Frelseren, er unge voksne over hele verden klar til å utføre tjeneste og ledelse i Kirken.
I Hans tjeneste for livet
For mange unge voksne i Ny-Caledonia bidrar misjonen de har vært på til å forberede dem til livslang tjeneste i Kirken. Syoelanne (Syo) Ulivaka mottok kallet til å virke som annenrådgiver i biskopsrådet bare en uke etter at han ble avløst fra sin heltidsmisjon. “Jeg var akkurat ferdig med misjonen,” sier Syo. “Jeg var sliten, og jeg hadde sagt til meg selv at nå skulle jeg hvile.” Likevel tok han imot kallet. “Jeg innså at jeg skal gå hvor Herren leder meg hen. Jeg er i hans tjeneste – ikke bare i to år, men hele livet.”
Siden tjenesten i biskopsrådet, er Syo nå blitt gift, har et barn og har flyttet til en annen menighet. Men han fortsetter å utføre tjeneste og utfører sine kall i Kirken.
Eldste Earl C. Tingey, emeritus generalautoritet sytti, fortalte unge voksne: “Et kall i Kirken er en av de største velsignelsene dere kan få på dette stadiet av livet. Dere har så mye å bidra med i menigheten eller grenen der dere bor. Deres talenter og ferdigheter er nødvendige for en voksende kirke.”3 Syo er ikke den eneste unge voksne som har fått anledning til å bruke sine evner på øya. Andre unge voksne utfører tjeneste på nesten alle virkefelter på menighets- og stavsplan. Syo forteller: “Vi forsøker å ta med oss hjem det vi har lært på misjon for å styrke vår stav og våre menigheter.” Disse unge voksne ofrer mye for å styrke riket i sitt hjemland, men som Syo legger til: “Det vi ofrer er for det meste tiden vår.”
Noen unge voksne har to og til og med tre kall. “Det kan være en velsignelse for dem, men det kan også være en byrde”, sier Syo, siden mange strever for å finne balanse mellom de krav som unge voksne-livet stiller, og sine ansvarsoppgaver i Kirken. “Det er vanskelig å gjøre alt samtidig.” Men Syo oppdaget at når han lot Herren komme først, var det lett å utføre resten. Han sier: “Herren har hjulpet til med alt det andre – studier, finne en hustru – det hele lå i Herrens hender.”
Kirkens fremtid
Profetene og apostlene har sterke meninger om de evner og den tjeneste som de unge voksne kan yte i Kirken. “Vi trenger helhjertet innsats. Vi trenger livfulle, tenkende, lidenskapelige unge voksne som kan lytte og følge Den hellige ånds hvisken.”4
Unge voksne i Ny-Caledonia og over hele verden følger dette apostoliske kallet. De innser at de er Kirkens fremtid, og de velger å yte tjeneste på hvilken som helst måte de kan. De oppmuntrer hverandre i sine kall. De arbeider sammen med misjonærene. De deler evangeliet, og inviterer sine venner til Kirken. De gir ungdommene i menigheten sin råd, og motiverer dem til å reise på misjon. De reiser langt for å komme til tempelet. De underviser ikke-medlemmene i sin familie. Hele denne innsatsen bygger opp riket.
Syo ser at når det gjelder tjeneste for Herren, “er vi Hans redskaper”. I denne tiden med vekst i Kirken, vil Herren kalle på hellige i alle aldre, overalt, til å påta seg ansvarsoppgavene for å byge opp og styrke Hans rike. Er vi rede til å ta imot kallet?