Hvordan unge voksne utgjør en forskjell i den vedvarende gjenopprettelsen
Unge voksne har alltid hatt en viktig rolle i arbeidet med å frelse sjeler.
Når du hører en oppfordring fra en leder i Kirken om å delta i den vedvarende gjenopprettelsen eller hjelpe til med å samle Israel, tenker du noensinne: “Hva kan jeg gjøre? Jeg er bare én person,” “Jeg er for ung,” “Jeg er ikke gift ennå,” eller “Jeg vet ikke nok. Hvilken forskjell kan jeg gjøre?”
Alle får slike tanker fra tid til annen. Men prøv å stille denne tvilen når du leser de neste setningene:
-
Joseph Smith var bare 22 år gammel da han begynte å oversette Mormons bok.
-
Oliver Cowdery var også 22 år, og John Whitmer var 26 år (og begge var enslige!) da de begynte å arbeide som Josephs skrivere.
-
I 1835, da det første Tolv apostlers quorum ble kalt, var de fra 23 til 35 år gamle.
-
Mange av de tidlige hellige som sluttet seg til Kirken og spredte evangeliet, var unge voksne.
Gud virket for det meste gjennom unge voksne den første tiden av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Folk akkurat som deg.
La dette synke inn.
Kirken ville ikke være spredt over hele jorden i dag hvis alle trodde de ikke kunne utgjøre en forskjell. Og du – ja, du! – er en del av en generasjon som er utvalgt til å fortsette å gjenopprette og lede Jesu Kristi Kirke i dag.
Du ble sendt hit. Nå. Av en grunn.
President Russell M. Nelson talte om vår generasjon da han sa: “Dere lever i ‘den ellevte time’. Herren har erklært at dette er siste gang han vil kalle arbeidere til sin vingård for å samle de utvalgte fra jordens fire hjørner. (Se L&p 33:3‒6.) Og dere ble sendt for å delta i denne innsamlingen.”1
Tenk på styrken av 65 000 heltidsmisjonærer som deler evangeliet hele dagen, hver dag, over hele verden. Tenk på alle de unge voksne som inngår pakter i tempelet og drar nytte av prestedømmets og tempelets gjengitte velsignelser, og inngår pakt om å være trofaste, om å styrke sin familie og bygge opp Guds rike på jorden. Tenk på unge voksne som er ledere i Kirken over hele verden. Tenk på dem som strever fremover for å følge Jesus Kristus til tross for at de har alle odds mot seg. Unge voksne har vært en viktig del av gjenopprettelsen fra begynnelsen av. Og den vedvarende gjenopprettelsen har vært en viktig del av livet til utallige unge voksne medlemmer av Kirken.
Hva gjenopprettelsen betyr for oss
For mange av oss kommer vår deltagelse i gjenopprettelsen av det den har lært oss. For Vennela Vakapalli, en ung voksen konvertitt fra Andhra Pradesh i India, “handler gjenopprettelsen om å søke åpenbaring. Joseph Smith søkte åpenbaring i skogen. Han rådførte seg med Herren og ventet på svaret. Han var tålmodig. Det er det jeg liker.” Vennela forklarer: “Før jeg hørte om gjenopprettelsen, visste jeg ikke stort om å søke åpenbaring. Noe av det som forundrer meg mest, er hvor mye tid han brukte på å motta åpenbaring fra Gud. Det er det jeg har lært av gjenopprettelsen.”
Emma og Jacob Roberts, et ungt par fra Utah i USA, er enige om at gjenopprettelsen handler om “fortsatt åpenbaring” – for oss selv og for verden – “at vi kan ha en profet, en talsmann her på jorden fra Gud, som sørger for at uansett hvilke utfordringer verden bringer, har vi en som arbeider og ber og samtaler med Gud for å sørge for at vi er beredt og i stand til å møte enhver utfordring som verden bringer etter hvert som den forandrer seg.”
“Så mye kunnskap som følger med gjenopprettelsen, gjør livet mitt lettere og mindre stressende,” sier Jacob. Det hele gir meg en visshet om “at det finnes en Gud som elsker oss og våker over oss”, sier Emma. “Hans hensikt er at vi skal være lykkelige. Som unge voksne kan vi stole fullt og fast på ham og følge ham fordi vi vet at hans mål er at vi skal være lykkelige. Vi vet at vi er evige personer, og det gir meg mye håp og tro, at uansett hva jeg gjør nå og hvilke feil jeg gjør nå, kan jeg fortsatt omvende meg, og jeg har denne tiden til å utvikle meg og lære.”
Den slags oppmuntring hjalp også Ramona Morris, en ung voksen fra Barbados, da hun fikk vite om gjenopprettelsen. Hun fikk blant annet et vitnesbyrd om at “vår himmelske Fader er der for oss. Gjenopprettelsen gir ganske enkelt fred til dem som stiller spørsmål ved sitt liv og lurer på Guds plan for dem.”
Men selv om det å forstå gjenopprettelsen har gjort livet hennes klarere, innrømmer hun også at “det å være så langt borte fra Kirkens hovedkvarter gjør det vanskelig å få kontakt med evangeliet, men fordi jeg har hatt et sterkt vitnesbyrd om det gjengitte evangelium, vet jeg at så langt borte som jeg enn er, kan jeg fremdeles føle meg som en del av gjenopprettelsen, at jeg ikke er alene.”
Og det er hun ikke. Unge voksne over hele verden deltar i gjenopprettelsen ved tempelarbeid, slektshistorie og misjonærarbeid. Med den forståelse av personlig åpenbaring som vi får av å lære om Joseph Smiths første syn og gjenopprettelsen, kan vi alle fortsette å søke å vite Guds vilje og hvilken rolle vi kan spille i den vedvarende gjenopprettelsen.
Unge voksne som leder Kirken
Vi er kanskje unge voksne, men vi kan være ledere i Kirken nå. Til tross for at hun er eneste medlem av Kirken i sin familie, blir Janka Toronyi fra Győr i Ungarn styrket av andre unge voksnes deltagelse i andre sider av gjenopprettelsen: “En rekke av mine venner har reist på misjon, og det har vært så godt å se deres fremgang, og så kommer de hjem, og de vokser så mye på grunn av alle sine erfaringer. Det er en flott opplevelse for oss alle. Og det er alltid fantastisk å se mine unge enslige voksne venner virke i sine kall og noen ganger til og med i muligheter de skaper selv, som å melde seg frivillig til å være rådgivere på FSY (Til styrke for ungdom)-konferanser. Jeg tror ikke gjenopprettelsen alltid handler om å undervise folk om evangeliet – det handler om å styrke medlemmene vi har.”
De unge voksne i Ungarn forstår at de er Kirkens fremtidige ledere. “Det er behov for oss, og vi må leve opp til oppgaven, noe som noen ganger er overveldende,” innrømmer Janka. “Herren fremskynder arbeidet, og vi er en del av det. Noen ganger tenker vi: ‘Hvordan skal jeg klare dette?’ Men det er godt å se at våre ledere har så stor tillit til oss. Det er motiverende for dem som elsker Kirken og har et sterkt vitnesbyrd, fordi vi vet at vi en dag vil være ansvarlige. Vi må ta ansvar for vår egen åndelige fremgang.”
Sean og Stefany Joseph fra Western Australia deltar i gjenopprettelsen ved å veilede ungdommene i menigheten. “For meg er det å delta i gjenopprettelsen å hjelpe fremtidige generasjoner å forstå hva evangeliet er og hvordan det kan hjelpe dem og andre i deres liv,” sier Stefany. “Vi kan bidra til å skape et sterkere fundament for Kirken i landet vårt senere.”
“Vi ønsker å hjelpe ungdommene å få et vitnesbyrd om Mormons bok og Joseph Smith og innse at de virkelig er Guds barn,” forklarer Sean. “Vi ønsker ikke at det bare skal være noe de sang om i Primær – vi vil at de virkelig skal vite at det er sant.”
Når det gjelder Vennela, er det ikke alltid lett å etterleve evangeliet i India, men hun vet at de unge voksne medlemmenes styrke vil inspirere andre og hjelpe gjenopprettelsens fremgang. “Her er alle de unge voksne svært trofaste. De ser etter muligheter til å bære sitt vitnesbyrd,” sier hun. “Vi er som pionerer i India. Vi flytter fra forskjellige steder, og noen av oss forlater til og med familien vår. Livet kan være krevende her, men vi velger likevel å etterleve evangeliet. Skriftene gir meg mye håp, styrke og mot.”
Uansett hvor vi er, kan vi som unge voksne fortsette å øve stor innflytelse på den vedvarende gjenopprettelsen ved vår tro og vårt engasjement for evangeliet.
Kirkens fremtid – den er opp til oss
Vi er Kirkens fremtid. Vi deltar i det siste slaget. Vår himmelske Fader er avhengig av at vi hjelper ham å gjøre hans arbeid – hans evige livsendrende arbeid. Han vet at vi er sterke nok til å fortsette å streve fremover og kjempe mot alt djevelen har på lur. Og Satan begynner å bli desperat. Han vet at han er i ferd med å tape fordi Herrens verk vil seire.
“Vi vet at Herren fremskynder arbeidet, og ingen kan hindre det,” sier Janka. “Vi vet at det kommer til å skje uansett hva som skjer. Men vi må finne ut om vi vil være en del av det og hjelpe det fremover, eller se på fra sidelinjen. Vi har handlefrihet til å være en del av det, og vi har et vitnesbyrd som gjør oss i stand til å velge det rette og velge å følge Kristus. Vi må være en del av det.”
Så det er opp til oss å velge hvilken side vi vil være på.
Det er opp til oss å ha mot til å stå frem for det vi tror på.
Det er opp til oss å søke personlig åpenbaring for vårt liv.
Det er opp til oss å la de vanskelige utfordringene vi møter, styrke vår tro på Frelseren.
Det er opp til oss å følge ham og gjøre alt vi kan for å bringe andre til ham.
Det er opp til oss å holde ut til enden på den beste måten vi kan.
Vi lever virkelig i de siste dager. Og å lede Kirken i det president Nelson kaller den “viktigste evangelieutdelingen i verdens historie”2 høres ut som et virkelig skremmende ansvar. Men tenk over det – vår himmelske Fader stolte nok på oss og forbeholdt oss til å være her på jorden på akkurat denne tiden, når vi står overfor utallige fristelser og distraksjoner og så mange motstridende meninger.
Da han sendte oss hit i den mest avgjørende evangelieutdelingen, hadde ikke vår himmelske Fader til hensikt å la oss mislykkes. Han kjenner våre muligheter, vår styrke, vårt mot og ikke minst, han vet at vi kan utgjøre en forskjell for Kirkens gjenopprettelse, uavhengig av alder eller sivilstand. Uansett hvor umulige våre prøvelser er, eller hvor umulig det kan virke å lede og dele evangeliet over hele jorden, hvem kan kjempe mot oss så lenge vi har Ham ved vår side? Han vil hjelpe oss å gjøre det umulige.