Bare digitalt

Hvorfor jeg holder Visdomsordet når jeg gjentatte ganger står overfor fristelser

Av Nicole Nehren

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Å drikke alkohol og kaffe var noe mine kolleger gjorde daglig, så jeg følte meg ofte som en utenforstående. Men å huske hvorfor vi holder Visdomsordet hjalp meg å holde meg sterk.

Bilde

kvinne som handler

I oppveksten ble jeg ofte eksponert for alkohol, te og kaffe, for det meste når jeg skulle tilbringe tid sammen med min utvidede familie. Min nærmeste familie og jeg er de eneste medlemmene av Kirken blant mine slektninger, og noen ganger føltes det nedslående og isolerende når andre så ned på min tro. Men jeg visste at Gud fantes, jeg hadde tro på hans gjengitte evangelium og på mine dåpspakter, og jeg visste at han ønsket at jeg skulle ta gode avgjørelser.

Da jeg flyttet til London i England i begynnelsen av 20-årene, begynte jeg å jobbe i en internasjonal bank. Alle levde på te og kaffe for å klare seg gjennom en travel arbeidsdag i aksjemegleravdelingen. På min andre arbeidsdag laget sjefen en kopp te til meg. Jeg takket henne, men forklarte at jeg ikke drikker te – hun tilbød meg raskt kaffe i stedet.

Jeg visste at hun bare var snill, men jeg var fast bestemt på å holde normene mine. Selv om jeg følte meg litt utilpass, forklarte jeg litt mer om hvorfor jeg ikke drikker te eller kaffe, og jeg kunne dele noen av mine trosoppfatninger med henne, herunder Visdomsordet.

Det var en flott opplevelse, men lignende situasjoner gikk ikke alltid så bra.

Konfrontert med fristelse

Etterhvert som tiden gikk, ble det vanskelig for meg å holde normene mine da jeg hele tiden var omgitt av andre som drakk alkohol som en del av dagliglivet. Å gå på pub med kunder og kolleger var en vanlig omstendighet jeg befant meg i. Jeg ble lei av å måtte forklare meg når jeg takket nei til noe å drikke, og noen ganger ønsket jeg bare å passe inn.

Men mer enn ønsket om å passe inn, ønsket jeg å være et eksempel på en Jesu Kristi disippel, så jeg lærte noen måter jeg kunne motstå fristelse på:

Jeg ba om styrke hver morgen til å ta gode avgjørelser.
Jeg lyttet ofte til konferansetaler eller salmer på vei til jobben.
Jeg festet favorittskriftstedet mitt til speilet på badet slik at jeg kunne lese det hver dag: “Ja, jeg vet at jeg ikke er noe. Hva min egen styrke angår, er jeg svak. Derfor vil jeg ikke rose meg selv, men jeg vil rose meg i min Gud, for i hans styrke kan jeg gjøre alle ting” (Alma 26:12).
Jeg ba mine nærmeste kolleger om hjelp, og ba dem støtte meg når andre tilbød meg “bare én drink”. De skjønte når jeg syntes det var ubehagelig, og ville gripe inn og bestille “kullsyrevann med is” for å hjelpe meg å unngå å føle meg utilpass under disse sammenkomstene.
Jeg samarbeidet med mange andre religiøse personer som hadde lignende moralnormer. Det var noen praktiserende muslimer som jeg knyttet bånd til, og vi satt ofte sammen på arrangementer i jobbsammenheng, slik at vi kunne ha styrke i antall. Å omgi meg med likesinnede mennesker som respekterte mine normer, hjalp meg umåtelig (se Forkynneren 4:9–10)..
Jeg anstrengte meg for å fokusere på min dåpspakt om å “alltid minnes ham” (se Lære og pakter 20:77, 79), noe som hjalp meg å føle Ånden i større grad. Jeg hadde lovet å følge Gud og være en Kristi disippel, og det å alltid prøve å minnes Frelseren hjalp meg å ha et evig og ubegrenset perspektiv i de svært begrensede øyeblikkene med fristelse.

Å huske et høyere formål

Men det som har hjulpet meg mest med å motstå fristelse, er å vite at Herren har en høyere hensikt med å holde alle hans bud, også Visdomsordet. Og jeg vet at det å være trofast mot budene alltid har vært til velsignelse for meg på så mange måter. (Se Lære og pakter 82:10.)

Jeg har innsett at Visdomsordet er mer enn bare å leve uten alkohol og andre sterke stoffer. Vår himmelske Fader ga oss denne befalingen om å hjelpe oss å opprettholde god helse og praktisere selvbeherskelse, beskytte oss mot potensielt ødeleggende avhengighet og andre konsekvenser, og å la oss finne større visdom og kunnskap (se Lære og pakter 89).

Jeg har sett at når vi viser lydighet mot de enkle tingene Herren ber oss om, vokser vår evne og vårt ønske om å holde alle hans bud, og vi kan lære å overvinne enda større fristelser og utfordringer (se 2 Nephi 28:30).

Jeg vet at vår himmelske Fader elsker meg og at jeg, gjennom Hans styrke og Frelserens, kan overvinne gruppepress og fristelse. Jeg husker alltid Alma 7:11–12, som forklarer hvordan Frelseren forstår alt vi står overfor – smerter, lidelser og til og med fristelser. Han vet hvordan han skal “hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter”.

Når jeg har stolt på at Jesus Kristus vil hjelpe meg i mine svakheter, har jeg følt hans styrke komme inn i mitt liv, og jeg ser i større grad at han virkelig forstår oss. Og når vi står overfor fristelse, er han klar til å hjelpe oss å se det store bildet og velge godt. Alt vi trenger å gjøre, er å vende oss til ham.