Gjør jeg virkelig en forskjell gjennom omsorgstjenesten?

Av Paige Bryson

Når vi handler i tro og med kjærlighet, teller all innsats.

Bilde

tre kvinner går langs gaten

Vi snakker mye om omsorgstjeneste i Kirken. Og mange ganger kan det jeg har forstått angående omsorgstjeneste, omskrives til “finn et behov, dekk et behov.” Det er slike historier som blir fortalt på talerstolen i generalkonferansetaler. Det er slike historier som blir velkjente eksempler på omsorgstjeneste. Og selv om disse historiene finner sted, er de ikke de eneste mulighetene vi har til å yte omsorgstjeneste. Min erfaring er at de ikke engang er de vanligste måtene å yte omsorgstjeneste på.

Ofte når vi spør dem vi yter omsorgstjeneste til, vil de svare at de ikke trenger noe. De har det helt fint. For en som oppriktig prøver å utføre sitt kall om å yte omsorgstjeneste, kan det være et nedslående svar. Med tiden kan de begynne å føle at det ikke er noe de kan gjøre for å tjene vedkommende.

Men hva om vi tenkte utover bare det å dekke behov, til virkelig å ha omsorg for andre slik Jesus Kristus hadde? Hva om vi tjente ved ganske enkelt å følge de milde, gavmilde tilskyndelsene om dem vi yter omsorgstjeneste til? Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum sa det fullkomment da han sa: “Daglig og på utallige måter trenger vi, og kan gi hverandre, kjærlig tjeneste og støtte på små, enkle, effektive og livsendrende måter.”¹

Med Kirkens ledere som oppfordrer oss til å finne små og enkle måter å yte omsorgstjeneste på, hva holder oss tilbake? Noen ganger kan våre egne tanker komme i veien. Noe av det som har hindret min innsats i omsorgstjenesten, er å ikke vite om min innsats vil “telle”. Teller vår omsorgstjeneste hvis det ikke er konkrete, håndgripelige handlinger som å tilby et måltid eller skyss?

Ja, det gjør den.

Teller vår omsorgstjeneste hvis den foregår uten anerkjennelse eller gjengjeldelse?

Ja, det gjør den.

Hver gang vi følger Ånden til å handle, mater vi Kristi får.

Som søster Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresident, sa: “Noen ganger tror vi at vi må gjøre noe stort og heroisk for at det skal ‘telle’ som å tjene vår neste. Men enkle tjenestegjerninger kan ha dyptgripende innflytelse på andre – så vel som oss selv.”²

Omsorgstjeneste begynner med et enkelt ønske om å tjene andre og innebærer ofte å handle ifølge små, åndelige tilskyndelser. Vi kan alltid be om hjelp til å vite hvordan vi best kan hjelpe dem vi yter omsorgstjeneste til, men her er noen måter vi kan berike dagene til dem som er rundt oss på:

Del en podcast.
Ta med lunsj til dem på jobben.
Be dem være sammen med deg og vennene dine.
Lån dem et eksemplar av favorittboken din.
Start opp med en middagsgruppe, bokgruppe eller en annen type samling.
Delta på en aktivitet de planla.
Følg dem og samhandle positivt med dem på sosiale medier.
Forbered deg til og delta i en leksjon de underviser i kirken.

Dette er naturligvis ikke en uttømmende liste – det finnes uendelige måter å yte omsorgstjeneste på, spesielt når vi søker åpenbaring for å forstå behovene til dem vi tjener. Vi kan be om at Ånden må inspirere oss med tanker om hvordan vi kan ta vare på enkeltpersoner, enten det er ved å utvikle vennskap, fremme enhet eller styrke følelsen av tilhørighet.

Når vi anstrenger oss for aktivt å yte omsorgstjeneste til andre, la oss også huske å la andre yte omsorgstjeneste til oss. Ikke vær den som fortsetter å fremme tankemønsteret: “Jeg trenger ingenting. Jeg har det helt fint. La dine omsorgsbrødre eller -søstre bli kjent med deg og prøv å bli kjent med dem også. Se etter uventede måter du har blitt ytet omsorgstjeneste til og anerkjenn dem. Utvid din forståelse av omsorgstjeneste, og husk at når du handler i tro og med kjærlighet, teller din innsats.