Søk lys når du er omgitt av mørke
Jeg var livredd og visste ikke hvordan jeg kunne fortsette, men vår himmelske Fader visste hva jeg trengte.
For noen år siden reiste mine venner og jeg til Irland. Mens vi var der, var jeg sjåføren for gruppen vår. I begynnelsen trodde jeg det ville være nervepirrende å kjøre på motsatt side av veien i et fremmed land, så jeg ble overrasket da kjøringen falt så naturlig for meg. Ikke én gang i løpet av turen var jeg redd mens jeg kjørte på de smale, humpete og forblåste veiene.
Det vil si, helt til den dagen vi skulle dra hjem.
Flyet vårt hjem gikk svært tidlig om morgenen, så mine seks venner og jeg stablet oss søvnig inn i bilen klokken fire om morgenen. Etter omtrent en times kjøring, var jeg den eneste som var våken. Det var stille, det regnet og var ekstremt mørkt, og jeg fikk en overveldende følelse av frykt over meg mens jeg kjørte, ute av stand til å se noe særlig av veien foran meg. Jeg var fullt klar over at jeg hadde seks dyrebare liv i hendene mine. Jeg ønsket å stoppe til været klarnet, men det kunne jeg ikke, for da ville vi miste flyet.
Jeg fant lys
Etter hvert som frykten ble verre, gjorde jeg det eneste jeg kunne komme på – jeg ba.
Jeg fortalte min himmelske Fader hvor redd jeg var og ba ham hjelpe oss å komme trygt til flyplassen. Men det fortsatte å regne like hardt.
Akkurat da jeg var i ferd med å begynne å gråte og følte at jeg ikke kunne fortsette lenger, kom en hel gate med lyktestolper til syne, tilsynelatende ut av ingensteds, og lyste opp veien. Jeg tenkte umiddelbart på min Frelser og hvor mye lys han bragte inn i mitt liv. Jeg visste uten tvil at han og min himmelske Fader var oppmerksom på meg da jeg følte deres milde barmhjertighet for meg.
De kjente min frykt og visket den ut på bare noen få sekunder med lys.
Fylt med fornyet selvtillit, fortsatte jeg på veien. I løpet av det som føltes som sekunder, befant jeg meg imidlertid plutselig i mørke igjen, og lyset bleknet bak meg. Heldigvis, med den lille ekstra selvtilliten jeg hadde fått fra lyktestolpene, var mørket ikke lenger like oppslukende.
Dette ble et mønster gjennom resten av kjøreturen. Hver gang jeg var i ferd med å gråte av overveldende frykt til min himmelske Fader og tenkte: “Jeg klarer ikke dette”, kom lyset til syne og gjorde meg i stand til å fortsette. Og til slutt kom vi oss til flyplassen.
Vi kan alltid vende oss til Kristus
Denne opplevelsen minner meg om vår reise gjennom livet. Vi opplever vårt eget personlige regn, mørke, frykt, ukjente stier og ensomhet til tider. Det er øyeblikk da vi føler at vi ikke kan fortsette, at lyset ikke kan nå oss, at vi ikke er i stand til det, eller at ingen forstår mørket vi befinner oss i. Men jeg ønsker å dele mitt personlige vitnesbyrd med dere om at det er noen som forstår.
Jesus Kristus. “Verdens lys og liv” (3 Nephi 9:18). Han som led for hver enkelt av oss personlig. Han kjenner deg og han kjenner din frykt. Og hans hender er utstrakt, klar til å hjelpe deg.
Hver gang vi befinner oss i mørke, enten det er på grunn av våre egne valg eller andres valg eller omstendigheter ganske enkelt utenfor vår kontroll, kan vi fortsette å velge å vende oss til ham. Og han vil gi oss lys. Selv om dette lyset kanskje ikke alltid er øyeblikkelig, slik det var under min kjøretur gjennom Irland, er Jesus Kristus alltid med oss og vil gi oss styrken vi trenger for å fortsette fremover til dette lyset.
I min mørkeste stund fikk jeg anledning til å stole på håp og tro. Jeg ble påminnet om at jeg ikke var alene, og at med Ham kunne jeg overvinne alt som kom min vei. Eldste Timothy J. Dyches i De sytti vitnet på generalkonferansen i april 2021 om at “når vi forsterker vår tro på Kristus, mottar vi lys i stadig mer intenst mål inntil det fordriver alt mørke som kan samles rundt oss.”1
Jeg innbyr deg til å styrke din tro på og tillit til Frelseren. Han er der for å sende lys inn i ditt liv i en hvilken som helst form du trenger. Og han kan fordrive ethvert mørke som måtte være rundt deg. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum påminnet oss: “Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.”2
Alt vi må gjøre, er å vende oss til ham.