Bare digitalt: Siste dagers fedre
Hvordan overvinne frykten for å bli forelder
Store velsignelser kom da jeg valgte å fokusere på gleden ved å bli far.
Artikkelforfatteren bor i Idaho i USA.
Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente da Susie, min kone, nervøst ropte på meg fra badet en kveld. Vi hadde bare vært gift en kort periode, vi bodde i svigermors hus, og vi jobbet begge to for å spare penger til å gå på universitetet.
Da min kone fortalte meg at hun var gravid, ble jeg sjokkert. Det føltes ennå for tidlig for oss å få barn. Vi følte oss så uforberedt. Akkurat da forsto jeg at jeg måtte ta meg sammen og hjelpe min kone med å forberede seg til et lite barn. Så jeg fokuserte på den ene følelsen som var mest positiv da: Min begeistring over tanken på å bli far.
En endring i perspektivet
Jeg har alltid blitt frustrert over måten farsrollen – og foreldreansvar generelt – ofte fremstilles i media. Fedre synes uvitende om sin ektefelles og barns behov og følelser. De blir fremstilt som ute av stand til å ta vare på andre og til og med seg selv. Dessuten har det å bli forelder blitt beskrevet i media og i det virkelige liv som slutten på den “morsomme” fasen av ekteskapet. Jeg hører ofte at livet bare blir vanskeligere, man får ingen søvn, man får ikke tid til seg selv og så videre.
Jeg forstår nå at disse fremstillingene er Satans mektige redskaper for å hindre oss i å bygge opp familier. Selv om det er utfordringer ved å ha fått barn, er det også glede og tilfredsstillelse som overgår alt annet.
Jeg bestemte meg for å avvise alle forferdelige ting jeg hadde blitt fortalt om farsrollen. I stedet omfavnet jeg alt som var positivt ved den, og var fast bestemt på å arbeide meg gjennom de vanskelige delene. Foreldreansvar er ikke lett for mange, og jeg skal ikke si at det var barnemat for meg. Noen faderlige egenskaper kom ikke naturlig. Men før barnet vårt ble født, gjorde jeg det jeg kunne for å forberede meg og hjelpe min kone med å forberede seg da vi trådte inn i vår nye rolle som foreldre.
Jeg gransket Skriftene for å finne ut hvordan jeg skulle forberede meg. Jeg leste andre bøker om det å være far også. Jeg lærte hvordan man skifter bleier. Jeg gjorde alt jeg kunne for å forstå og sympatisere med graviditetsplagene min kone gjennomgikk. Og jeg gjorde mitt beste for å være optimistisk. Å vende meg til vår himmelske Fader i bønn hjalp meg med å føle den freden jeg trengte for å komme gjennom frykten for å bli forelder.
Den kjærlighet familien gir
Jeg ser ikke på meg selv som en følelsesladet person, men da jeg så min kone holde den lille piken vår den dagen hun ble født, gråt jeg av glede. I dette øyeblikket innså jeg at denne lille piken ville være sammen med oss for alltid, og jeg takket vår himmelske Fader for at hun var trygt her hos oss.
Da jeg så tilbake på denne opplevelsen, husket jeg en video om familier som jeg ofte hadde delt under min misjon. Videoen “Earthly Father, Heavenly Father” [Jordisk far, himmelske Fader], viste en far som gjennomgikk sin daglige rutine. Det som gjorde videoen så åndelig for meg, var hvordan den relaterte familiens daglige rutine til forholdet vi har til vår himmelske Fader. Det endte med denne uttalelsen: “Av alle titler på respekt, ære og beundring som er gitt Guddommen, har han bedt oss om å tiltale ham som Fader.”1
Dette sitatet betydde enda mer for meg når jeg faktisk var far. Før tenkte jeg ganske enkelt på det som et forhold mellom Gud og meg. Han bryr seg om meg og veileder meg hver dag som min Fader i himmelen. Men å være far selv og føle den ubeskrivelige kjærligheten jeg har til datteren min, fikk meg til å innse enda mer hvor høyt min himmelske Fader elsker meg. Evangeliet er en modell for familien, og når vi har en egen familie, kan vi forstå mer av den kjærlighet vår himmelske Fader har til oss i vårt eget liv.
Tiden fremover
I dag er datteren min over ett år gammel og vokser opp raskt. Å være far har også fått meg til å vokse på måter som jeg ikke engang visste var mulig. Farsrollen gir meg mer glede enn noen form for fritid og søvn som jeg ellers kunne ha hatt. Til tross for at jeg følte meg uforberedt på farsrollen, motiverte vår himmelske Faders kjærlighet meg til å forberede meg så mye jeg kunne. Denne kjærligheten har holdt meg gående. Som det står i Lukas 12:31, “Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg!” Jeg søkte først å gjøre alt som ville forberede meg til å bli far, og så kom den fred og glede som ledsager farsrollen. Det negative kan aldri oppveie det positive ved en slik guddommelig rolle. Farsrollen er ment å bli omfavnet og nytes, og det er den største lærdommen jeg har fått og fortsetter å lære i denne rollen som far.