Lytter du til konferansen med ørene – eller med hjertet?

Av Stephanie E. Jensen

Kirkens tidsskrifter

Personlig åpenbaring handler om å lytte til Ånden med hjertet.

mann som ser over skulderen på konferansen på TV

Generalkonferansetaler hjelper meg å føle Den hellige ånd. Å lytte til konferansen gir oss muligheten til å føle Guds kjærlighet og få åndelig inspirasjon.

Og fordi talerne vitner om sannheten, inviteres Ånden inn i hjertet og sinnet til alle som er til stede (se Alma 31:5), slik at vi kan forstå Gud og hans hensikter litt bedre (se Lære og pakter 76:5–10).

Men noen ganger er det distraksjoner eller andre utfordringer som kan gjøre det vanskelig å motta åndelige tilskyndelser under konferansen. Kanskje du føler deg skuffet over at din tro ikke ble styrket eller at spørsmålene dine ikke ble besvart.

Hva gjør du da?

Vi kan begynne med å vurdere om det er noe som gjør det vanskelig for oss å fokusere. Vi kan forsikre oss om at vi ikke bare lytter med ørene, men at vi grunner på tilskyndelser og følelser som kommer inn i vårt sinn og vårt hjerte. For å lytte med hjertet kan vi be om hjelp til å forstå hvordan budskapene kan gjelde oss personlig (se Lære og pakter 8).

Å forstå personlig åpenbaring og hvordan den angår budskap fra Guds tjenere, kan hjelpe oss å forstå hva det vil si å lytte med vårt sinn og hjerte.

Guds plan, din lykke

Personlig kommunikasjon mellom deg og vår himmelske Fader er det vi kaller personlig åpenbaring. Og det er personlig. Som eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum har sagt: “Personlig åpenbaring tilhører med rette enkeltpersoner. Du kan for eksempel motta åpenbaring om hvor du skal bo, hvilken karrierevei du skal følge eller hvem du skal gifte deg med. Kirkens ledere kan undervise i læren og dele inspirerte råd, men ansvaret for disse avgjørelsene hviler på deg. Det er din åpenbaring som du kan motta.”¹

Gud kan tale direkte til ditt sinn og hjerte om personlige saker, men du må være villig til å høre ham (se Jakobs brev 1:5). Du har fortsatt handlefrihet. Men hans plan for lykke kan bare gjøre deg lykkelig hvis du velger å komme nærmere ham.

President Russell M. Nelson spurte oss nylig: “Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? Vil du la hans ord, hans bud og hans pakter påvirke det du gjør hver dag? Vil du la hans røst få høyere prioritet enn noen annen?”²

Din villighet til å lytte til Guds røst vil i stor grad avgjøre hvor mye du faktisk kan høre ham. Selv om du bare ønsker å være villig akkurat nå, “la dette ønske virke i [deg]” (Alma 32:27) for å forandre ditt hjerte.

Profeter taler sannhet

Noen har feilaktig latt den “personlige” delen av personlig åpenbaring gå litt for langt. De hevder feilaktig at profetene og apostlenes læresetninger ikke gjelder for alle – at vi selv kan bestemme hva som gjelder oss og “at sannheten er relativ – at hver enkelt selv skulle bestemme hva som er sant”. En slik tro er bare ønsketenkning for dem som feilaktig tror at de ikke også vil være ansvarlige overfor Gud.”³

Gud kaller profeter og apostler til å stå som vitner om Jesus Kristus, til å tale sannhet og til å lede sitt rikes anliggender på jorden. Og de har påtatt seg ansvarsoppgavene i disse kallene. (Se Lære og pakter 107:23.)

Sannheten er Åndens språk, så når vi hører evige sannheter vitnet om frimodig og tydelig, kommer Den hellige ånd til å klargjøre disse sannhetenes absolutthet og skjønnhet for oss. Ånden kan også hjelpe oss å forstå hvordan sannheten i våre lederes ord gjelder oss individuelt.

Eldste Renlund sa: “Jeg inviterer deg til å ha selvtilliten til å gjøre krav på personlig åpenbaring for deg selv, forstå hva Gud har åpenbart i samsvar med Skriftene og budene han har gitt gjennom sine utnevnte profeter, og innenfor ditt eget ansvarsområde og din egen handlefrihet.”⁴

Deres største ønske

Noen ganger føler du deg kanskje usikker på hva profeten og apostlene underviser om. Eller du strever kanskje med å forstå hvordan ordene deres gjelder deg. Husk i disse øyeblikkene at deres kall er å hjelpe deg, et dyrebart barn av vår himmelske Fader, tilbake til ham.

Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum har vitnet og sagt: “Vi skulle ikke bli oppskaket når Herrens tjeneres røst går på tvers av verdens tanker og noen ganger våre egne tanker … Deres største ønske er å behage Herren og hjelpe Guds barn å vende tilbake til hans nærvær.”⁵

Å fokusere på profetene og apostlenes kjærlige ønske, vil forandre hvordan du mottar deres ord. Å forstå deres kjærlighet og hengivenhet til vår himmelske Fader, Frelseren og din frelse, vil hjelpe deg å være mer villig til å la deres ord nå ditt hjerte.

Å være en Jesu Kristi disippel i de siste dager kan være vanskelig. Det kan være vanskelig å høre råd fra talerstolen som vi ikke alltid ønsker eller føler oss beredt til å høre, spesielt når verdens røster ofte tolker profetenes råd som enda en liste over regler eller restriksjoner.

Men Herren gir oss i sannhet profeter og apostler for å veilede oss til å leve et best mulig og lykkelig liv. De tvinger oss ikke til å følge deres råd. I stedet gir de oppfordringer, hjelper oss å forstå hvorfor Herren har høye normer for sine disipler, og hjelper oss å styrke vår tro på Gud.

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum underviste nylig: “Er det galt å ha regler? Naturligvis ikke. Vi trenger dem alle hver dag. Men det er galt bare å fokusere på regler istedenfor å fokusere på Frelseren. Du må vite hvorfor og hvordan, og deretter overveie konsekvensene av dine valg …

Viktige timelige og åndelige valg skulle ikke bare være basert på personlige preferanser eller på hva som er beleilig eller populært. Herren sier ikke: ‘Gjør hva du vil.’

Han sier: ‘La Gud råde.’”⁶

Jesus Kristus er vår styrke, og hans profeter og apostler leder oss tilbake til ham. De hjelper oss å søke ham etter beste evne, slik at vi kan motta alle velsignelser Gud har i vente for oss.

Vandre på paktens sti med frimodighet

Med tro på Jesus Kristus og et villig hjerte, kan du vite sannheten i alle ting (se Moroni 10:4–5). Når du lytter til profetene og apostlene, kan du forstå Åndens hvisken gjennom personlig åpenbaring.

Du har ledere som er utvalgt av Gud og er skikket til å hjelpe deg. De kan om nødvendig lede deg tilbake til paktens sti. De kan hjelpe deg å bli værende hvis det er vanskelig akkurat nå. Og uansett hvilken fortid du har, kan de hjelpe deg å vende deg til Jesus Kristus og vandre på paktens sti med frimodighet.

Eldste Andersen vitnet: “Det finnes en skattkiste med himmelsk veiledning som venter på at du skal oppdage den i budskapene fra generalkonferansen. Prøven for hver enkelt av oss er hvordan vi reagerer på det vi hører, det vi leser og det vi føler.”⁷

Hvis du lytter til Guds budskap med åpne ører og et åpent hjerte, vil du utvikle ditt vitnesbyrd. Du vil kjenne evangeliets sannhet og tro på den myndighet Herrens profet og apostler har. Du vil i sannhet finne og leve det beste liv – livet vår himmelske Fader ønsker at du skal leve fordi han elsker deg.

Er det Ånden eller bare meg?

Å sette personlig åpenbaring ut i praksis krever innsats. Ikke bare finnes det forskjellige måter å motta åpenbaring på, men forskjellige mennesker kan få forskjellige svar under forskjellige omstendigheter. I øyeblikk når du tror du har hørt Ånden tale til deg og du har fått et svar eller en tilskyndelse, kan du lure på om du lytter til dine egne tanker istedenfor Den hellige ånd.

Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum underviste:

“Husk Nephis ord: ‘Jeg ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre. Likevel,’ sa han, ‘gikk jeg videre’ [1 Nephi 4:6–7].

Og det samme må vi. Vi må være trygge på våre første tilskyndelser. Noen ganger rasjonaliserer vi og lurer på om vi føler en åndelig tilskyndelse eller om det bare er våre egne tanker. Når vi begynner å tvile på våre følelser, både en og to ganger – og det har vi alle gjort – avviser vi Ånden. Vi setter spørsmålstegn ved guddommelig veiledning. Profeten Joseph Smith sa at hvis vi vil lytte til de første tilskyndelser, vil det bli riktig ni av ti ganger” (“La oss ledes av Guds ånd”, Liahona, mai 2017, 95–96).