Kyskhet: Styrker min identitetsfølelse

Av Kamilla Szitárcsik

Jeg følte meg alltid utilpass med hensyn til seksuell intimitet utenfor ekteskapet, og evangeliet lærte meg at følelsene mine var riktige.

Jeg var 20 da jeg ble medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i 2021. Jeg hadde ikke akkurat levd “rettskaffent” – tvert imot, faktisk. Før jeg sluttet meg til Kirken, røykte, drakk og festet jeg mye, noe som er vanlig for unge voksne i Ungarn.

Men selv om jeg tok lett på disse tingene, følte jeg aldri at det var riktig når jeg gjorde dem. Jeg følte meg spesielt utilpass når det gjaldt seksuell omgang. Jeg hadde lært av verden at hensikten med sex var nytelse og selvtilfredsstillelse. De fleste rundt meg var enige om at det ikke var så viktig. Jeg dømte ikke vennene mine for å ha dette perspektivet, men jeg innså at seksuell intimitet ikke var uten betydning for meg.

Var jeg rar?

Jeg skammet meg over å være en av de “rare” som ønsket å vente til jeg var gift. Jeg tenkte jeg kunne gå på stevnemøter med noen som delte mitt synspunkt.

Verdens press ble imidlertid større, og jeg begynte å tro at forventningene mine var for høye. Så jeg senket normene mine.

Da jeg var 18, gikk jeg ut med noen og sa til meg selv at jeg var dramatisk og naiv – at sex ikke var så alvorlig som jeg trodde. Jeg tvang meg til å komme over de ubehagelige følelsene mine, og trodde at jeg ville føle at det var riktig til slutt.

Men det skjedde aldri.

Jeg har vært kristen siden jeg var 16, men jeg hadde ikke kyskhetsloven til å forsikre meg om at mine instinktive følelser prøvde å fortelle meg hvem jeg er – et Guds barn som fortjener kjærlighet og forpliktelse og hellighet. Jeg følte denne sannheten, men var ikke sikker på hva det var før jeg lærte om evangeliet.

Tro styrker oss

Det kan være lett å gi etter for verdens høye røster. Men som Guds barn tror jeg vi alle har et åndelig instinkt fra Den hellige ånd til å være tro mot vår guddommelige identitet. Vi trenger ikke å senke våre normer eller skamme oss over vår tro. Med tro på Frelseren Jesus Kristus kan vi være annerledes når vi holder hans bud.

Jeg har alltid følt at seksuell intimitet er hellig og mer betydningsfullt enn verden gjør det til. Det er ment å hjelpe evige ledsagere å styrke sin kjærlighet og styrke sine pakter med hverandre når de bygger opp et celestialt forhold og en familie.

Men likevel, da jeg lærte om evangeliet, var det ikke lett å forandre livsstilen min. Akkurat slik president Russell M. Nelson underviste: “Det krever tro å leve et kyskt liv når verden roper at Guds kyskhetslov nå er utdatert.”¹

Til tross for presset rundt meg, styrket min tro på Kristus meg til å holde budene.

Jeg er umåtelig takknemlig for omvendelsens gave og for Frelserens støtte og forsoning. Selv når vi gjør feil, kan han helliggjøre vår sjel fra skyld og skam og styrke oss på måter vi aldri trodde var mulig.

Håp for fremtiden

I dag smiler jeg over hvordan jeg pleide å tro at jeg aldri ville finne en ledsager som ville være villig til å følge kyskhetsloven. Å bli medlem av Kirken viste meg at mange av oss arbeider med flid for å følge de samme normene. Å leve verdig hjelper meg å ha tillit til min guddommelige identitet og fred i mitt hjerte når jeg går videre på paktens sti.

Jeg opplevde mye smerte ved ikke å etterleve kyskhetsloven. Men da jeg søkte Kristus, fikk jeg vite hvor dypt vår himmelske Fader elsker oss. Jeg kan vitne om at han ikke ønsker å begrense oss – han ønsker å frelse oss fra smerte, hjertesorg og andre konsekvenser, og forberede oss til et kjærlig, varig og uselvisk evig forhold.

På grunn av hans kjærlighet og lover og Frelserens gave, føler jeg nå gleden, forløsningen og håpet de gir. Guds største velsignelser er tross alt forbeholdt dem som adlyder hans lover. “Guds lover er helt og holdent motivert av hans uendelige kjærlighet til oss og hans ønske om at vi skal bli alt det vi kan bli.”²

Jeg vet at ved å følge Herrens bud og holde pakter, vil du forstå hans sannheter og se så mange oppfylte løfter og velsignelser i ditt liv.

Det har iallfall jeg gjort.

Artikkelforfatteren bor i Ungarn.