Hvordan har vi tro til å godta ethvert utfall – selv de vi ikke ønsker?
Av alle vanskeligheter jeg har opplevd i livet, har min fars død satt min tro mest på prøve.
Da jeg kom hjem fra misjon, fikk far diagnosen kreft. På den tiden hadde jeg det veldig travelt. Jeg var Unge kvinners president i menigheten, jeg jobbet lange dager, og jeg fulgte kveldsundervisning på universitetet. Så da jeg hørte nyheten om min far, ble jeg opprørt og også overveldet.
Jeg ba til vår himmelske Fader og fortalte ham om mine følelser. Jeg skjønte ikke hvorfor dette skjedde. Jeg sa noe sånt som: “Jeg har tjent i 18 måneder, og jeg kommer hjem for å nyte tiden sammen med familien min. Og nå blir en del av familien min tatt fra meg?”
Jeg var opprørt over hele situasjonen, men jeg innså at jeg ville trenge vår himmelske Faders hjelp, og jeg begynte å be om et mirakel så min far kunne bli helbredet.
Å akseptere Herrens vilje
Jeg ba uopphørlig om at far måtte bli helbredet, men helsen hans ble ikke bedre. Jeg fortsatte å be om dette mirakelet, og ble stadig mer frustrert, helt til jeg leste en tale av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum. Han talte om et ungt par som strevde med en kreftdiagnose.
Den unge mannen forklarte eldste Bednar hvordan hans bønner hadde forandret seg med tiden: “Mens vi ba, endret våre bønner seg fra ‘Vær så snill å gjøre meg frisk’ til ‘Vær så snill å gi meg tro til å godta det utfallet du har planlagt for meg’.”
Etter å ha lest dette, følte jeg at Ånden fortalte meg at jeg måtte være villig til å akseptere Guds vilje. Jeg måtte ha tro på at uansett hva som skjedde, ville alt bli ok.
Så jeg forandret måten jeg ba på.
Istedenfor å kreve at min far skulle bli helbredet, ba jeg om at Herrens vilje måtte skje. Og jeg fortalte min himmelske Fader at jeg ville prøve å ha tro til å godta hva som helst.
Med tiden ble min fars tilstand verre. Og jeg ba nå min himmelske Fader om at hvis det var hans vilje at far skulle dø, om han da ville hjelpe far til å gjøre det fredelig. Og min far gikk fredelig bort.
Fra da av følte jeg at min tro på vår himmelske Fader ble styrket. Jeg hadde godtatt hans vilje, uansett utfall. Men jeg følte likevel et stort tap uten faren min i livet mitt.
Føle fred i tempelet
Fylt med sorg, ble mine bønner annerledes. Da jeg ba, gjorde jeg det kort, raskt og rett på sak.
Jeg hadde stolt på Herrens vilje og godtatt det som hadde skjedd, men jeg ønsket ikke å snakke om hvor knust jeg følte meg. Jeg følte meg splittet fordi jeg hadde godtatt Herrens vilje, men jeg sørget fortsatt.
På denne tiden ønsket jeg heller ikke å gå i tempelet. Men til slutt gjorde jeg en avtale, gikk og følte så mye fred. Det føltes som om pappa var der sammen med meg da jeg utførte de hellige ordinansene. Jeg snakket med vår himmelske Fader i bønn angående min fars død for første gang, og jeg følte meg nærmere Ham enn jeg noen gang hadde gjort før.
Å dra tilbake til tempelet hjalp meg å bearbeide tapet av far, og det fikk meg til å føle at jeg kunne snakke om livet hans igjen også.
Stol på Herren, uansett hva som skjer
Selv om fars bortgang har vært vanskelig, har jeg fortsatt stor tro på Jesus Kristus. Jeg tror fremdeles på mirakler. Denne utfordringen har lært meg at vår himmelske Fader vil gi oss mirakler som er i tråd med hans vilje. Og for å innrette våre ønsker etter ham, må vi følge president Russell M. Nelsons råd om å “tenke celestialt”.
Siden Guds plan kan være annerledes enn planen vi forestiller oss selv, vil det å la ham lede vårt liv, alltid lede oss til glede, uansett hva som skjer. Å tenke celestialt vil også hjelpe oss å ta positive avgjørelser som vil påvirke oss for evig.
Hvis du holder dine pakter og stoler på vår himmelske Fader, vær da tålmodig og ha et håp om at fred snart vil komme.
Fordi det vil den.