Grunnleggende doktrinære prinsipper

1. Guddommen

Det er tre adskilte personer i Guddommen: Gud den evige Fader, hans Sønn, Jesus Kristus og Den hellige ånd (se 1. trosartikkel; Apostlenes gjerninger 7:55-56). Faderen og Sønnen har en fysisk kropp av kjøtt og ben, og Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse (se L&p 130:22-23). Selv om medlemmene av Guddommen er adskilte personer med forskjellige roller, er de ett i hensikt. De er fullkomment forenet når det gjelder å tilveiebringe vår himmelske Faders guddommelige frelsesplan.

Relaterte henvisninger:Galaterne 5:22-23; L&p 76:22-24

2. Frelsesplanen

I den førjordiske tilværelse presenterte vår himmelske Fader en plan for hvordan vi kunne bli som ham og oppnå udødelighet og evig liv (se Moses 1:39). Skriftene omtaler denne planen som frelsesplanen, den store plan for lykke, forløsningsplanen og barmhjertighetens plan (se Alma 42:5, 8, 11, 15). Planen omfatter skapelsen, fallet, Jesu Kristi forsoning, oppstandelsen, den endelige dom og alle lover gitt av Gud, forskrifter, læresetninger og bud. Handlefrihet, evnen til å velge og handle for oss selv, er også avgjørende for vår himmelske Faders plan. Den hellige ånd er gitt oss for å veilede oss i våre valg.

På grunn av frelsesplanen kan vi bli fullkommengjort gjennom forsoningen, motta en fylde av glede og leve evig i Guds nærhet. Våre familieforhold kan vedvare i all evighet.

Relaterte henvisninger:1 Mosebok 1:26-27; 2 Nephi 2:25; 31:19-20; Moses 6:52-62; Abraham 3:22-26; “Familien – En erklæring til verden”

3. Jesu Kristi forsoning

Jesus Kristus var den eneste som var i stand til å tilveiebringe en fullkommen forsoning. Hans forsoning omfattet hans lidelse for våre synder i Getsemane, hans død på korset og hans oppstandelse fra graven. I tillegg til å lide for våre synder påtok han seg også våre smerter, sykdommer og skrøpeligheter (se Alma 7:11-13). Jesus Kristus overvant fysisk og åndelig død. På grunn av hans forsoning vil alle oppstå (se 1 Korinterbrev 15:20-22). De som omvender seg, adlyder budene, mottar de frelsende ordinanser og holder sine pakter, vil motta det evige livs gave (se 3. trosartikkel).

Relaterte henvisninger:Jesaja 53:3-5; Lukas 24:36-39; 2 Nephi 2:27; 25:23, 26; Jakobs bok 4:11; L&p 18:10-11; 19:16-19; 76:40-41; “Den levende Kristus – Apostlenes vitnesbyrd”

4. Evangelieutdeling, frafall og gjenopprettelse

En evangelieutdeling er en tidsperiode hvor Herren åpenbarer sitt evangeliums læresetninger, ordinanser og prestedømme. Det er en tidsperiode da Herren har minst én bemyndiget tjener på jorden som bærer det hellige prestedømme, og som har guddommelig myndighet til å gi, eller forkynne evangeliet til jordens befolkning. I dag lever vi i den siste evangelieutdeling – evangelieutdelingen i tidenes fylde (se Efeserne 1:10).

Frafall blir følgen når folk vender seg bort fra evangeliets prinsipper og ikke lenger har prestedømsnøkler (se 2 Tessalonikerbrev 2:1-3). Perioder med generelt frafall har forekommet gjennom hele verdenshistorien, ofte etterfulgt av en ny evangelieutdeling når Herren gjengir sin lære, sine ordinanser og sitt prestedømme (se Apostlenes gjerninger 3:19-21).

Gjenopprettelsen er Guds gjengivelse av sannhetene og ordinansene i hans evangelium blant menneskene på jorden. Den siste og endelige gjenopprettelse (ofte omtalt som “gjenopprettelsen”) begynte i 1820 da Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, viste seg for Joseph Smith som svar på hans bønner (se Joseph Smith – Historie 1:15-20). Evangeliets fylde er gjengitt, og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er “den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate” (L&p 1:30).

Relaterte henvisninger:Jesaja 29:13-14; Daniel 2:44-45; Johannes’ åpenbaring 14:6-7

5. Profeter og åpenbaring

En profet er en person som er kalt av Gud til å tale for ham (se Amos 3:7). Profeter vitner om Jesus Kristus og forkynner hans evangelium. De tilkjennegir Guds vilje og sanne karakter. Noen ganger profeterer de om fremtidige hendelser. Gud har kalt profeter til å tale på vegne av ham i vår tid (se L&p 1:38).

Åpenbaring er kommunikasjon fra Gud til hans barn. Når Herren åpenbarer sin vilje til Kirken, taler han gjennom sin profet. Skriftene – Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle – inneholder åpenbaringer gitt gjennom oldtidens og siste-dagers profeter. Presidenten for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Guds profet på jorden i dag.

Enkeltpersoner kan motta åpenbaring for å hjelpe dem med deres spesifikke behov, ansvar og spørsmål, og bidra til å styrke deres vitnesbyrd. De fleste åpenbaringer til ledere og medlemmer av Kirken kommer gjennom inntrykk og tanker fra Den hellige ånd. Den hellige ånd taler til sinnet og hjertet i en stille hvisken (se L&p 8:2-3). Åpenbaring kan også komme gjennom syner, drømmer og besøk av engler.

Relaterte henvisninger:Salmene 119:105; Efeserne 4:11-14; L&p 21:4-6

6. Prestedømmet og prestedømsnøkler

Prestedømme er den myndighet og kraft som Gud har gitt til menneskene på jorden til å handle på vegne av ham. Det er to prestedømmer i Kirken, Det aronske og Det melkisedekske (se L&p 107:1, 6). Prestedømsnøkler er gitt til menneskene for å lede Guds rike på jorden. Gjennom disse nøklene kan prestedømsbærere bli bemyndiget til å forkynne evangeliet, forrette de frelsende ordinanser og lede Guds rike på jorden. Alle som tjener i Kirken, kalles under ledelse av en som har prestedømsnøkler. Dermed har de rett til kraften som trengs for å tjene og oppfylle de ansvarsoppgaver som sorterer under deres kall.

Ved prestedømmet skapte og styrer Gud himlene og jorden. Gjennom denne kraften forløser og opphøyer han sine barn. Gud gir prestedømsmyndighet til verdige mannlige medlemmer av Kirken så de kan handle i hans navn til frelse for hans barn. Prestedømmets velsignelser er tilgjengelige for alle – menn, kvinner og barn.

Relaterte henvisninger:Matteus 16:19; L&p 13; 50:26-27; 84:19-20, 33; 107:8; 121:36, 41-42

7. Ordinanser og pakter

En ordinans er en hellig, formell handling som har åndelig betydning. Hver ordinans lærer oss åndelige sannheter. Ordinanser blir utført i kraft av prestedømmet og under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler. Noen ordinanser er avgjørende for vår frelse, og kalles derfor frelsende ordinanser. De omfatter dåp (se Johannes 3:5, fornyet ved nadverdens ordinans), bekreftelse (se Apostlenes gjerninger 2:36-38) og, for menn, ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme (se L&p 84:33-34). Andre frelsende ordinanser – begavelsen og ekteskapets besegling – utføres kun i templer. Templet er et av de helligste steder på jorden. Det er Herrens hus. Alle de frelsende ordinanser kan også utføres stedfortredende for de døde i templet. Stedfortredende ordinanser trer først i kraft når de avdøde personene tar imot dem i åndeverdenen og overholder de tilhørende pakter (se L&p 138:32-34, 58).

Alle prestedømmets frelsende ordinanser ledsages av pakter. En pakt er en hellig avtale mellom Gud og mennesker. Gud stiller paktens betingelser, og vi går med på å gjøre det han ber oss om. Deretter lover Gud å gi oss bestemte velsignelser som følge av vår lydighet. Nadverden gjør det mulig for oss å fornye de paktene vi har inngått med Herren.

Andre ordinanser, som salving av syke og navngivning og velsignelse av barn, er også viktige for vår åndelige utvikling.

Relaterte henvisninger:2 Mosebok 19:5-6; Esekiel 11:20; 1 Korinterbrev 15:29; Alma 30:3; L&p 42:78; 82:10; 136:4; 3. og 4. trosartikkel

8. Ekteskap og familie

Ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og familien står sentralt i hans frelsesplan og for lykke (se 1 Mosebok 2:24). Foreldre skulle bli mange og fylle jorden, oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet og dekke deres fysiske og åndelige behov. Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre. Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger, som tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne fritidsaktiviteter. (Se “Familien – En erklæring til verden.”)

Relaterte henvisninger:Salmene 127:3; L&p 131:1-4; 132:15-20

9. Bud

Bud er de lover og betingelser Gud har gitt menneskene. Når vi holder budene, viser vi vår kjærlighet til Herren og mottar velsignelser fra ham (se 3 Mosebok 26:3-12; Johannes 14:15; Mosiah 2:41). Vi er befalt å elske Gud av hele vårt hjerte, vår sjel og vår forstand og å ha Kristus-lignende kjærlighet for andre (se Matteus 22:36-39; Johannes 13:34-35).

De ti bud ble åpenbart til Moses i oldtiden og er fortsatt viktige i dag (se 2 Mosebok 20:3-17). De omfatter å holde sabbatsdagen hellig (se 2 Mosebok 20:8-11; Jesaja 58:13-14; L&p 59:9-13), å holde kyskhetsloven (se 2 Mosebok 20:14; 1 Mosebok 39:7-9; Alma 39:9) og å være ærlig (se 2 Mosebok 20:16). Noen andre bud er å betale full tiende (se Malaki 3:8-10), faste (se Jesaja 58:6-7), be (se 3 Nephi 18:15, 20-21; L&p 10:5) og holde Visdomsordet (se L&p 89:18-21).

Vi har også blitt befalt å bli som vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, i våre ønsker, tanker, ord og handlinger (se 3 Nephi 12:48). Herren har gitt oss evige sannheter, eller prinsipper, som veileder våre beslutninger og handlinger. Disse prinsippene hjelper oss å leve som Frelseren og motta hans lovede velsignelser.

Relaterte henvisninger:Jakobs brev 1:5-6; 2 Nephi 32:8-9; Mosiah 4:3; Alma 37:35; L&p 82:8-10; 105:5; 121:36; 130:18-19; 138:4