Undervisning av sannhet på kjærlighetens språk
Årlig opplæringssending for S&I 2021
Tirsdag 19. januar 2021
Søstre og brødre, dette har vært en fantastisk anledning til å lytte og lære! Jeg vet ikke hvor mange av dere som deltar på møtet, men jeg vil uttrykke min dype takknemlighet til hver og en av dere nesten 56 000 som er kalt som Seminar- og Instituttlærere, og dere mer enn 2 200 lærere som er ansatt i Kirkens skoleverk for å undervise denne svært viktige gruppen – den oppvoksende generasjon! Takket være deres innviede tjeneste og heroiske innsats, velger mange av våre dyrebare ungdommer og unge voksne å være trofaste og holde seg på paktens sti. De åndelige instruksjoner og erfaringer dere sørger for er så avgjørende for oppbyggingen av deres vitnesbyrd. Og jeg gir en spesiell anerkjennelse og applaus til dere usungne helter – nemlig ektefellene til disse lærerne. Uten deres stabile følelsesmessige, åndelige støtte og hjelp i husstanden, ville ikke denne innsatsen lykkes. Så, en stor takk til hver av dere, fra bunnen, midten og toppen av mitt hjerte!
I begynnelsen av et helt nytt år – som vi alle håper gir oss et pust av optimisme, eller kanskje bare et sukk av lettelse fra det forrige – er det godt å ta en frisk titt på det vi gjør. Vi ønsker alle å være profesjonelle i vårt arbeid, men mest av alt ønsker vi å utgjøre en positiv forskjell for våre elever.
Når du arbeider med den oppvoksende generasjon, ønsker du å hjelpe elevene å forstå sin guddommelige opprinnelse, sin hensikt i jordelivet og hvem de kan bli. Ditt høyeste ønske er å hjelpe dem å nå sitt guddommelige potensial. Det offisielt erklærte formålet med Seminar og Institutt omfatter å hjelpe elevene å lære om og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og forsoning og forberede dem til prestedømmets ordinanser i tempelet og evig liv. Når du arbeider for å oppfylle dette formålet, bevæpner du dem mot motstanderens “brennende piler”1, så vel som å styrke dem til å være trofaste siste dagers hellige som ser frem til Frelserens komme. Du hjelper dem å forberede seg til sine fremtidige roller i familien, i Kirken og i lokalsamfunnet som rettferdige ledere og gode eksempler.
Da jeg tenkte over hvilke emner som kunne være nyttige i dag, tenkte jeg på den enorme velsignelsen ved at Seminar-pensumet går hånd i hånd med Kom, følg med meg og den styrke det kan være for ungdom og deres familier. Jeg tenkte på de unge voksne som bor hjemmefra, og hvordan et “hjemme-sentrert” studium av evangeliet gjennom Institutt kan gjelde dem. Og jeg tenkte på måter å gjøre undervisningen relevant på for ungdom og unge voksne. Etter overveielse konkluderte jeg med at ved å søke deres egen åpenbaring og rådføre dere med andre lærere og administratorer, kan dere finne svar på hvordan å oppnå disse “hvordan gjøre”.
Isteden ønsker jeg å fokusere på et par prinsipper. Prinsippene jeg ønsker å drøfte, er i kategorien “hva jeg skulle ønske jeg visste da jeg var Seminar-lærer.” Å virke som lærer i morgenseminar i seks år var en fabelaktig mulighet og velsignelse. Menigheten der jeg underviste, hadde en stor gruppe elever som gikk på 10 forskjellige videregående skoler. De var adspredt over et stort område, men hadde enhet i fellesskapet. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var en fremragende lærer, men jeg kan si at jeg lærte noen ting i løpet av disse årene, og jeg vil gjerne dele to av dem med dere.
Det første prinsippet jeg lærte er å gi elevene åndelig “kjøtt”. Ungdommene og de unge voksne i disse siste dager trenger evangeliets åndelige “kjøtt” for å besvare de vanskelige spørsmålene som oppstår, og hjelpe dem å motstå presset som kan trekke dem bort fra paktens sti. De kan takle det. De trenger det! Vi må ta oss tid til å be og forberede oss – ikke bare leksjonsmateriellet, men også ta oss tid til å bli kjent med elevene slik at vi kan forstå hva de trenger, og så vite hva vi skal bruke av det vi har forberedt. Vi kan oppfylle kallet: “For jeg var sulten, og dere gav meg mat.”2 La meg dele noen eksempler.
Da jeg deltok i Seminar som tenåring på østkysten av USA, var menighetens medlemmer adspredt over et stort geografisk område. Det var bare to andre elever på min store videregående skole som var medlem av Kirken, foruten mine søstre. De negative innflytelsene i samfunnet var betydelige. Det var en tid med urolige og splittende begivenheter, herunder urbane uroligheter som ble forverret av konflikter med autoritetspersoner, utbredte raseopptøyer, kriger på den andre siden av kloden og antikrig protester hjemme. En livsstil med “fri kjærlighet” og liberal bruk av marihuana og sinnsendrende narkotika skapte et miljø som feiret individualisme og gjorde opprør mot moralnormer. Politiske mord og store meningsforskjeller i hvordan myndighetene skulle fungere skilte folk i voldsomt konkurrerende leirer. Det urolige tiåret ble endelig avsluttet i en god tone da den første mannen landet på månen.3 Ligner noe av dette på det sosiale miljøet vår ungdom og unge voksne står overfor i dag?
For meg var videregående skole en tid med oppdagelse og valg i en større verden enn mitt hjem og min familie. Jeg ble utsatt for mange verdslige filosofier, og jeg begynte å stille spørsmål ved sannheten av alt jeg hadde lært av mine trofaste foreldre og lærere i Kirken i min barndom. Min første Seminar-lærer var søster Thomander, en gråhåret, myndig kvinne med bred erfaring i Kirken og et dypt vitnesbyrd om evangeliet. Hun utfordret oss til å lese hele Mormons bok det året og komme forberedt hver dag til å drøfte det vi hadde lest.
Søster Thomanders omtenksomme, inspirerte undervisning påvirket mitt vitnesbyrd på en betydelig måte. Jeg visste uten tvil at hun visste at Kirken var sann, fordi hun var godt forberedt til å forklare de versene vi leste på tydelige måter, og hun vitnet om disse sannhetene. Det var åpenbart at hun brukte tid på å forberede seg til å dele det hun følte ville være mest virkningsfullt. Jeg kan ikke huske noen spill eller selskaper eller godsaker, men jeg kan huske å ha blitt åndelig utfordret og åndelig oppløftet og åndelig mettet hver dag. Alle leksjonene var ikke fyrverkeri og fløyter, men hver dag var bekreftende og betryggende da hun besvarte de oppriktige spørsmålene elevene stilte med tålmodighet og oppmuntring. Hennes åpenhjertige oppfordring og høye forventninger utgjorde en forskjell i livet mitt som ikke kan måles. Søster Thomander er en person som jeg ønsker å treffe og takke når jeg kommer på den andre siden av sløret!
Jeg sammenligner dette året med ett da jeg var i en klasse for eldre ungdommer. Seminar-læreren var morsom og vennlig, men merkelig nok følte jeg lite virkelig kontakt. Ukene gikk mens han underviste stoffet med en svært uformell tilnærming. Det var tydelig at elevene ikke tok ham alvorlig. De eldre pikene lakkerte neglene sine mens de satt på bakerste rad, mens guttene fortalte vitser til hverandre, og resten av oss sendte lapper frem og tilbake for å underholde oss selv. Selv om vi var ganske sikre på at han hadde et vitnesbyrd om evangeliet, fordi han var en hjemvendt misjonær, lærte vi ikke å stille doktrinære spørsmål fordi hans svar ofte var overfladiske eller vage, og vi var ikke sikre på om han kunne eller ville besvare dem. Seminar tjente et viktig sosialt formål, men var ikke en åndelig opplevelse.
Dere kjenner Paulus’ spørsmål i 1 Korinterbrev: “Dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?”4 Som evangeliets lærere til den oppvoksende generasjon, må vi “høres ut som en sikker basun”. I gammeltestamentlig tid var basunen en shofar, hornet fra en vær, som har en enkel, umiskjennelig lyd. Den ble brukt til å kalle Herrens folk sammen for tilbedelse, advare mot kommende farer og til å gi instruksjoner i en tid med krig. I oldtidens kamper skapte krigens bråk og skrik kaos. Hvis lederen ikke kunne kommunisere tydelig med troppene, ville hæren lide nederlag. Dermed ble den “sikre basun” utviklet. Hver soldat ble opplært til å gjenkjenne lyden, så selv i tider med forvirring kunne alle vite om de skulle gå videre eller trekke seg tilbake, om de skulle angripe venstre eller høyre flanke.5
Søster Thomander var denne basunen for meg. Vi må være denne basunen, denne betryggende røsten om evige sannheter i møte med verdens raskt og stadig skiftende verdinormer. Vi må fortelle våre elever sannheten og hjelpe dem å forstå hvorfor så vel som hva. Vi kan gjøre det “i mildhet og saktmodighet”,6 men vi må gjøre det. Som én Seminar-lærer formulerte det: “Vi blåser ikke inn i en annens øre med basunen, og vi fremlegger ikke budskapet på en indiskre måte. Anmodningen skulle heller være mild og sikker og lyde på en bestemt måte.”7 Da jeg underviste mine egne Seminar-klasser, lærte jeg at ja, ungdom likte morsomme læringsaktiviteter og trengte sosial omgang med sine jevnaldrende, men de krevde også virkelige svar på spørsmål om evangeliet og praktiske forslag til hvordan man kan anvende evangeliets prinsipper i sitt eget liv.
Det andre prinsippet jeg fant viktig er å få kontakt gjennom oppriktig omsorg. Hvordan får vi kontakt med våre elever på måter som er passende og meningsfylte? Språk kan virkelig ha en betydning. Hvis jeg for eksempel prøver å snakke kekchi til elever som bare forstår tagalog, vil jeg ikke lykkes med å formidle budskapet. Heldigvis er det to internasjonale språk som alle ungdommer og unge voksne forstår: Åndens språk og kjærlighetens språk.
Det første språket, Åndens, gjenkjennes av alle som søker sannhet. Som eldste Joseph B. Wirthlin underviste: “Det finnes ingen språkbarrierer i Kirken. Det finnes en mektig kraft som overgår kraften i budskapet som formidles med ord alene, og dette er kraften i budskap som formidles av Ånden til vårt hjerte … , uavhengig av tungemål eller dialekt. Det er et universelt sendebud til ethvert hjerte i harmoni.”8
Ånden kommuniserer hjerte til hjerte. Som Paulus påminnet de hellige i Roma: “Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”9 Når vi søker etter, lytter til og følger Den hellige ånds tilskyndelser, vil vi motta inspirasjon om hvordan vi kan snakke med våre elever gjennom Ånden på en slik måte at de forstår det. Å forberede seg godt, bruke leksjonsmateriellet som er utarbeidet av inspirerte pensumforfattere, hjelper oss å holde oss forankret i grunnleggende læresetninger, som vi vet har størst kraft til å forandre hjerter og liv. Det viktigste er å søke personlig åpenbaring om hva du skal dele og hvordan du skal dele det du har forberedt. Åndens språk vil kommunisere langt mer enn du kan si.
Det andre språket som vil hjelpe deg å få kontakt med elevene, er kjærlighetens språk. Kjærligheten, siden den også er av guddommelig opprinnelse, taler også hjerte til hjerte. Apostelen Johannes, et øyenvitne til Frelseren, delte denne enkle sannheten: “Vi elsker fordi han elsket oss først.”10 Det samme gjelder i mellommenneskelige forhold. Du har hørt ordtaket om at “folk bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg”.11 Som lærere vil vår langsiktige innflytelse bli direkte påvirket av den Kristus-lignende kjærligheten vi har til våre elever.
Du er sannsynligvis kjent med begrepet “kjærlighetens språk”.12 Dette er måter å uttrykke kjærlighet på som vil bli forstått og godtatt av andre, avhengig av deres personlighet og påvirkningen fra deres tidligere erfaringer. Forskjellige personer kan reagere lettere på én type kjærlighetsspråk enn en annen, men alle elevene vil gjenkjenne din oppriktige omsorg i minst én av de tre måtene jeg vil dele i dag.
Én type kjærlighetsspråk er bekreftende ord. Dette er ord eller uttrykk som oppmuntrer og oppbygger, for eksempel “du kan klare det” eller “du er virkelig blitt bedre” eller “jeg er stolt av deg fordi du arbeider hardt”. Disse ordene kommuniserer til en elev at vedkommende er verdsatt og dyktig. Frelserens kjærlige bekreftelse av George Miller, som er nedtegnet i Lære og pakter, er et fantastisk eksempel på denne typen kjærlighetsspråk. Jesus Kristus beskrev ham som en mann “uten svik”, og fortsatte med å si om ham at “han kan man ha tillit til på grunn av hans hjertes oppriktighet, og jeg, Herren, elsker ham på grunn av den kjærlighet han har til mitt vitnesbyrd”.13 De fleste av oss husker ikke denne tidlige konvertittens navn, men jeg kan bare forestille meg hvordan disse bekreftende ordene må ha styrket Georges vitnesbyrd om det gjengitte evangelium, så vel som hans kjærlighet til sin Frelser.
Noen av de mektigste ordene er “takk” og andre uttrykk for takknemlighet. Som en observant og kjærlig lærer for ungdom eller unge voksne, kan du legge merke til enkle ting en elev gjør for deg eller andre i klassen, eller lytte etter gode ting du hører om dem på skolen eller i lokalsamfunnet, og uttrykke din takknemlighet. Å sende en lapp til en elevs foreldre om noe positivt du har lagt merke til ved tenåringen, øker også elevens følelse av prestasjon og egenverd. Alle disse typer kommentarer bygger opp og styrker forhold, og øker følelsen av ekte omsorg mellom lærer og elev, noe som i sin tur forsterker Åndens innflytelse i deres liv.
Et annet kjærlighetsspråk er tjenestegjerninger. Å forberede seg med åndelig oppbyggende og opplysende materiell hver dag er en enorm tjenestegjerning og kjærlighetshandling! Dine gaver av tid og innsats vil kanskje ikke alltid bli anerkjent av ungdom daglig, men med tiden vil deres åndelige følsomhet vokse, og de vil “[prise deg] lykkelig”,14 slik jeg gjør med min søster Thomander.
La meg fortelle hvordan to lærere viser sin kjærlighet gjennom tjenestegjerninger. En Seminar-lærer i Zimbabwe ble kalt like før den verdensomspennende pandemien rammet oss. Elevene gledet seg til å møtes før skolen hver dag, og hadde nettopp blitt vant til timeplanen da de ikke lenger fikk lov til å samles fysisk. Læreren sto overfor et dilemma. De fleste av elevene hadde ikke tilgang til Internett hjemme, så det var ikke mulig å ha klasse via Internett. Så for å sørge for at elevene mottok daglig åndelig føde, begynte hun å skape leksjoner med Skriftene, tankevekkende spørsmål, memer og videoer som hun sendte dem hver dag via WhatsApp, en sosial plattform som er lett tilgjengelig for elevene. Hennes elever blir “næret ved Guds gode ord”15 selv i denne tid med sosial distansering.16 De forstår og verdsetter disse tjenestegjerningene som et uttrykk for hennes kjærlighet. De responderer med sine egne åndelige tilskyndelser og ser ivrig frem til sin daglige dose av åndelig veiledning og oppbyggelse basert på Skriftene.
En lærer i Norge har den motsatte utfordringen. Klassene hennes er bare på Internett fordi elevene er spredt ut over hele landet. Men uansett hvor hun er på reise i verden, eller hva klokken er der hun befinner seg, er hun forberedt til å undervise disse morgen-elevene med kjærlighet og oppriktig interesse. Til tross for de geografiske avstandene mellom henne og dem – og at hun sjelden ser dem personlig – vet hun noe om den enkeltes personlighet og interesser. Enten hun ser ansiktet deres på kameraet eller ikke, ønsker hun dem velkommen og ber om deres innspill. Hun sørger for et varmt, trygt sted der elevene kan stille spørsmål uten frykt for å føle seg utilstrekkelig. Hun gir dem et rikt kosthold av åndelig føde, fullt av hyppige muligheter til å høre hennes vitnesbyrd om evangeliets prinsipper, og hun oppfordrer dem til å dele sine egne åndelige lærdommer.17 I likhet med dere, taler disse lærerne kjærlighetens språk gjennom sine hengivne tjenestegjerninger.
Det siste kjærlighetsspråket jeg vil snakke om, er å gi kvalitetstid. Å gjøre klassetiden så verdifull som du kan – med fokus på åndelige opplevelser – er en gave som fortsetter å gi. Istedenfor å bruke tid på spill som bare er sosiale eller å bruke betydelig forberedelsestid til å lage et omfattende utdelingsark som kanskje vil bli liggende igjen på gulvet når elevene forlater klassen, vil det å rette din oppmerksomhet mot å engasjere elevene i å lære hvordan de kan gjenkjenne Ånden og anvende evangeliet i sitt liv, gi det største utbyttet. Når du besvarer spørsmål med meningsfylte, tankefylte svar, vil din innsats formidle kjærlighet på en umiskjennelig måte. Å verdsette elevenes bidrag – med respekt lytte til deres kommentarer og spørsmål og svare med en bekreftende kommentar – hjelper elevene å forstå at du er opptatt av deres bekymringer og behov istedenfor å fokusere på å presentere det materiellet du ganske enkelt må komme gjennom den dagen. Å være villig til å avvike for å besvare dette spørsmålet som er utenfor pensum eller gjenta dette enkle svaret på en annen måte inntil konseptet endelig forstås, kommuniserer ditt oppriktige ønske om deres åndelige og personlige fremgang – med andre ord kommuniserer det din Kristus-lignende kjærlighet.
En annen ting er at som Seminar-lærer, var en av de største velsignelsene for meg å kunne studere og lære mer om evangeliet fra det utmerkede materiellet som Kirkens skoleverk ga oss. Poenget med dette studiet var imidlertid å være fullt forberedt på å gi elevene det de trengte, ikke for begeistret å kunne forklare de personlige oppdagelsene jeg gjorde. Du har blitt og vil fortsette å bli velsignet ved din anledning til å lære og undervise i evangeliet i Seminar og Institutt, men elevene dine vil bli enda mer velsignet ved at du fokuserer på deres læring, ikke på din egen.
Fra en lærer i morgenseminar til dere alle, jeg forstår hvor vanskelig det er å sjonglere mellom behovene til familie, arbeid eller samfunnsforpliktelser. Jeg forstår utfordringen med å finne nok tid til å forberede seg – og finne nok tid til å sove – med alt annet dere har å gjøre! Jeg vitner om at Herren vil hjelpe dere når dere ber, søker og banker på. Når dere ber, studerer og handler ifølge tilskyndelsene dere mottar, vil dere være i stand til å gi deres dyrebare elever evangeliets kjøtt – den åndelige næring de trenger for å bli de ledere, fedre og mødre de ønsker og må bli i disse siste dager. Dere vil være i stand til å kommunisere sannhet gjennom Åndens språk og kjærlighetens språk. Dere vil være i stand til å få kontakt med oppriktig omsorg og vise den kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har til dem gjennom deres bekreftende ord, tjenestegjerninger og den kvalitetstid dere bruker til å lytte til og besvare deres spørsmål.
Måtte dere fortsette å undervise i sannhet og gi kjærlighet på måter som vil bygge opp vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium i den oppvoksende generasjon. Måtte dere søke å forberede dem til å oppfylle sitt guddommelige potensial når de samler Israel i denne siste tid, er min inderlige bønn og oppfordring i Jesu Kristi navn. Amen.