Julen – en tid for å elske, tjene og tilgi hverandre
Jeg elsker å se barnas begeistring og forventning i julen! Jeg husker min egen forventning som Primær-barn, oppvokst i Argentina. Ett år ba Primær-lærerne oss om å rengjøre de gamle lekene våre, vaske håret på dukkene våre og reparere kjolene deres slik at vi kunne gi dem til små gutter og jenter som måtte tilbringe julen på sykehuset.
I løpet av uken da jeg rengjorde de gamle dukkene mine spurte mor meg hva jeg gjorde med dem. Jeg forklarte hva våre Primær-lærere hadde bedt oss gjøre, og hun svarte: “Du burde også gi barna en av de fine lekene dine.”
Til det svarte jeg: “Hvorfor skulle jeg gjøre det?”
Så sa hun noe som gjorde varig inntrykk på meg. Hun sa: “Cris, det er virkelig bra å gi noe som vi virkelig liker, noe som er vanskelig å gi fordi vi er glad i det, noe som ville være et offer. Det var det vår himmelske Faders gave til oss var. Han sendte sin Sønn Jesus Kristus – ikke en hvilken som helst sønn. Han sendte sin elskede og fullkomne sønn slik at vi kan komme tilbake for å bo hos ham igjen.”
Da jeg ga en av mine favorittleker det året, forsto jeg litt bedre vår himmelske Faders gave til oss – hans elskede Sønn Jesus Kristus, som kjærlig og uselvisk ga sitt liv for oss.
Som en del av vår julefeiring hvert år pleide far å lese Lukas’ vakre beretning i Skriftene:
“Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall…
Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem…
for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”1
Brødre og søstre, hvordan kan vi i dag nyte denne samme fred og velvilje overfor andre?
Mens jeg grunnet på dette spørsmålet de siste ukene, med utgangspunkt i at julen er tiden for å gi, kom jeg til å tenke på tre handlinger – eller tre gaver – som vi alle kan gi. Vi gir naturligvis disse gavene hele året, men i den fantastiske juletiden minnes vi at Faderen ga sin Sønn, og tenker på hvordan vi kan følge Deres eksempel, idet vi utvikler vår personlige evne til, og vårt ønske om, å gi.
1. Julen er tiden for å vise kjærlighet.
Vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus er det største eksempel på kjærlighet. Et avholdt skriftsted forklarer: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”2
Vår Frelser lærte oss ved eksempel å elske alle. Han lærte oss også å elske Gud og elske vår neste som oss selv.
Eldste John A. Widtsoe forklarte:
“Vi forstår kanskje ikke hele kjærlighetens grunnleggende natur, men noen prøver kan hjelpe oss å gjenkjenne den.
Kjærlighet er alltid tuftet på sannhet… Løgn og bedrag eller andre brudd på moralloven viser fravær av kjærlighet. Kjærligheten forgår i møte med usannhet… Den som villeder sin kjære eller gjør noe som er i strid med sannheten, er ikke virkelig glad i henne.
Kjærlighet vil heller ikke fornærme eller såre eller skade den kjære… Grusomhet finnes ikke i kjærlighet… slik sannhet heller ikke finnes i usannhet…
Kjærlighet er en positiv og aktiv kraft. Den hjelper den kjære. Hvis det er behov, forsøker kjærligheten å dekke det. Hvis det er svakhet, erstatter kjærligheten den med styrke… Kjærlighet som ikke hjelper, er en forfalsket eller forbigående kjærlighet.
Så gode som disse prøvene enn er, finnes det en som er enda bedre. Sann kjærlighet ofrer for den kjære… Dette er den endelige prøven. Kristus ga seg selv, ga sitt liv for oss, og slik erklærte han sin kjærlighet til sine jordiske brødre og søstre.”3
Vår himmelske Fader ber oss alle, sine barn, om å gi av og ofre for denne kjærligheten. “Gi”, sa Frelseren, “så skal det bli gitt dere”.4 “For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.”5
2. Julen er tiden for å yte tjeneste.
Vår Herre og Frelser tok seg selv av folk, oppløftet de undertrykte, ga de motløse håp og lette etter de villfarne. Han ga blinde syn, helbredet de syke og lamme slik at de kunne gå og oppreiste døde.
I julen tenker jeg på misjonærene – eldster, søstre, seniormisjonærer og misjonspresidenter over hele verden – som gir fritt av sin tid og sin tjeneste for hele menneskeheten som representanter for Jesus Kristus. Jeg tenker på alle brødrene og søstrene som bruker mange timer på å virke trofast i sine kall. På denne tiden tenker jeg også på alle de menn og kvinner som tjenestegjør i Forsvaret for vår sikkerhet. Takk for deres tjeneste!
Men selv om vi ikke tjener Herren eller vårt land i heltidstjeneste, har vi ubegrensede muligheter til å tjene. Gode ord og gjerninger kan lette byrder og oppmuntre hjerter! Vår himmelske Fader oppfordrer oss alle til å yte tjeneste. Og når vi gjør det, skal “kongen… svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg”.6
3. Julen er tiden for å tilgi.
Å tilgi andre gir oss fred og glede. President Heber J. Grant sa: “Ingenting vil gi oss mer av Guds Ånd enn å… være vennlige, omtenksomme, nestekjærlige, langmodige og tilgivende. Ingenting vil gi oss større glede enn å være rede og villige til å tilgi andres overtredelser mot oss, og ingenting vil bringe større fordømmelse enn å forherde vårt hjerte og være bitre og hevngjerrige i våre følelser overfor menneskene rundt oss.”7
For at vi skal motta tilgivelse for våre synder må vi tilgi andre.
Ved å tilgi andre kan vi overvinne sinne, bitterhet eller hevnlyst. Og hvem ønsker slike følelser i julen? Tilgivelse kan også helbrede åndelige sår og bringe den fred og kjærlighet som bare Gud kan gi.
Vår himmelske Fader ønsker at vi skal omvende oss og tilgi alle – også oss selv. Eldste Jeffrey R. Holland har sagt: “Uansett hvor sent dere tror det er, hvor mange sjanser dere tror dere har gått glipp av, hvor mange feil dere føler at dere har gjort eller talenter dere tror dere ikke har, eller uansett hvor langt fra hjem og familie og Gud dere føler at dere har reist, vitner jeg om at dere ikke har reist utenfor rekkevidden av guddommelig kjærlighet. Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.”8
Brødre og søstre, la oss alle gi de beste gaver denne julen. La oss med takknemlig hjerte ofre våre favorittleker – ikke de som vi har slitt ut. Og la oss gi kjærlighetens gave i form av tjeneste for menneskene rundt oss, og tilgivelsens sanne gave. For når vi omvender oss, vil Israels Hellige tilgi oss. Jeg vitner om at han lever. Han er kongers Konge, Fredsfyrsten, vår Frelser, vår Forløser og vår venn. I Jesu Kristi navn. Amen.