Julens største gave
Det første presidentskaps juleandakt 2022
4. desember 2022
“Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
“De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.”1
Disse enkle skriftstedene i Det nye testamente, skrevet av Lukas, frembringer i vårt sinn billedspråket av den guddommelige begivenheten i Jesu Kristi fødsel som i dag feires over hele verden.
I vårt hjemland Portugal er tradisjonen med å gjenskape denne begivenheten i Skriftene ved å sette opp julekrybben en kjær tradisjon. Du vil finne julekrybber over hele landet på forskjellige steder i julen – en tradisjon som også er omtalt i mange hjem. Å sette opp en julekrybbe innebærer ofte innsatsen med å samle fersk mose, høy, stener og andre naturlige materialer for å skape et ekte bakteppe for Kristi fødsel.
Denne juletradisjonen med å sette opp julekrybben var en høyt verdsatt aktivitet i vår barndom og ungdom sammen med våre foreldre, og senere sammen med våre barn. Å sette opp julekrybben var en av mine favorittaktiviteter på denne tiden av året.
Vi oppbevarte alle de små figurene vi brukte til å bygge julekrybben og dens omgivelser i en trekasse. Ofte ble en liten miniatyr av vår egen landsby også fremstilt. Hvert år, hver jul, ble et par nye figurer eller elementer lagt til samlingen. Det var figurer av landsbyboere, hus, bønder og dyr, vind- og vannmøller og andre naturlige elementer for å etterligne åser og daler, trær og åkrer. Speilbiter ble brukt til å etterligne elver og bekker. Noen ganger var også broer et innslag. Og, selvfølgelig, i senter av det hele var det viktigste figurene, de som er beskrevet i de hellige skrifter: en flokk sauer og “gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin”;2 engelen som sa til hyrdene at de ikke skulle være redde, og som bekjentgjorde Frelserens fødsel og forkynte “en stor glede … for alt folket”.3 Figurene av Maria og Josef ble plassert fremtredende rundt krybben.4 Så var det stjernen som Skriftene sier ga stor glede til de vise menn og veiledet dem på deres reise for å komme til Jesus.5
Det var opp til alle familiemedlemmer å montere julekrybben. I løpet av flere dager eller til og med uker, bit for bit, ble settet laget og satt sammen med alle bitene på sin rette plass.
Gjennom hele tiden beundret vi julekrybben og husket hendelsene som er beskrevet i Matteus’ og Lukas’ beretninger som gjør denne feiringen så meningsfylt. Historier ble fortalt om Marias og Josefs tro, og deres reise som gikk “opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem”,6 og deres strev med å finne et sted å bo der.
Til slutt kom første juledag, og Jesusbarnets figur ble plassert i krybben, og samtalen dreide seg om betydningen av Jesus Kristus i vårt liv og hva han gjorde for oss,7 og at han var den største gaven av alle gaver.
Denne julesangen oppsummerer følelsen av ånden i feiringen:
“O barn med Marias ømme stell!
O lille barn, så ren og mild!
Vugget i krybbens høy
den guddommelige første juledag!
Hver alder og hvert folks håp
samles i Ditt strålende åsyn!
O barn, din herlighet fyller jorden!
O lille barn av ydmyk rang!
Hyrdene, veiledet langveis fra,
sto under stjernen og tilba,
og vismenn falt på sine knær
og hyllest til Deg ga!
O barn som englene vil synge om!
O lille barn, vår nyfødte Konge!
Hvilken trøst for hver en sorg
er i dine øyne strålende og klar!
O dyrebare gave til alle sjeler gitt
vinner for oss en arv i himmelen!”8
Frelseren sa: “Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”9
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”10
For en eiendommelig gave. For en storslagen gave!
“Julehøytiden er en tid for å reflektere over og handle ifølge de velsignelser og muligheter vi har på grunn av vår Frelser Jesu Kristi fødsel, liv, forsoning og oppstandelse.”11
Jeg tenker på velsignelsen ved å finne fred og håp, selv midt i utfordringer og prøvelser.12 Velsignelsen av guddommelig veiledning i tider med både triumf og fortvilelse.13 Velsignelsen av et større perspektiv og en større hensikt, kunnskap om og tro på at det finnes mer etter denne jordiske erfaring.14 Takknemlighetens velsignelse, selv når vi har mindre til å dekke våre behov. Velsignelsen ved å bli trøstet når vi føler oss alene,15 og velsignelsen å være i stand til å gi selv når vi ikke har mye.
Disse og mange andre velsignelser har vi på grunn av Jesus Kristus! Ja, på grunn av Jesusbarnet, som jeg ventet så ivrig på skulle bli lagt i krybben første juledag i vår julekrybbe! Han, som er vår største gave, ga oss slike dyrebare velsignelser på grunn av sitt liv, eksempel, læresetninger og offer.
Så spør jeg: Skulle vi ikke i retur bruke disse velsignelsene til å lette andres byrder, hjelpe og oppmuntre dem til å få kontakt med denne hellige tidens ånd, og feire de gode nyhetene som ble bekjentgjort til hyrdene i den første julen?
Kristus kan forvandle vår jul utover vennlighetens og kjærlighetens bånd, og pakke inn våre feiringer med nestekjærlighet, som er “Kristi rene kjærlighet [som] varer evig”.16 “Selv om våre følelser kommer og går, gjør ikke hans kjærlighet til oss det.”17 Hans kjærlighet fortsetter gjennom hele året og gjennom vårt liv.
Å gjøre Kristus til vårt sentrum i julen på ny, vil sørge for et mer betydelig mål av hans kjærlighet i vårt liv, og en større evne til å vise kjærlighet og tjene andre.
Når vi har julens ånd, har vi Kristi ånd. Måtte vi denne høytiden fokusere på Jesus Kristus, verdens lys, og måtte vi la vårt eget lys skinne denne høytiden ved å dele av vår kjærlighet, medfølelse og tjeneste med andre.
Fordi han kom, er det mening med vår eksistens. Fordi han kom, finnes det håp. Han er verdens Frelser, og han er vår største gave. Om dette bærer jeg mitt vitnesbyrd. I Jesu Kristi navn. Amen.