En stor glede
Det første presidentskaps juleandakt 2022
Søndag 4. desember 2022
God jul! Takk til alle hvis budskap, musikk og tjeneste har forkynt godt budskap om “stor glede” i denne julehøytiden.
Hundrevis av millioner feirer Jesu Kristi fødsel denne julehøytiden. Hele verden skulle gjøre det. Han var og er det største liv som noensinne er levd.
I.
Selv i verdslige ordelag har Jesu fra Nasarets jordiske liv hatt større innvirkning på denne verden og dens historie enn noe liv som noensinne er levd. Han har vært hovedemne for profeter og poeter i tusenvis av år. Den største kunst og musikk i den vestlige verden har vært viet til å feire Jesu Kristi fødsel, liv og misjon. Filosofer og teologer har brukt sitt liv på å studere hans læresetninger. Disse læresetningene har inspirert utallige kjærlighetsgjerninger, tilkjennegivelser av Kristi rene kjærlighet.
Ingen har hatt flere monumenter over sitt liv og læresetninger enn Herren Jesus Kristus. Dette omfatter naturligvis de store katedralene som ligger midt i landskapet i Europa og Amerika, og mange av dem krevde mer enn et århundre å bli bygget. I nyere tid har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 171 innviede templer i drift og 129 flere restaureres, oppføres, planlegges eller har nylig blitt bekjentgjort av president Russell M. Nelson på generalkonferansen i oktober i år. Disse Herrens hus er på alle kontinenter og i 74 nasjoner i verden. Der vier vi vårt liv til å følge Jesus Kristus.
Millioner har gitt sitt liv – og enda viktigere, millioner har satt som mønster for sitt liv – Herren, Israels Gud, Jehova, Jesus Kristus, vår Frelser. President Gordon B. Hinckley overdrev ikke poenget da han erklærte: “Hans makeløse eksempel [var] den største kraft til godhet og fred i hele verden.”1
II.
Vi kan se en viktig hensikt og et viktig symbol i den guddommelige bekjentgjørelsen om Guds enbårne Sønns fødsel. Vi lærer av beretningene i Det nye testamente at bekjentgjørelsene om Jesusbarnets fødsel på den østlige halvkule ble gjort til tre forskjellige grupper, hver med svært forskjellige egenskaper. De som mottok den himmelske bekjentgjørelse om fødselen, var de svært ydmyke, de meget hellige og de svært vise.
Den første bekjentgjørelsen var til hyrdene i åsene ved Betlehem. En engel og et himmelsk kor erklærte “jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket … En frelser, som er Messias, Herren.”2 Hyrdene ble sannsynligvis valgt til å motta dette gode budskapet fordi de var saktmodige og ydmyke. Derfor var de unikt mottagelige for himmelens budskap, som de bekreftet ved å besøke den nyfødte. Så forteller Skriftene at de “fortalte … om det ordet som var talt til dem om dette barnet”.3 Både deres arbeid som hyrder og lammene de hadde, forutså eksempler Frelseren representerte i sin undervisning. Også da Jesus kom til døperen Johannes i begynnelsen av sitt virke, erklærte profeten: “Se der Guds Lam, som bærer bort verdens synd.”4
Den andre bekjentgjørelsen om Messias’ fødsel var i tempelet i Jerusalem, til to hellige arbeidere, hvis guddommelige liv gjorde dem kvalifisert til å motta Den hellige ånds vitnesbyrd. Da Maria og Josef førte Jesusbarnet til tempelet for det offer som var foreskrevet for den førstefødte, vitnet både Simeon og Anna om at han var Messias. Skriftene forteller at Simeon tok barnet i sine armer og velsignet Gud fordi han lot ham se “din frelse”, et “lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel”. Og Anna, “en profetinne … I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem”.5
En tredje gruppe fikk høre om denne bemerkelsesverdige fødselen. Bibelen, litt endret av Joseph Smith, forteller at “det kom vismenn fra øst til Jerusalem og sa: Hvor er barnet som er født, jødenes Messias? For vi har sett hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe ham.”6
Av deres uttalte spørsmål kan vi ikke tvile på at de ble ledet av Herren i hans hellige hensikter. Bibelen lærer at “Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten [at han har] Guds Ånd.”7 Disse vismennene var fra et annet land og en annen kultur, så et vitne for dem var en påminnelse om at Messias ble født for alle mennesker. I tillegg kan det ha vært en annen hensikt. Verdien av gavene vismennene bar frem, kan ha hjulpet Maria og Josef med å foreta sin reise i all hast til Egypt og bli der for å redde Jesusbarnet da hans liv ble truet av kong Herodes’ ugudelige befaling.8
Er det ikke interessant at den mirakuløse hendelsen ved Kristi fødsel og noe av betydningen av denne hendelsen bare ble gjort kjent for de svært ydmyke, de svært hellige og de svært vise? Eldste James E. Talmage sa i Jesus Kristus: “Gud oppreiste visselig vitner for seg som kunne møte alle klasser og forhold blant menneskene – englenes vidnesbyrd for de fattige og ringe, og de vise menns vidnesbyrd for den hovmodige konge og de stolte prester i Judea.”9
Å huske Simeon og Anna kan inspirere oss til å bli som dem og tilføye vårt vitnesbyrd om den hellige fødsel og dens hensikt i denne julehøytiden.
III.
For oss er det ikke noe nytt i feiringen av Kristi fødsel. Budskapet er tidløst og kjent. Det ble undervist til Adam. Det ble forkynt for Israels barn. Det ble åpenbart til fader Lehis etterkommere. Gang på gang erklærte profeter de sentrale sannhetene i Jesu Kristi læresetninger og forsoning. Om og om igjen erklærte de hans misjon og underviste hans befaling om at Guds barn skal elske og tjene Gud og hverandre. Gjentatt gjennom alle tidsaldre er disse erklæringene det viktigste budskapet i all evighet. For dem som følger Kristus, skal disse erklæringene ikke revideres. De skal fornyes i vårt liv.
Julen vekker i oss et ønske om å strekke oss utover våre normale bånd av kjærlighet og vennskap. Den himmelske erklæring “fred på jorden, i menneskers Guds velbehag”10, var ikke begrenset til dem vi allerede har følelser av kjærlighet og hengivenhet for. Den rettet velvilje mot tilfeldige venner, fremmede, til og med fiender. Julen er også en tid for å tilgi, en tid for å helbrede gamle sår og gjenopprette forhold som har gått galt.
Julen er en tid for å eliminere arroganse og provokasjon, til å kue kritikk, til å utøve tålmodighet og å minske forskjeller blant mennesker. Vi skulle tilby oppriktig fellesskap til alle mennesker, de som er og de som ikke er av vår tro, og holde den befaling Gud ba profeten Moses å gi til Israels barn:
“Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham.
Den fremmede som bor hos dere skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv.”11
Julen er en tid for å huske at vi alle er barn av en Fader i himmelen som ga sin enbårne Sønn for at alle skulle bli forløst fra døden, og som har gitt velsignelsene frelse og opphøyelse til hele menneskeheten på de samme betingelsene.
Som Kristi etterfølgere burde vi være de vennligste og mest hensynsfulle av alle mennesker noe sted. Vi skulle lære våre barn å være vennlige og hensynsfulle overfor alle. Vi skulle naturligvis unngå den slags forbindelser og aktiviteter som kan gå på akkord med vår adferd eller utvanne vår tro og tilbedelse. Men det skulle ikke hindre oss i samarbeid med mennesker av enhver overbevisning – troende og ikke-troende.
For noen tiår siden uttalte president Thomas S. Monson disse ordene:
“De fordums hyrder søkte Jesus-barnet. Men vi søker Jesus Kristus, vår eldre bror, vår mellommann hos Faderen, vår Forløser, opphavet til vår frelse, han som i begynnelsen var hos Faderen, han som påtok seg verdens synder og døde så villig for at vi skulle få leve for evig. Dette er den Jesus vi søker.”12
Siste dagers hellige er unikt kvalifisert til å feire Jesu Kristi frelsende budskap gjennom hele året. Vi har Den hellige ånds gave, hvis oppgave er å vitne om Faderen og Sønnen.13 Vi er barn av en fader i himmelen som erklærte: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.”14 Og profetene av vår Frelser Jesus Kristus, som er Herren, Israels Gud, har forklart Hans evangelium:
“At han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet,
for at gjennom ham kunne alle bli frelst som Faderen hadde gitt i hans makt og skapt ved ham,
han som forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger.”15
Derfor, i Hans gjenopprettede Kirke, erklærer vi “at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.”16 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.