For de rettferdige betyr julen at alt vil gå bra
Det første presidentskaps juleandakt 2022
Søndag 4. desember 2022
Jeg takker president Nelson og Det første presidentskap for privilegiet det er å tale i kveld. Familien vår har feiret juletradisjonene i vårt eget land og i Frankrike, Tyskland og Brasil. Uansett hvor vi bor forblir én vakker sannhet den samme for alle oss som tror på og følger Jesus Kristus: Vi gleder oss over at han som ble kalt fra begynnelsen, han som var forventet i århundrer, han som var Faderens enbårne, han kom – i tidenes midte, i de mest beskjedne omstendigheter – han kom. Og fordi han kom, vil de milliarder som har levd på denne jorden, leve igjen og, hvis de velger det, arve evig liv, den største av alle Guds gaver.
I den vakre historien om hans fødsel i julen er det mange lærdommer vi kan tilegne oss.
Her er lærdommen jeg vil dele med dere i kveld: Med all bekymring og usikkerhet, vanskelighetene og problemene som følger oss i dette jordelivet, for dem som er rettferdige – som har tro på og tillit til Herren – vil alt til slutt gå bra.
Tenk på disse vakre eksemplene.
En rettferdig kvinne som het Elisabet og hennes ektemann Sakarja, som begge nå var på sine gamle dager, var lei seg for at de ikke hadde blitt velsignet med barn. Likevel var de trofaste og stolte på Herren.
Selv om Skriftene ikke forteller hva Sakarja og Elisabet kan ha følt og sagt til hverandre, hjelper det musikalske dramaet Savior of the World [Verdens Frelser] oss å reflektere over hva som kan ha vært i deres hjerter. Sakarja erklærer til Elisabet: “Vi er ikke blitt utvalgt til å få barn. Men vi stoler fortsatt på Herren.” Og så synger de: “Jeg vil gi Gud for evig, men ikke for å gjøre min vilje … Hvis det ikke er det, betyr det å gi ham for evig at jeg vil vente og se og følge med … Jeg skal … la Ham lede meg … inntil mine timer inntil mine dager, inntil mine år er omme.”1
Så skjedde et mirakel. Skriftene forteller at i tempelet viste engelen Gabriel seg for Sakarja. Engelen erklærte: “Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes … Han skal … forberede et folk vel skikket for Herren.”2
Sakarja svarte: “Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene.”3
Gabriel svarte: “Fordi du ikke trodde mine ord,” “[skal du] bli stum og ikke kunne tale før den dag når dette … bli[r] oppfylt”4
Tenk på følelsene som ville ha kommet til Elisabet og Sakarja. I mange år hadde de bedt om barn, men ingen hadde kommet. Han fortsatte å holde budene og stole på Herren. Så viste en engel seg for Sakarja, men i etterspillet kunne han ikke snakke. Han kan ha lurt på hvordan hans stilling var overfor Herren. Men da tiden var inne, ble barnet født. Sakarja kunne snakke igjen. Og barnet ble profeten Johannes, som beredte veien for Frelseren. Med all usikkerhet og alle vanskeligheter: For de rettferdige vil alt til slutt gå bra.
Deretter, i juleevangeliet møter vi den elskede Maria, utvalgt til å være mor til Guds Sønn. Likevel er det bekymring og usikkerhet i hennes liv. Gabriel viste seg for Maria og fortalte henne om hennes edle kall. Maria spurte: “Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?”5 Gabriel forklarte at Den hellige ånds kraft ville komme over henne, og Den Høyestes kraft ville overskygge henne, og hun ville unnfange Guds Sønn, og hans navn ville være Jesus.
Tenk på hvilken glede og lykke hun må ha følt for å bli besøkt av en Guds engel. Hvor ydmyk hun var da hun grunnet på å skulle bli mor til den lenge etterlengtede Messias. Og allikevel, da hun fortalte Joseph det, var ikke alt avgjort. Josef var en rettferdig mann og ønsket ikke å bringe skam over Maria, men han var usikker på den riktige veien videre. I hans vanskelighet og usikkerhet kom en engel til ham i en drøm: “Joseph … Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”6
Vi kan sikkert forstå at Maria er urolig og usikker, som lurte på hvordan denne mest fantastiske velsignelsen ville skje. Joseph var også engstelig og urolig. Men nå var det klart at de skulle gå denne veien sammen. Hvor glad Maria må ha vært for å vite at en engel hadde vist seg for Josef. Hvor glad Joseph må ha vært for å vite at dette var Guds vilje. Med usikkerheten og vanskelighetene: For de rettferdige vil alt til slutt gå bra
Men som vi vet, var det fortsatt vanskeligheter i vente. Det er det alltid. Da tiden for Marias forløsning nærmet seg, krevde romerne at Josef måtte vende tilbake til byen Betlehem. Maria og Josef bestemte seg for at de skulle dra sammen. Vi elsker alle det vakre juleevangeliet. Da de kom til Betlehem, var det ikke rom i herberget. Hvilken engstelse Joseph må ha følt. Hvordan kunne det være mulig? Hvorfor må Maria, utvalgt fremfor alle kvinner, føde Den Høyestes Sønn i en fattigslig stall? Ville fødselen være uten problemer eller komplikasjoner?
Det kunne ha virket så overraskende, så urettferdig. Men barnet ble født. Han var frisk. Som den vakre julesangen forteller: “En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.”7
Før natten var omme, viste en engel seg for hyrder på marken og bragte godt budskap om stor glede. Og engler sang: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”8
Hyrdene dro for å finne og tilbe Jesusbarnet. Og da de fant Jesusbarnet, hvilken trøst og trygghet Joseph og Maria må ha følt da de innså at det var mening i vanskelighetene som omga dem. Englene hadde erklært Hans komme og Hans edle misjon. Etter kampen og usikkerheten: For de rettferdige vil alt til slutt gå bra.
I den nye verden var problemer, usikkerhet og bekymringer også med de rettferdige. Profeten Samuel hadde profetert at Frelserens fødsel ville finne sted fem år i frem i tid, og at det ville bli et tegn i form av en hel natt uten mørke. Da dagen nærmet seg, var det utenkelige i planene. “En dag [hadde blitt bestemt] av de vantro, [som sa at tiden var forbi] da alle de som trodde [at Frelseren skulle komme, ville] bli drept hvis ikke det tegnet som hadde blitt forutsagt … skulle vise seg.”9 De vantro latterliggjorde de troende: “Deres glede over og deres tro på dette [har] vært forgjeves.”10 Forestill deg de rettferdiges uro og bekymring. Skriftene sier at Nephi “bøyde seg til jorden og ropte inntrengende til sin Gud for sitt folk”.11 Og mens Nephi ba, “kom Herrens røst til ham og sa: Løft ditt hode og vær ved godt mot, for se, tiden er kommet, og i natt skal tegnet bli gitt. Og i morgen kommer jeg til verden.”12
Skriftene erklærer: “Ordene som kom til Nephi, ble oppfylt … for se, da solen gikk ned, ble det ikke mørkt … [Og] alle folk … ble så overmåte forbauset at de falt til jorden. [Og det var] ikke mørkt hele denne natten, men det var like lyst som om det var midt på dagen … Og de visste at det var dagen da Herren skulle bli født.”13
Med alle vanskeligheter og all usikkerhet: For de rettferdige – for dem som stoler på Gud – til slutt, enten i dette liv eller når vi kneler for hans føtter, vil alt ordne seg.14
Når vi tenker på den hellige tiden da Frelseren ble født, hvorfor skulle Herren vente til den aller siste kvelden med å fortelle Nephi at han skulle bli født neste dag? Han kunne ha fortalt ham det flere uker eller måneder i forveien. Hvorfor lot han Elisabet og Sakarja bli gamle uten barn før det ble bekreftet at profeten Johannes skulle bli født til dem? Og hvorfor måtte Maria lure på kursen foran seg, og Josef stille spørsmål ved sin plass i historien over alle historier? Hvorfor skulle rollene til en krybbe og hyrder og engler være ukjent inntil hendelsene fant sted?
I det førjordiske liv, erklærte Gud: “Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.”15 Og i Salomos Ordspråk: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”16
I våre stunder med usikkerhet, i våre dager med problemer og vanskeligheter, i våre kamper, la oss være trofaste. Jesus kom den hellige natten. Han er verdens Frelser, Fredsfyrsten, kongers Konge. Han lever, og “I [ham] forenes håp og frykt, vi alle har ham kjær”.17 Jeg vitner om at når vi er rettferdige, vil alle våre tårer av sorg, vanskeligheter og usikkerhet bli møtt og rettet opp i ham, Guds elskede Sønn. “Gled deg, jord, Herren har kommet” [fritt oversatt etter eng. org.]18 I Jesu Kristi navn. Amen.