Hans representanter
Årlig opplæringssending for S&I 2022 med president Ballard
Fredag 21. januar 2022
En gang sto jeg i kø på en flyplass bak en jødisk rabbiner. Personen foran ham var en mann med meksikansk pass som reiste sammen med sin lille datter. Foran ham sto en amerikaner i trøye og lue som representerte favorittsportslaget hans. Jeg begynte å lure på hvem av disse tre personene jeg hadde mest til felles med. Jeg tenkte først kanskje amerikaneren. Vi hadde sannsynligvis svært lignende opplevelser i oppveksten, og begge bruker sannsynligvis for mye tid på å tenke på favorittlagene våre. Så overveide jeg den andre mannen i køen. På grunn av min kjærlighet til Mexico, er det slett ikke usannsynlig at vi liker den samme maten og de samme mariachi-orkestrene. Ikke minst følte jeg et bånd til ham da jeg så hans samspill med sin datter, og tenkte på meg selv som far til mine seks døtre. Til slutt tenkte jeg på rabbineren. De fleste som så oss i køen, tenkte kanskje ikke at vi hadde mye til felles. Men han og jeg hadde et felles bånd i vårt ønske om å vie vårt liv til å tjene Gud, lære og undervise i hans ord og arbeide med flid for å være lydige mot hans bud.
Jeg tenkte fremdeles på spørsmålet mitt da jeg gikk ombord i flyet, og fant frem et ark og begynte å skrive. Jeg begynte med de enkle ordene “Jeg er …” Så skrev jeg alt som falt meg inn. Jeg er Guds barn, Jesu Kristi disippel, ektemann. Jeg skrev ned egenskaper, forhold til andre, kall i Kirken og arbeidsoppgaver. Jeg tok med preferanser som: “Jeg liker Motown-musikk og raclette-ost.” Før jeg var ferdig, hadde jeg skrevet nesten 300 svar på spørsmålet “Hvem er jeg?” Så satte jeg svarene mine i rekkefølge ut fra hvilke som er mest betydningsfulle når det gjelder å avgjøre mitt livs fokus og prioriteringer. For eksempel, selv om jeg er både bestefar og en frustrert golfspiller, minner det faktum at jeg satte det å være bestefar øverst på listen og min entusiasme for golf nærmere bunnen, meg om hvor jeg må bruke min tid og energi og hva jeg skal velge hvis disse rollene noen gang kommer i konflikt.
En tid senere forsto jeg bedre hvorfor denne opplevelsen hadde vært så meningsfylt for meg, da jeg leste at president Henry B. Eyring hadde sagt: “Hvordan du besvarer spørsmålet om hvem du er, vil avgjøre nesten alt.” 1
Nylig grunnet jeg på dette spørsmålet og tenkte på våre elever. Jeg fant frem et nytt ark og begynte å skrive – og begynte denne gangen med de enkle ordene: “Våre elever er …”
Jeg tror elevene våre er de som profetene har sagt at de er. De er elskede barn av himmelske foreldre, som valgte å følge Faderens plan og overvant djevelen ved sin tro på Guds Lam og kraften i sitt vitnesbyrd. 2 Herren holdt dem tilbake, slik president Russell M. Nelson sa, for å komme til jorden “til denne bestemte tiden, den mest avgjørende tiden i jordens historie”. 3 Han valgte dem til “å bidra til å forberede verdens innbyggere til … tusenårsrikets regjeringstid.” 4 “[De] er Israels håp. Den lovede dags barn” [se “Sions ungdom, kom nå alle, Salmer, nr. 184].”! 5
De “hungrer etter det som er av Ånden. De er ivrige etter å lære evangeliet, og de vil ha det rent og uutvannet … De tviler ikke nå, men gransker, søker etter sannhet …
[De] higer etter … tro … [og] ønsker selv å kunne sette den i virksomhet.” 6
Det er også sant at noen har glemt sin identitet som Guds barn eller har blitt for fokusert på midlertidige eller mindre viktige sekundære egenskaper. Satan er den store identitetstyven. Hans bedrag har fått noen til å bli forvirret eller distrahert av en urolig og foranderlig verden som håner tro og dyd og hvor informasjon er allestedsnærværende og visdom er sjelden – den profeterte tid da folk “alltid [ville] lære, men aldri … komme til sannhets erkjennelse” 7 , en verden som kaller “det onde godt og det gode ondt” 8 , hvor mange vil “vandre i lyset av [sin egen] ild og i det gnistregn som [de] har tent” 9 , samtidig som de forkaster Verdens lys. 10
Vi vet imidlertid noe annet om våre ungdommer og unge voksne. Frelseren sa:
“Dere er barn av profetene og er av Israels hus … Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Faderen har oppreist meg til dere først og har sendt meg for å velsigne dere ved å vende hver og en av dere bort fra deres synder, og dette fordi dere er paktens barn.” 11
Herren har lovet at han vil strekke seg ut til dem ikke for å frelse dem i deres synder, men for å frelse dem fra deres synder. 12 Derfor er det avgjørende at vi hjelper våre elever å bli kjent med vår himmelske Fader og Jesus Kristus og å få en riktig forståelse av Faderens evige plan og Frelserens sanne lære. De må vite hvem de er og hva Herren ønsker at de skal gjøre 13 – og hvordan de skal gjøre det.
Jeg tror at det å hjelpe våre elever å vite disse tingene i stor grad avhenger av at vi vet hvem vi er som mennesker som underviser, tjener og gir støtte i Seminar og Institutt. Denne tanken fikk meg til å lage en tredje og siste liste. Jeg fant frem enda et ark og skrev side etter side om kjennetegn og egenskaper som jeg verdsetter og beundrer i dere alle. Mens jeg skrev, kom jeg stadig tilbake til én avgjørende tanke. Jeg tror det viktigste svaret på spørsmålet om hvem vi er, er at vi har blitt bedt om å være Jesu Kristi representanter. 14
Fokuset for vår innsats er å hjelpe ungdom og unge voksne å bli kjent med Jesus Kristus og stole på ham og hans sonoffer. Vi ser hen til ham som vårt forbilde og stoler på hans nåde for å kunne gjøre hans vilje. Til tross for personlige utfordringer og tilbakeslag, lever vi med håp og optimisme. Fordi vi konsekvent omvender oss, har vi fått smake hans kjærlighet og barmhjertighet, og vi viser denne barmhjertigheten til andre når vi underviser fra forandrede og takknemlige hjerter. Vi taler ofte om ham, vitner om ham, gleder oss over hans godhet og storhet og hjelper andre å vite “hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder”. 15 Vi arbeider med flid hver dag for å være hans representanter.
Som ung misjonær lærte jeg hvor viktig denne tanken var da min ledsager og jeg banket på dører. Utenfor ett hus begynte jeg: “Hallo, vi er representanter for Jesus Kristus.” Før jeg kunne fortsette, avbrøt mannen meg og sa: “Nei, det er dere ikke. Dere aner ikke engang hva det betyr.” Han forklarte at en representant er en som står i en annens sted, som sier og gjør det vedkommende ville sagt og gjort hvis han selv var der. Han avsluttet med å si: “Hvis dere er hans representanter, da er dere i ferd med å fortelle meg hva han ville ha sagt til meg hvis han personlig var her.” Jeg lyttet nøye og sa meg så enig med denne mannen i at hans forståelse av en representant stemte. Så takket jeg ham og spurte om jeg, gitt denne forståelsen, kunne begynne på nytt. Så sa jeg: “God morgen. Dette er eldste Aranda, og jeg er eldste Webb. Vi er representanter for Jesus Kristus, og vi har kommet for å gi deg et budskap fra ham.”
Vi har alle fått en hellig tillit. Når vi ber eller avslutter vår undervisning og vårt vitnesbyrd i hans navn, hevder vi at det som er sagt, representerer hans sinn og vilje. For å være tro mot denne tilliten må vi ha dyp kjærlighet til og forståelse av hans evangelium og være villige til å betale prisen for virkelig å kjenne Skriftene og læresetningene de underviser. Fordi vi forstår at ordet har “større innvirkning” enn noe annet 16 , og at det virkelig har svarene på livets spørsmål, er Skriftene den viktigste kilden til våre erfaringer med våre elever. Når vi fortsetter å fornye våre undervisningsmetoder for å nå flere elever, må vi aldri fornye oss bort fra å være dypt forankret i Skriftene.
Det er like viktig å feste vårt sinn og hjerte til Herrens utvalgte tjenere, aldri be om unnskyldning for deres læresetninger, bortforklare dem eller motsi dem med vår egen “filosofi, uansett kilde eller hvor behagelig eller rasjonell den måtte virke … å være”. 17 I en verden med så mange forlokkende stemmer og samfunnsagendaer, er det en fantastisk velsignelse å kjenne Guds sinn gjennom hans levende profet. Når vi innretter vår undervisning, vår troskap og våre prioriteringer etter Herren og hans profet, vil vi være på en sikker grunnvoll, og i likhet med grener av det sanne vintre, vil vi ha kraft til å frembringe mye frukt. 18
Noen ganger kan det å undervise i sannhet og vise kjærlighet synes å være i konflikt. Det er fordi det finnes etterligninger av begge, noe som kan forvirre oss. Dere kan føle at dere står i frontlinjen og prøver å svare på vanskelige og komplekse spørsmål, og at hvis dere sier sannheten, kan noen bli såret eller fornærmet. For å reagere på en kjærlig og hjelpsom måte, må vi utøve vår tro på Jesus Kristus og at han leder sin kirke gjennom dem han har ordinert til å lede den. Vi må be om hjelp og oppmuntre våre elever til å vende seg til vår himmelske Fader med sine spørsmål og sin tvil. Jesus Kristus er lyset for dem som sitter i forvirring og mørke. Han er det fullkomne eksempel på tydelig undervisning i lydighet, men han er likevel Gileads balsam for dem som lider under konsekvensene av sine egne feiltrinn. Han er det fullkomne eksempel på det vi gjør vårt beste for å bli som lærere som underviser i sannheten med kjærlighet.
En grunn til at det er så viktig at vi gjenspeiler Frelserens kjærlighet 19 , er motstanden våre elever møter. En nyere kohortstudie av siste dagers hellige ungdommer viste at de som strever med å holde fast ved troen og holde seg aktive i Kirken, vanligvis står overfor én eller flere av tre konkrete utfordringer:
-
De føler seg dømt på grunn av endringer i sine omstendigheter, for eksempel at foreldrene blir skilt eller at et familiemedlem forlater Kirken.
-
De føler dårlig samvittighet og fortvilelse på grunn av feil de har gjort.
-
Eller de tror ikke at de har hatt åndelige opplevelser. 20
Når vi streber etter å vise kjærlighet slik Frelseren viser kjærlighet, vil vi kunne hjelpe våre elever å navigere gjennom hver av disse situasjonene.
Hvordan ville du hjelpe en ung person som føler seg dømt? 21 Det kan begynne med å forstå at store endringer i relasjoner og omstendigheter kan utløse en identitetskrise og få våre elever til å stille spørsmål ved hvem de er og hvordan de passer inn. I disse øyeblikkene kan du hjelpe dem å huske sitt uforanderlige forhold til sin Fader i himmelen. Jeg kjenner en ung kvinne som baserte sin egenverd på sine omstendigheter og hva andre syntes om henne. Hun følte seg i villrede og visste ikke hvem hun var. Hun begynte å be om hjelp. En dag fikk hun et tydelig inntrykk av at hvis hun ønsket å vite hvem hun var, ble hun først nødt til å kjenne vår himmelske Fader og Frelseren. Denne tanken førte henne ut på leting. Hun begynte å studere Skriftene, be og utføre tjeneste, med fokus på å bli kjent med Gud. Med tiden begynte Herren å åpenbare seg for henne. Hun følte hans kjærlighet, trøst og forståelse. Etter hvert som hun ble kjent med vår himmelske Fader, begynte hun også å bli kjent med seg selv og å forstå sitt forhold til ham. Hun lærte om sin guddommelige identitet og verdi som Guds barn. Denne forståelsen har fylt henne med lys og glede.
Dere kan hjelpe elever som står overfor utfordringer, ved å hjelpe dem å vite at de er elsket av vår himmelske Fader. Dere kan vise deres kjærlighet til dem med deres tid, deres empati og deres villighet til å lytte. Dere kan be vår himmelske Fader hjelpe dere å se på dem som enkeltpersoner og se deres unike utfordringer, muligheter og behov. Når de har spørsmål eller strever med sitt vitnesbyrd, kan dere hjelpe dem å føle seg trygge og vite at de kan vende seg til dere og til Herren.
Hvordan kan vi hjelpe dem som strever med skyldfølelse og fortvilelse på grunn av sine feiltrinn? I likhet med Frelseren gir vi dem ikke opp. Vi respekterer deres kamp for å fortsette å prøve å gjøre det rette i en vanskelig verden. Vi lærer dem at verdighet ikke er det samme som feilfrihet. 22 Vi hjelper dem å holde seg på paktens sti ved å vitne om gleden ved omvendelse, og å hjelpe dem å vite at den står sentralt i vår himmelske Faders plan. Vi hjelper dem å vite at han fortsatt elsker dem og står klar til å hjelpe dem.
Jeg elsker lærdommen i Moses 4, som vi alle studerte så sent som i forrige uke. Etter at Adam og Eva hadde overtrådt, ble deres øyne åpnet, og de innså at de var nakne. Deres første forsøk på å skjule sin nakenhet var å flette fikenblader. Da de hørte Herrens røst i hagen, bestemte de seg for å “skjule seg for Gud Herrens nærvær blant trærne (Moses 4:14).” Det er interessant å merke seg hvem det var som ba dem gjemme seg for Gud. Jeg vil ikke bagatellisere dette, men hvordan skal det fungere? Kan dere forestille dere vår Fader i himmelen, som finner veien gjennom utallige skaperverk, finner dette solsystemet, denne planeten og den hagen, og ikke være i stand til å finne Adam og Eva blant trærne? Da stilte Herren dem et spørsmål: “Hvor går du?” (Moses 4:15). Eller fra Det gamle testamente: “Hvor er du?” (1 Mosebok 3:9). Tror dere det er mulig at han ikke visste det? Hva er det han spør om? Kanskje det var noe sånt som: Nå som du har overtrådt, hvor vil du gå? Vil du gjemme deg for meg, eller vil du komme til meg og la meg skjule deg? Ordet forsoning på originalspråket hebraisk er kippur, som betyr “å skjule”. 23 Vår Fader i himmelen har en mye bedre måte enn fikenblader og trær å skjule våre synder på. Men motstanderen hvisker løgner for å få oss til å ønske å gjemme oss for Gud. Han strever med å overbevise oss om at Gud ikke elsker oss og at Han ikke vil tilgi oss fordi vi burde ha visst bedre, eller fordi våre synder er for alvorlige.
Jeg inviterte en gang en ung kvinne til tempelet sammen med en ungdomsgruppe. Hun svarte at hun ikke var verdig til å komme inn i tempelet. Jeg fortalte henne at vi bare skulle gå rundt på eiendommen, og at jeg gjerne ville ha henne med. Svaret hennes var: “Ikke ennå. Jeg ønsker ikke at Gud skal legge merke til meg akkurat nå.” Når vi gjør feil, ønsker vi ofte ikke å be, lese i Skriftene eller gå i kirken. Kanskje vi håper å ikke bli lagt merke til av Gud.
Hjelp elevene å vite at når de gjør feil, kan de finne tilgivelse og fred ved å gå til en barmhjertig himmelsk Faders kjærlige og åpne armer, han som har forberedt en måte å skjule oss på. Han har beredt en vei for vår forløsning.
Hvordan kan man hjelpe en elev som føler at hun ikke har hatt åndelige opplevelser? Noen ganger hører våre unge historier som virker mirakuløse, og forstår ikke at Den hellige ånd også taler til dem på forskjellige enkle måter, for eksempel når de har et inspirert spørsmål eller når de leser i Skriftene og føler for å markere noe. La oss hjelpe dem å lære hvordan Herren kommuniserer med dem individuelt, og ikke antyde at måten Herren taler til oss på, er den eneste måten han kan tale til dem på. La oss være forsiktige med å fortelle våre elever når de føler Den hellige ånd. Selv om vi kan føle Ånden som lærer, betyr ikke det nødvendigvis at alle elever føler det samme i samme øyeblikk. Det er også bra å forstå at de som opplever angst og depresjon, kan føle at det er vanskelig å ha disse opplevelsene. Men Herren er ikke begrenset av psykiske lidelser. Han kjenner og forstår dem og kan finne måter å formidle sin kjærlighet og veiledning på. Det er svært få ting vi kan gjøre som vil hjelpe dem mer enn å lære å motta og handle ifølge personlig åpenbaring.
Jeg hørte nylig en historie om en ung mann som gikk på et prestisjetungt universitet i det østlige USA. Han var innskrevet i et svært vanskelig logikkurs. Fordi han ønsket å gjøre det bra, bestemte han seg for å leie en privatlærer. Han var i stand til å leie en person som hadde vært professorens assistent og til og med hadde undervist i kurset ved det samme universitetet. Privatlæreren var til stor hjelp, men den unge mannen var fortsatt nervøs for den avsluttende eksamenen. Professoren fortalte elevene at prøven ville bli ekstremt vanskelig, så han ville la dem ta med seg ett ark og ha på det hva de enn trodde kunne hjelpe dem. Studentene begynte å skrive så smått som mulig, og brukte forstørrelsesglass til å skrive ned og lese det de kanskje kunne trenge på prøven. Eksamensdagen opprant, og den unge mannen gikk inn i klasserommet. Ved hans side var privatlæreren hans. Professoren spurte hva de gjorde, og den unge mannen fant frem et blankt papirark og la det på gulvet. Læreren stilte seg så på arket. Den unge mannen forklarte: “Du sa jeg kunne ha hva jeg ville på dette arket. Jeg vil ha privatlæreren min.” Den unge mannen fikk lov til å ta prøven med læreren ved siden av seg, som hvisket svar i øret hans.
Hvorfor skulle vi, som medlemmer av Jesu Kristi Kirke som har mottatt Den hellige ånds gave, gjennomgå noen som helst prøvelse i livet uten den hjelp som er tilgjengelig for oss? Takk for at dere arbeider med flid for å være verdige til Den hellige ånd i alle aspekter av deres liv og søke hans innflytelse i alt dere gjør.
Min bønn er at våre ungdommer og unge voksne vil bli kjent med vår himmelske Fader, og at de ved å vite hvem han er, vil forstå hvem de selv egentlig er. På grunn av hans kraft til å tilgi, kan de være rene. På grunn av hans kraft til å helbrede, kan de bli friske. Og på grunn av hans kraft til å foredle, kan de bli som ham. Som Jesu Kristi representanter, som underviser i hans lære og deler hans kjærlighet, vil dere kunne hjelpe dem å bli klar over sin evige identitet. Det betyr ikke at dere alltid vil være fullkomne. Det behøver dere ikke å være. Når dere arbeider med flid for å undervise i det gjengitte evangelium med fokus på Jesus Kristus, fokus på deres elever og forankret i Guds ord, vil Den hellige ånd gi det liv og relevans og vitne om dets sannhet. Jeg vitner om at dere, deres familier og deres elever er den lovede tids barn, Israels håp og elsket av Gud. I Jesu Kristi navn. Amen.