Paneldiskusjon
Årlig opplæringssending for S&I 2022 med president Ballard
Fredag 21. januar 2022
Søster Becky Scott: Velkommen til folkemøtet for Seminar og Institutt. Som dere ser, holder vi sosial distansering i dag, så vi tar av oss munnbindene. Det er fantastisk å se alle sammen i dag, og vi setter pris på alles deltagelse. Jeg vil gjerne nevne at vi ved hjelp av teknologi i dag møter deltagere fra alle områder av S&I over hele verden. Velkommen til dere alle, og takk for at dere deltar sammen med oss i dag. Adam, kan du gi oss litt flere detaljer om drøftingen vår i dag?
Bror Adam Smith: Det vil jeg gjerne. La meg først si hvor takknemlige vi er for å være sammen med hver enkelt av dere i dag. Vi er glad i og setter pris på hver eneste Seminar- og Institutt-lærer, koordinator, administrasjonsassistent, misjonær og administrator over hele verden. Dere gjør så mye godt, og dere velsigner så mange. Takk. Vi vet at i hvert av deres hjerter brenner kjærlighet til formålet med Seminar og Institutt – at dere ønsker å hjelpe alle ungdommer og unge voksne å forstå og stole på sin himmelske Fader og Jesus Kristus, bli bedre kjent med og mer glad i dem og i større grad å følge dem. Dere elsker målet fordi dere er glad i elevene deres, og spesielt fordi dere elsker deres Frelser. I mange år har S&I lykkes med å hjelpe hver elev å bli bedre kjent med Jesus Kristus. Men i vår verden i dag ser vi et presserende behov for å samle enda flere ungdommer og unge voksne til Jesus Kristus, og vi ønsker å gjøre det ved å skape læringsopplevelser om omvendelse, relevans og tilhørighet. Vi vet at disse læringsopplevelsene vil finne sted når vi er laserfokuserte på våre elevers behov, når vi i hver læringsopplevelse fokuserer på Jesus Kristus, hans gjengitte evangelium og hans forsoningsmisjon – og når vi fokuserer vår undervisning på De hellige skrifter og levende profeters ord når vi underviser i Kristi lære. Vi vet at når vi gjør disse tingene, vil vi innby Den hellige ånd til å utføre den rollen bare han kan utføre: å hjelpe disse unge menneskene å bli omvendt til Herren, holde seg på hans pakts sti, skjelne sannhet fra villfarelse og bli trygt innsamlet til sin Frelser Jesus Kristus og vende tilbake til sin Fader i himmelen.
Hensikten med ressursene vi skal presentere for dere i dag, er å definere hva det vil si å hjelpe elevene å oppleve omvendelse, relevans og tilhørighet – å beskrive på en prinsippbasert måte noen ferdigheter og fremgangsmåter en lærer kan innarbeide for å hjelpe elevene. Vi har også laget noen opplæringsressurser med modeller og oppfordringer til å øve og innarbeide. Vi ønsker også å bli flinkere til å måle vår innflytelse på elevenes liv, slik at vi kan se hvor vi gjør det veldig bra – slik at vi kan fortsette å bygge videre på det – og også finne muligheter til å dekke elevenes behov enda bedre. Vi håper at dere innen slutten av vår tid sammen i dag vil forstå disse ressursene og føle begeistring og et klart håp om å komme videre med å innlemme dem og anvende dem igjen med vårt spesielle mål: å hjelpe hver elev å bli kjent med Jesus Kristus. Så det er derfor vi er her i dag. Takk, søster Scott.
Søster Scott: Takk skal du ha. Vi setter pris på at dere er her i dag. La oss begynne med vårt første spørsmål. Søster Jessica Brandon fra området Nord-Amerika vest har et spørsmål til oss i dag. Søster Brandon, vær så god.
Søster Jessica Brandon: Takk. Mens vi gjennomgår disse opplæringsdokumentene, er dette spørsmålet: Er det en bestemt rekkefølge på hvordan vi bør fokusere på disse ferdighetene og på disse fokusområdene? Er det noen bestemt rekkefølge i det hele tatt?
Søster Lori Newbold: Jessica, tusen takk for spørsmålet. Jeg tror det korte svaret er nei. Men med tanke på hvordan du kanskje kan bestemme deg for hvilken rekkefølge du vil gjøre ting i, vil jeg si at det første – og jeg tror det alltid er det første – er at du begynner med tro på Frelseren Jesus Kristus, å vite at han kan hjelpe deg å gjøre det prinsippet eller den fremgangsmåten du ender opp med å velge. Og hvis du velger det ved hjelp av vurderingsverktøyene vi har gitt, er det et godt utgangspunkt for å finne ut hvilken erfaring elevene har.
Søster Brandon: Perfekt. Takk.
Bror Chad Wilkinson: Jeg har kanskje én ting å tilføye. Tusen takk, søster Brandon. Ikke overkompliser det, ikke overanalyser det. Dette er verktøy for å hjelpe deg, dette er ferdigheter å hjelpe deg med. Jeg har en tanke om spørsmålet ditt – i Alma 48, har vi et vers med hellig skrift som dere alle er kjent med. Vers 17 lyder – dette er Mormon som skyter inn noe. Han sier: “Sannelig, sannelig sier jeg til dere at hvis alle mennesker hadde vært og var og alltid ville være som Moroni, se, da ville helvetes krefter ha blitt rystet for evig, ja, djevelen ville aldri ha makt over menneskenes barns hjerter.”
Hva var det ved ham som kan ha fått Mormon til å skyte inn dette? Og jeg tror et prinsipp blant mange vi kan snakke om, er at han brukte litt tid på å gjøre svake byer til sterke byer. Han fokuserte på de svake stedene og gjorde dem sterke. Så, gjennom din selvevaluering, gjennom tilsynsførernes observasjoner eller dem du har bedt om å hjelpe – jevnaldrende, så vel som dine elevundersøkelser – kan du begynne å finne ut hva som kan være noen svake steder og kanskje begynne der.
Søster Brandon: Bare én tanke som jeg ønsket å tilføye til det søster Newbold sa. Jeg tror forandringen kan være skremmende, og jeg tror det er skremmende å dele ut evalueringer til en gjeng ungdommer og unge voksne og lure på hva man vil få tilbake. Og jeg tror noe av det som virkelig har hjulpet meg i årenes løp, er å forstå at hver av disse ungdommene og unge voksne er et av vår himmelske Faders dyrebare barn. Og hvis vi fokuserer på det, i stedet for frykten og det naturlige mennesket, “hvordan jeg vil bli oppfattet”, og fokuserer på det faktum at vår himmelske Fader elsker hver av dem så høyt, og at det er en del av vårt kall eller vår jobb, å hjelpe dem å bli kjent med sin Frelser selv. Jeg ser at det hjelper ganske mye. Og jeg ville bare si hvor høyt jeg verdsatte fokuset på å bygge opp vårt eget forhold til våre elever, slik at vi kan hjelpe dem å nå dette målet.
Bror Smith: Takk, Jessica. Jeg tror at i alle disse ressursene har vi virkelig prøvd å fokusere og forenkle og forene, og bygge videre på alt det vi har lært i årenes løp. Jeg tror at i disse ressursene vil dere se elementer av grunnprinsippene for Læring og undervisning i evangeliet. Dere vil se elementer av “Dyp læring”. Dere vil se innflytelse fra dem som leder oss til å fokusere på Frelseren, lytte, observere, skjelne og tenne en gnist i våre elevers hjerte. Vi har virkelig prøvd å forenkle det og få det i fokus. Selv om disse ressursene er delt inn i forskjellige dokumenter, håper vi dere ser på dem som én ting. Og den ene tingen er at vår oppgave er å hjelpe en elev å bli bedre kjent med Frelseren. Vi kan ikke gjøre det uten hjelp fra Den hellige ånd.
Den viktigste måten å innby Den hellige ånd på, er å være glad i våre elever, fokusere på Jesus Kristus og stole på Guds ords kraft. Vi vet at vår himmelske Fader er ivrig etter å hjelpe oss når vi prøver å hjelpe ham og hjelpe dem. Vi vet at når vi søker vår himmelske Fader i bønn når vi foretar en egenvurdering, når vi spør våre elever hva de trenger ved hjelp av denne vurderingen, og når vi ber en overordnet eller en likestilt om å komme og gi oss litt mer informasjon, er alt dette for å innby til åpenbaring slik at vi kan hjelpe en ung person å bli kjent med Jesus Kristus.
Søster Scott: Søster Sara Bradley, som er med oss i dag fra området Utah Salt Lake, kan du være så snill å dele dine erfaringer med oss?
Søster Sara Bradley: Ja, det gjør jeg gjerne. Etter å ha brukt disse ressursene selv, har jeg virkelig bare blitt imponert over hvor enkelt de er lagt opp og hvor godt gjennomtenkt de er. Prosessen for meg var veldig enkel. Jeg begynte nettopp med vurderingsverktøyene. Jeg brukte egenvurderingen og elevvurderingen, og mine overordnede hjalp til. Og vi vurderte hvordan det lå an med meg. Deretter bestemte jeg meg, sammen med min overordnede, for hva jeg ønsket å fokusere på basert på min vurdering og på elevenes vurdering av hvordan det lå an med meg. Og så satte jeg i gang. Jeg gikk til den nye håndboken Læring av evangeliet.. Jeg gikk til ressursen “Lærerutviklingsferdigheter”. Og den førte meg rett til det jeg ønsket å fokusere på. Jeg leste og studerte disse tingene, og så gikk jeg tilbake til klasserommet og prøvde bare å gjennomføre fremgangsmåten på flere måter. Og forhåpentligvis øker jeg elevenes evne til å oppleve denne omvendelsen, relevansen og tilhørigheten. Og så var det fine at jeg kom tilbake og brukte vurderingen igjen til å vurdere fremgangen min, for å se om noe endret seg. Så du begynner egentlig bare å bruke vurderingsverktøyet for å finne ut hvor du skal gå videre. Og så går du tilbake til ressursene for å få hjelp til å fortsette å forbedre deg og utvikle deg.
Bror Gary Lowell: Hva ville dere foreslå for en som nøler med å bruke disse verktøyene, spesielt når vi kartlegger og tar opp svakheter som kan være vanskelige å konfrontere? Og i den sammenheng, vil det være et faglig eller et administrativt ansvar å gjennomføre disse undersøkelsene ofte?
Søster Newbold: Kan jeg si noe om det? Jeg vil si dette taktfullt, men min erfaring har også vært at vi noen ganger føler mye frykt for å ha noen i klasserommet, hvis vi gjør feil. Noen ganger er det en naturlig menneskelig opplevelse av frykt som kommer over oss, for at noen skal være kritisk. For jeg gir mitt hjerte og min sjel til disse unge mennene og unge kvinnene som jeg er så glad i. Så det er vanskelig å komme inn og si: “Lori, du må forbedre hjertet ditt.”
Og jeg tror ikke ofte det er det vi sier med måling. Jeg tror det vi egentlig sier, er la oss fortsette å arbeide med å skape en kultur av tro på Frelseren Jesus Kristus, at vi kan forandre oss og at vi kan vokse. Det er det jeg ville sagt til noen. Disse verktøyene handler om vekst. Vekst skjer ved omvendelse. Omvendelse handler om forandring. Det er bare mulig på grunn av Frelseren. Derfor tror jeg det er – Hvis vi kunne komme dithen at vi sier – Hver lærer sier til noen: “Kan du komme og observere min undervisning? Disse elevene fortjener det beste jeg har å gi, og jeg vet at det er noen av dem jeg ikke når. Kan du komme og hjelpe meg?”
Bror Bert Whimpey: Kan jeg bare nevne dette også? Fordi i denne sammenhengen – på grunn av våre fantastiske stavslærere, de som underviser de fleste av disse flotte ungdommene – er disse hjelpemidlene en ressurs. For våre heltidslærere er det forventet. Vi skal lære å bruke dem bedre, og vi skal prøve å etablere den kulturen. For våre kalte lærere på stavsplan er det en ressurs dere kan bruke i forhold til deres behov og ønsker. Hva som helst dere tror vil hjelpe.
Bror Wilkinson: Gary, det er et godt spørsmål, og vi setter pris på alt du gjør i oppdraget ditt, takk. Takk. Og du stiller spørsmålet som alle ønsker å stille. En del av det å måle – I Skriftene er det mange inspirerte spørsmål, men det er tre som virkelig har velsignet meg betydelig. Og dere kommer til å se dette elementet av måling. Den rike unge mannen: “Hva er det så jeg mangler?” 1 Dette spørsmålet, denne målingen, førte til åpenbaring fra Frelseren. Nå fikk han velge om han ville følge den eller ikke. Paulus, eller Saulus, på veien til Damaskus: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” 2 Igjen er det en måling. Det tredje eksempelet er Joseph Smith som, før Moronis første besøk – ba om tilgivelse for sine synder. Men spørsmålet var også: “Hvordan er min stilling overfor Herren?” 3 Jeg tror slike selvbeskuende spørsmål der vi måler – ikke handler så mye om at noen evaluerer meg, men mer om: “La meg komme til vår himmelske Fader og Frelseren, og la dem fortelle meg hvor jeg står.” Og når vi er åpne for det, tror jeg åpenbaring strømmer, og vi blir mye bedre enn vi ville vært på egenhånd.
Bror Jack Menez: Jeg satte pris på, slik jeg hørte i flere kommentarer, tanken på å bygge opp en forbedringskultur og stole på Frelseren, og også noen av bekymringene for at vi noen ganger blir overveldet som lærere. At – jeg for tiden i mitt oppdrag hjelper andre lærere å bli bedre. Noe av det jeg har lært å sette pris på, er Frelserens evne til å hjelpe oss å hjelpe andre lærere og andre rundt oss, våre kolleger. Til syvende og sist hjelper det våre elever. Når våre lærere stoler på Jesus Kristus, kan de i større grad bære vitnesbyrd om hans nåde.
Og som nevnt, den rike, unge mannen. Jeg elsker Frelserens eksempel når han sier: “Her er noe du bør gjøre, og du gjør allerede dette. Det er fantastisk,” og så gir han den ene tingen som han kan jobbe med. Så noen ganger tror jeg noe av det vi kan gjøre, som administratorer, er å si: “Vel gjort. Jeg tror du behager Herren. Jeg tror Herren ville være tilfreds med alt det gode du gjør, og kan vi gå sammen i vår tro på Jesus Kristus for å gjøre denne ene tingen i tillegg?” Og det kan noen ganger hjelpe – når vi utvikler den nye forbedringskulturen, det kan bidra til å unngå følelsen av utilstrekkelighet eller følelsen av at vi ikke gjør nok eller at vi aldri kommer til å bli gode nok. Men vi kan heller smelte Jesu Kristi nåde sammen med denne innsatsen på en måte som vil gi oss noe langt mer effektivt. Og det vil da strømme inn i klasserommene, og vi kan bære sterkere vitnesbyrd for våre elever om Jesu Kristi kraft til å styrke oss til å gjøre ting som er for vanskelige å gjøre på egenhånd.
Søster Scott: Søster Sorenson, kan du dele spørsmålet ditt med oss?
Søster Jamie Sorenson: Ja visst. Vi har formålene, de 3 læringsresultatene for elevene: relevans, tilhørighet og omvendelse, 5 måter å hjelpe meg som lærer å oppnå disse resultatene på, og 25 fremgangsmåter som kan hjelpe meg å oppfylle min rolle som lærer. I tillegg bør jeg være Kristus-sentrert, basert på Skriftene og elev-fokusert. Og jeg bruker tre forskjellige evalueringer til å hjelpe meg å sette meg et faglig vekstmål. Det virker litt overveldende. Det er mye. Så hva bør fokuset være?
Bror Whimpey: Målet er å hjelpe ungdom og unge voksne å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og forsoning, kvalifisere seg til tempelets velsignelser og forberede seg til evig liv. Det er det vi prøver å gjøre. For å nå dette målet er vår rolle å hjelpe. Hvordan kan jeg hjelpe? Derfor kunne jeg se, spesielt blant våre stavslærere – de ser alle disse ressursene og sier: “Dette virker å være så mye.” En lærer kan si: “Det er målet. Hvordan gjør jeg det?” Jeg er glad du spurte. Den beste måten å gjøre dette på er å hjelpe elevene å oppleve omvendelse, relevans og tilhørighet. “Takk for det, men hvordan skaper jeg slike opplevelser?” Jeg er glad du spurte. Måten du gjør det på, er at jeg vil du skal være glad i dem du underviser, og undervise ved Ånden og fokusere på Jesus Kristus, undervise i læren og oppfordre til flittig studium. “Men hvordan gjør jeg det?” Jeg er glad du spurte. For nå har vi disse fremgangsmåtene, disse ferdighetene som vil hjelpe deg. Men det hele peker tilbake på formålet.
Så når en lærer setter seg ned og åpner Skriftene og tenker på elevene sine, tenker han eller hun forhåpentligvis ikke på alt dette som er overveldende. Han eller hun tenker: “Hvordan kan jeg hjelpe disse elevene som jeg er glad i? Hvordan kan jeg hjelpe dem å forstå og stole på Jesu Kristi læresetninger og forsoning og kvalifisere seg til tempelets velsignelser og forberede seg til evig liv?” Egentlig, når du tenker etter, snakker vi om den paktens sti president Nelson ba oss om å være på og engasjere oss i Israels innsamling. Hvis det virker overveldende, hvis du tenker: “Jeg vet ikke om jeg klarer alt dette”, kan du bare fokusere på formålet.
Bror Jason Willard: Og Jamie, kanskje jeg kan tilføye ett skriftsted fra min favorittlærer i Mormons bok. Dette er fra bror Nephi. Og han sier det slik i 1 Nephi 6:4: “For hele min hensikt er at jeg kan overtale [mine elever] til å komme til Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud og bli frelst.” Alt Nephi gjorde, var for å hjelpe sine brødre og søstre å bli frelst, å stole på Jesus Kristus på en måte som hjalp dem til slutt å få evig liv.
Og Jamie, takk for at du stilte det rette spørsmålet. For du glemte faktisk de 7 grunnprinsippene, de 16 opplæringene på slutten og alle Kjenn læren-opplevelsene de skulle ha underveis. Så neste gang vi stiller dette spørsmålet, vil du ta med alt du har blitt bedt om å gjøre. Det er mye du blir bedt om å gjøre, men det handler i bunn og grunn om én ting. Jeg elsker Frelseren når han snakker med Maria og Marta, og det virker som om du er av samme sinn om Maria, Jamie, når Jesus bare sier: “Ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del.” 4 Jamie, vi er takknemlige for at du har valgt den gode del – og hver enkelt av dere lærere over hele verden, at dere har valgt den gode del, å sitte ved Frelserens føtter og gjøre ham til midtpunktet i alt dere gjør. Så Gud velsigne dere i denne innsatsen.
Bror Smith: Jamie, jeg vil gjerne stille deg et oppfølgingsspørsmål hvis jeg kan. Bror Whimpey og bror Willard har nettopp undervist oss vakkert om å fokusere på det mest nødvendige, som er formålet med Seminar og Institutt. Men Jamie, hvordan kan du som lærer vite om formålet virkeliggjøres i elevenes liv?
Søster Sorenson: OK. Jeg vet ikke om dette er svaret som vil være nyttig, men det kom på en måte til meg mens folk forklarte. Det er ved den relevans, tilhørighet og omvendelse jeg ser i deres liv, ikke sant? Akkurat som disse tre tingene egentlig viser til formålet. Jeg ser det skje i samtalene de har. Jeg ser det utenfor Seminar. Jeg ser det når de er i Seminar og tar notater og skriver om opplevelsene sine. Det er disse tre tingene. Som om de egentlig viser til formålet.
Bror Smith: Tusen takk. Tror du det ville være nyttig for deg, Jamie, å spørre elevene dine direkte om deres opplevelse i Seminar eller Institutt fører til omvendelse, relevans og tilhørighet?
Søster Sorenson: Å, helt sikkert. Og vurderingene vi gir dem, og kanskje bare uformelt: “Hvordan går det? Hvordan fungerer dette?” Jeg tror det ville være en god målestokk på hvordan formålet fungerer.
Bror Smith: Takk. Nå vil jeg dere skal forestille dere at dere har stilt elevene dette spørsmålet, og de finner noe de føler kan gjøre Seminar litt bedre – la oss si når det gjelder tilhørighet – at de sier: “Søster Sorenson er vidunderlig. Vi elsker klassen hennes. Hun er så fantastisk.” Men dere ser en liten detalj i svarene deres der dere finner en mulighet til å skape mer tilhørighet. Hva ville være nyttig for dere som lærer da, for å kunne skape sterkere tilhørighet i klasserommene?
Søster Sorenson: Jeg tror det for meg som lærer er svært nyttig å snakke ut om det, gå til koordinatoren min og si: “Her er noen tilbakemeldinger jeg får. Hjelp meg å finne ut av dette.” Og til og med å snakke med andre kolleger: “Hjelp meg å finne ut av dette. Hva kan dette være? Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?” Jeg tror det ville være nyttig.
Bror Smith: Flott. Grunnen til at jeg ønsket å stille deg disse spørsmålene, er nettopp tanken bak ikke bare vurderingen, men også den oppdaterte Læring og undervisning i evangeliet og deretter opplæringsressursene, slik at en lærer kan si: “Jeg vil at elevene skal oppnå målet i sitt liv. Jeg har lagt merke til at de sier at de trenger dette. Hvordan forbedrer jeg det? Når dere så rådfører dere med andre lærere og deres overordnede og snakker med elevene, kan dere finne noe dere kan forbedre. Håndboken gir en beskrivelse av det, opplæringsressursen gir en modell for det. Dere har en ferdighet nå som dere kan øve på og gjennomføre, og håper å forbedre dere slik at – i nettopp den hensikt bror Willard og bror Whimpey sa – formålet blir oppnådd i denne elevens liv, som er å hjelpe dem å komme til Frelseren.
Sister Wendy Parker: Jeg tror det hele går tilbake til formålet. Formålet begynner med Jesus Kristus. Jesus Kristus er veien som vil føre oss til tempelet – og våre elever – og til slutt vil føre oss til livet sammen med vår Fader i himmelen. Hver eneste del av dette nye programmet jeg leste, fokuserte på Kristus. Alle ferdigheter dreide seg om Kristus. Det for meg personlig var veldig sterkt. Når jeg koordinerer andre lærere og hjelper dem å utvikle de samme tingene, vil dette verktøyet være så positivt for vårt program og for elevene at jeg føler meg svært takknemlig. Jeg ville takke dere så mye.
Bror Whimpey: Jeg vet at Shadrack – han er i området Afrika vest. Shadrack har hatt en opplevelse med å hjelpe en elev å få den slags opplevelse i klasserommet. Jeg tror Shadrack, siden du delte det, ville du være villig til å dele det med oss alle?
Bror Shadrack Bentum: Ja, bror Bert, takk skal du ha. En elev i klassen min var svært sjenert og ville vanligvis ikke lese i klassen, stille eller svare på spørsmål. Dette vedvarte en stund helt til jeg anvendte noen av prinsippene i “Kjenn hver enkelt elevs navn, omstendigheter og læringsbehov”, med vekt på ferdigheten “Observere og spørre om elevenes interesser” under “Lærerutviklingsferdigheter”. Jeg la merke til at eleven vanligvis kom til Institutt for å studere til prøver og eksamener på skolen. Så jeg viste interesse for kurset hun studerte, og snakket noen ganger med henne om skolearbeidet hennes. Så fikk jeg vite at hun hadde en veldig god venn som også var i klassen min. Derfor pleide jeg å sette henne i samme gruppe som vennen under gruppeaktiviteter, noe jeg ofte brukte på grunn av henne. Etter hvert begynte hun å lese i klassen, svare på spørsmål og dele erfaringer. I en av sine kommentarer sa hun – hun delte at hun før hadde vært veldig sjenert i klassen, men at hun nå føler seg tryggere. Og nå fremlegger hun gruppeoppgaver på vegne av gruppen sin i klassen, og hun er alltid blant de første som kommer til klassen. Læringsopplevelsen har blitt bedre for henne.
Søster Scott: Jeg tror dette leder oss veldig greit inn på et spørsmål som bror Douglas Franco har. Han er fra Syd-Amerika nordvest, og vi vil be bror Franco om å stille spørsmålet sitt nå.
Bror Douglas Franco: Takk skal du ha. Hei, alle sammen. Spørsmålet mitt er knyttet til lærerens rolle og elevenes opplevelse. Hvordan kan vi bli bedre til å vite og være sikre på at det vi gjør i klassen, hjelper eleven å ha erfaringer med omvendelse, relevans og tilhørighet? For eksempel kan et Kristus-sentrert kurs vi underviser, hjelpe med omvendelse, men samtidig kan det å undervise ved Ånden også hjelpe med omvendelse. Hvordan kan vi så være sikre på dette for å hjelpe våre lærere når de har disse spørsmålene, eller når de ønsker å forbedre noen av disse prinsippene?
Bror Willard: Bror Franco, fortell oss hvor du underviser. Hvor befinner du deg?
Bror Franco: Takk skal du ha. Jeg underviser i Institutt i Cochabamba i Bolivia.
Bror Willard: Flott, bror Franco. Godt å ha deg med oss i dag. Bror Franco, jeg gjetter på at du har lyktes med å vite at disse omvendelsesopplevelsene finner sted i klassen din. Kan du komme på en gang da du følte Den hellige ånd lære deg at disse omvendelsesopplevelsene faktisk fant sted i klassen din?
Bror Franco: Ja. Jeg tror at noen ganger nevner elevene dette – noen ganger i klassen eller etter klassen. Noen ganger skriver de til meg, for eksempel via WhatsApp, og de sier: “Bror Franco, takk for undervisningen. Jeg følte meg inspirert til å gjøre dette.” Andre i klassen, jeg kan se at de skriver, selv om jeg ikke ber dem om å skrive noe i dagboken, studiedagboken. De skriver likevel. Og holdningen deres viser at de føler dette. Jeg tror det er verdt å nevne.
Bror Willard: Det er så bra. Det minner meg om de tre ordene eldste Bednar lærte oss for mange år siden om å skjelne og observere og lytte når vi underviser. 5 For meg er det kjernen i det du nettopp delte med oss. Du hadde oppdaget noe eller observert noe som hadde skjedd enten i løpet av leksjonen eller etter leksjonen. Og på grunn av disse observasjonene er det som om Den hellige ånd lærer deg noe som skjedde i dag, som var betydningsfullt. Bror Franco, hva kan du gjøre for å fortsette å utvikle dette? Hva kan du gjøre for å – beklager, jeg kjenner ikke ordet. Hva ville du gjøre for å øke muligheten for at det skal skje oftere i klassen din?
Bror Franco: Jeg har tenkt på – vel, det er så mange ting. Jeg har tenkt på vurderingsverktøyene. Jeg tror det hjelper, å bli observert av en annen, av en kollega eller noen, min overordnede, slik at jeg kan føle og finne ut hva jeg trenger å jobbe med. Men samtidig hjelper også dette vurderingsverktøyet som gis til elevene – vi har brukt dem. Og det er fantastisk å se hva de føler, hva de sier i klassen – hva de føler for læreren, klassen og det vi gjør. Det er fantastisk. Vi ser resultatene og sier: “Å, nei, det er dette jeg må jobbe med.” Eller det er dette jeg gjør veldig bra. Jeg tror det kan hjelpe å bruke dette, men samtidig, for min egen del, kanskje å gjøre mitt beste, slik dere alle har nevnt, for å bli veiledet av Ånden. Legge merke til hva de trenger, og om å gjøre det jeg gjør vil det hjelpe dem å dekke disse behovene.
Bror Willard: Bror Franco, tusen takk. Da du delte dette vitnesbyrdet og ønsket om å bli bedre, følte jeg Den hellige ånd vitne for meg om hvor høyt vår himmelske Fader elsker deg og lærere som deg over hele verden. Når vi gjør vårt aller beste for å elske Gud og hans barn, vil han velsigne oss, og han vil tilkjennegi hvordan vi gjør det i klassen, og han vil la oss vite om disse erfaringene med omvendelse, relevans og tilhørighet finner sted, for å hjelpe alle disse ungdommene og unge voksne å komme nærmere Jesus Kristus. Så bror Franco, og dere alle, tusen takk for alle ungdommene dere velsigner. Jeg setter pris på at dere deler deres erfaringer.
Bror Franco: Takk skal du ha.
Søster Newbold: Bror Willard, jeg elsker – takk. Dette samspillet med deg, bror Franco også, og jeg gjentar takknemligheten og kjærligheten til deg og alle våre lærere. Jeg tenkte også på et par ting som har med omvendelse, relevans og tilhørighet å gjøre. Jeg syns det er viktig. Vi har hatt mange som har bedt om opplæring rundt disse konkrete tingene, og å huske at omvendelse til Frelseren Jesus Kristus og vår Fader i himmelen, relevans og tilhørighet er resultatene av det vi gjør med undervisningen. Men hvis de ikke ser hvordan det angår deres liv, blir det vanskeligere for dem å få den opplevelsen de trenger. Og det er Den hellige ånd som gjør det.
Søster Scott: Jamie Scott fortalte en vakker historie. Søster Scott, kan du dele den med oss i dag også?
Søster Jamie Scott: Det vil jeg gjerne. Når jeg har fokusert på Kristus-lignende lærere, er jeg ikke opptatt av en bestemt stil eller metode, men av å utvikle tro på Jesus Kristus og bli mer lik ham. Så en dag, mens jeg underviste, fikk jeg en tilskyndelse til å spørre elevene: “Hva slags leksjon ville hjelpe dere å komme nærmere Frelseren?” Og i alle de fire klassene mine ble musikk nevnt. Så vi bestemte oss for å ha en dag da vi skulle lære om Frelseren ved hjelp av musikk. Elevene kunne også dele en salme eller en sang – hva som helst som hjalp dem å komme nærmere Jesus Kristus. Og noen av dem spilte et instrument. Noen av dem fikk meg til å spille en sang over høyttaleranlegget. Noen av dem sang. Det var en rekke salmer og sanger. Og enten før eller etter at de delte musikken, snakket de og bar vitnesbyrd om vår Herre og Frelser. Det var virkelig en dag da Ånden kunne føles av alle. Andre fortalte om opplevelser de hadde der og da. Ånden fikk dem til å huske sannhet de hadde lært før. Ånden vitnet på nytt om denne sannheten for dem.
Det var særlig én ung mann som deltar i Seminar, men som egentlig ikke ønsket å være der. Han rakte opp hånden og sa: “Jeg har ikke følt Ånden på over fire år. Og da Ben spilte den salmen” – og det var “Han lever, min Forløser stor” på bratsjen – sa han, “følte jeg Ånden, og det var godt.” Så jeg er virkelig takknemlig for at Herren vet nøyaktig hva hans utvalgte trenger. Jeg er takknemlig for at jeg lyttet og ba angående det de ønsket, slik at denne ene mannen kunne føle Frelserens kjærlighet og vite hvem han er, og at han er elsket.
Søster Scott: Takk for at du delte. Bror James, du har hånden oppe.
Bror James: Å, takk skal du ha. Jeg ønsker å legge noe til det som har blitt sagt så langt. Disse opplevelsene har vært fantastiske for meg personlig. Jeg har prøvd å anvende måleverktøyene, observasjonsmateriellet, som hadde blitt gitt til alle elevene forrige gang. Og jeg anvender dette på klassen min, og det var ganske åpenbart for meg – akkurat som jeg har lært her i dag, at denne målingen er kjernen i å hjelpe oss å motta mer åpenbaring om de områdene vi kan forbedre.
Jeg vil gjerne lese opp det en av elevene i klassen sa om relevans i klassens opplevelser i denne undersøkelsen. Etter undersøkelsen – og jeg triangulerte fra det innsamlede materiellet. Og jeg kom over denne uttalelsen fra ett av spørsmålene elevene svarte på. Eleven sa: “Kurset har vært svært relevant for meg fordi læreren hjelper meg å forholde meg til evangeliets prinsipper som jeg har lært, og som er personlige for mitt liv.” Og den neste personen her snakket også om hva jeg kan gjøre for å hjelpe ham å forbedre seg. Han sa: “Jeg vil at læreren min skal engasjere meg i klassens drøftinger og også stille meg spørsmål.”
Dette er de tingene som jeg vanligvis ikke ville ha fått med meg – og triangulere dette materiellet når jeg blir observert av mine elever, min overordnede og min egenvurdering. Det har åpnet øynene mine for de områdene jeg trenger å forbedre. Jeg kan si at disse 25 ferdighetene og fremgangsmåtene er helt fantastiske, svært lette å anvende også under selve leksjonen. Takk.
Bror Wilkins: Jeg ville fortelle om en liten opplevelse som lærte meg kraften i å kombinere både fokus på målet og fokus på ferdigheter. Forleden dag i klassen hadde vi en svært Kristus-sentrert samtale om omvendelse. Ikke bare omvende oss fra adferd, men dette prinsippet om at vi kan nærme oss Kristus og be ham gjøre vår svakhet til styrke. Jeg hadde også tenkt på noen av disse ferdighetene fra opplæringsmateriellet. Mens elevene drøftet, så jeg en ung dame – jeg fokuserte bare på henne på grunn av denne ferdigheten. Jeg prøvde å se folk i øynene og stille oppfølgingsspørsmål. Jeg så henne tørke en tåre. Så jeg følte bare denne tilskyndelsen til å stille et oppfølgingsspørsmål og si: “Nikki, vil du dele det Ånden har lært deg?” Denne unge damen åpnet hjertet sitt og bare gråt og sa at hun hadde fått svar på en fem år lang bønn, at hun hadde prøvd å omvende seg, men at hun aldri hadde bedt Herren om å forandre hjertet hennes.
Og akkurat som jeg var fokusert på formålet gjennom hele leksjonen, en svært Kristus-sentrert samtale, var det bra. Men på grunn av dette fokuset på en ferdighet, ble jeg så glad for at jeg fulgte med på ferdigheter for bare å stille et oppfølgingsspørsmål, og å se folk i øynene. Fordi det skulle en veldig god opplevelse til, og forhåpentligvis en opplevelse som var livsendrende. Det gjør hele forskjellen for meg om hvorfor formålet er utgangspunktet, men å fokusere på ferdigheter gjør at vi kan hjelpe det formålet å nå dypere.
Søster Scott: Takk, bror Wilkins. Den menneskelige forbindelsen ved bare å få øyekontakt med noen innbyr dem til å engasjere seg med deg, og til å ha en personlig opplevelse sammen med deg. For en fantastisk illustrasjon. Bror Mark Espidita.
Bror Mark Espidita: Jeg begynte å bruke materiellet vi fikk for ca. to måneder siden, til mine nye koordinatoropplæringer i Canvas. Jeg sammenlignet med hvordan lærere reagerte på ting jeg la ut under mine tidligere opplæringer, ved hjelp av den gamle håndboken Læring og undervisning i evangeliet. Det var egentlig ikke mye samhandling på diskusjonstavlen vår. Akkurat i det siste, da jeg begynte å bruke disse emnene i den nye håndboken, innså jeg at lærerne var mer engasjerte, de var virkelig åpne når det gjaldt å dele sine erfaringer.
Jeg vil gjerne dele en av kommentarene fra en av lærerne mine. Dette var en opplæring jeg hadde for noen uker siden. Det handler om å be ved navn for dem du underviser. Jeg fikk virkelig gode og fantastiske kommentarer. Noe av det som ble sagt av en av lærerne – jeg skal bare lese kommentaren. Her står det: “Dette var en viktig påminnelse for lærere. Det hender at vi er så opptatt av å undervise elevene og la dem føle Ånden i klassen ved våre forberedelser. Men det som virkelig betyr noe, er hvordan budskapet i leksjonen kan justeres i forhold til deres behov. Elevene trenger et budskap som er relevant for dem. Derfor kan det å be for dem hver for seg virkelig utgjøre en forskjell når det gjelder å forberede leksjoner for dem. Det gir oss en slags kanal for Ånden til å lede oss til å tale og undervise.” Jeg var virkelig ikke klar over at det ville påvirke dem så sterkt. Så jeg tror dette materiellet er svært nyttig for våre lærere. Det var alt.
Søster Scott: Bror Kevin Brown, vil du dele med oss?
Bror Kevin Brown: Jeg følte det så sterkt og satte så stor pris på åpenbaringsprosessen som er nedfelt i hele denne opplæringen og alle disse verktøyene vi har fått. Jeg skrev i mine notater at hvis jeg finner ut noe, forhåpentligvis ved Den hellige ånd, spesielt det jeg lærte ved Den hellige ånd, og ved den kilden, hvor snar og bevisst er jeg til å handle og forandre eller anvende? Det var en tidligere som sa at det er Den hellige ånd som skaper relevans for våre elever. Men det slo meg i dag at det også er Den hellige ånd som skaper relevans for læreren. Så det jeg lærer ved Ånden å handle på eller anvende, skulle jeg gjøre raskt. Og jeg følte sterkt at når vi gjør det, vil mirakler skje i klasserommet. Og lærerne vil kunne bevitne det.
Søster Scott: Tusen takk for at du delte det budskapet med oss. Vi har én hånd til. Bror Castro, vil du dele med oss?
Bror Castro: Ja, søster Scott, takk skal du ha. Jeg kom til å tenke på noe eldste David A. Bednar har undervist om. Han sa: “Det er én ting å vite at Jesus Kristus kom til jorden for å dø for oss. Dette er fundamentalt og grunnleggende for Kristi lære. Men vi må også forstå at Herren ønsker, gjennom sin forsoning og ved Den hellige ånds kraft, å bo i oss – ikke bare for å rettlede oss, men også for å gi oss kraft.” 6 Og det var det jeg følte i dag, at Herren virkelig ønsker å hjelpe oss i dette store arbeidet. Og vi kan hjelpe våre ungdommer, vi kan hjelpe våre kalte lærere å føle det samme.
Søster Scott: Tusen takk, bror Castro. Takk til alle som har deltatt i dag. Vi har hørt så fantastiske vitnesbyrd om hvordan vi kan anvende de tingene vi har drøftet i dag, på en svært personlig måte. Jeg vil bare tilføye mitt høytidelige vitnesbyrd. Jeg vet at dette er Herrens verk, og jeg vet at han er interessert i vår personlige utvikling og i vår evne til å få kontakt med ungdommene og de unge voksne som vi underviser. Jeg vet at han vil hjelpe hver enkelt av dere når dere anvender alle disse forskjellige verktøyene som vi har snakket om på en måte som er personlig for dere. At Kristus, og gjennom Den hellige ånd, vil fortelle dere hva dere skal arbeide med. Og at nettopp det dere trenger å arbeide med, slik det er illustrert i alle historiene våre i dag, er nettopp det vedkommende trenger å høre. Og at på grunn av dere vil de være i stand til å komme til Kristus. Jeg bærer mitt vitnesbyrd om disse tingene, i Jesu Kristi navn. Amen.