Seminar velsignet mitt liv
Årlig opplæringssending for S&I 2022 med president Ballard
Fredag 21. januar 2022
God morgen. Dere har utvilsomt blitt godt undervist i dag, og jeg støtter absolutt alt dere har hørt så langt, og ber om at Herren må hjelpe meg å tilføye til det fantastiske møtet vi har med dere som har så stort ansvar. Det er en glede å være sammen med dere. Jeg ønsker å uttrykke min kjærlighet til hver og en av dere, og håper at dere vil gi denne kjærligheten til deres familiemedlemmer. Jeg overbringer Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums kjærlighet. Vi er takknemlige for deres enestående og trofaste innsats for å undervise i Jesu Kristi evangelium, som vil velsigne og styrke våre unge medlemmers vitnesbyrd.
Jeg vil begynne med å fortelle dere hvordan Seminar velsignet meg. Det sådde frøene til et vitnesbyrd om evangeliet og hjalp meg å forberede meg til min misjon og mine lederskapsmuligheter.
Som dere kanskje vet, er jeg tippoldebarn av Hyrum Smith, profeten Joseph Smith juniors eldre bror, og jeg er oldebarn av president Joseph F. Smith, Kirkens sjette president. Jeg er også barnebarn av to apostler – eldste Hyrum Mack Smith, min mors far, og Melvin J. Ballard, min fars far.
Med disse mennene som mine forfedre, skulle man kanskje tro at jeg hadde evangeliet dypt i mitt hjerte som tenåring. Men det hadde jeg ikke. La meg fortelle litt mer om mine foreldre og mitt liv frem til min misjonærtjeneste.
Far eide en bilforretning. I 1929, da jeg var bare 10 måneder gammel, rammet den store depresjonen. De økonomiske utfordringene som depresjonen forårsaket, førte til en uheldig vending for mor og far og familien vår. Far ble så opptatt med kampen for å forsørge en familie i denne vanskelige perioden at det trakk ham bort fra aktivitet i Kirken.
Senere, da jeg var eldre og den økonomiske situasjonen vår hadde stabilisert seg, kjøpte far noen eiendommer i fjellene øst for Salt Lake City. Han tilbragte tid på søndager med å bygge en hytte, og vi arbeidet alle sammen med ham. Vi deltok ikke på Kirkens møter som familie.
Selv om foreldrene mine trakk seg bort fra aktivitet i Kirken, hindret det ikke meg i å delta på Kirkens møter sammen med gode venner, noe jeg gjorde når familien var hjemme, eller å be sammen med min kjære mor. Jeg gikk imidlertid ikke i Seminar.
I mitt nest siste år på videregående skole, spurte min venn Nedra Mortensen meg hvorfor jeg ikke deltok i morgenseminar. Så dagen etter begynte jeg å gå hver dag fra da av. Morgenseminar begynte kl. 06.30. Det var tidlig på videregående skole – det var det iallfall for meg. Jeg husker at jeg gikk om vinteren på de kalde, snørike vintermorgenene. Da jeg begynte på siste året på videregående, ble jeg valgt som elevformann for East High School Seminar.
Min deltagelse i Seminar var noe av det som satte meg på rett kurs i livet. I Seminar ble mitt hjerte rørt, og vitnesbyrdets frø ble sådd i min sjel. Jeg husker ikke alt som ble undervist, men jeg husker hva jeg følte da jeg var der. Jeg husker også at jeg følte at jeg hørte til der.
Jeg er takknemlig for mine Seminar-lærere, som i likhet med hver enkelt av dere brukte så mye tid på å forberede meningsfylte leksjoner som innbød Ånden.
Jeg er også takknemlig for hver av lærerne som underviste mine barn. Da de vokste opp, studerte vi evangeliet som familie, men den ytterligere undervisningen de fikk i Seminar, velsignet dem da – og den fortsetter å velsigne dem. Som bestefar og oldefar – vi har nettopp mottatt vårt 100. oldebarn – takk til lærere som har undervist og som underviser mine barnebarn. På vegne av alle foreldre og besteforeldre over hele verden, takker jeg dere for ofrene dere gjør for å forberede, undervise, ønske velkommen, være glad i og innby hvert av vår himmelske Faders barn til å komme til hans Sønn Jesus Kristus.
Brødre og søstre, dere er viktige for Herren og hans plan. Hver av dere er med på å røre ved disse dyrebare unge menneskenes hjerter. Deres arbeid og innsats er ekstremt viktig for å styrke den oppvoksende generasjon og for å bygge opp Guds rike. Dere skal vite at vi er svært takknemlige for deres villighet til å tjene og for deres trofaste innsats for å undervise og administrere det som foregår i Seminar og Institutt-programmet over hele verden.
Jeg takker eldste Holland og den utøvende komité, eldste Clark Gilbert som skolesjef og bror Chad Webb som administrator. Og til alle avdelingsledere, ansatte og til alle lærere, vi er glad i dere, vi verdsetter dere, og vi er takknemlige for alles hengivne innsats for religionsundervisning.
Som jeg nevnte tidligere, hjalp min deltagelse i Seminar meg å få et vitnesbyrd og å komme videre på paktens sti. På grunn av dette var jeg i stand til å hjelpe mine foreldre å bli aktive igjen. Jeg tjente en misjon, noe som sannsynligvis ikke ville ha skjedd hvis det ikke var for gode venner jeg tilfeldigvis kjente og ble kjent med i Seminar, og som foreslo at jeg også skulle reise på misjon.
Da jeg talte på nadverdsmøtet før jeg dro på misjon, kom far for å høre meg tale. Det var første gang i mitt liv at jeg husker at far gikk i kirken sammen med meg. Da jeg kom hjem fra misjon, snakket jeg med mor og far om hvor viktig det er å delta på våre møter i Kirken. De valgte å vende tilbake til aktivitet i Kirken, og de tok imot forskjellige kall og oppdrag resten av livet.
Kirken gjorde nylig noen undersøkelser blant ungdommene i Utah. En av kombinasjonene av indikatorer som gjorde det “svært sannsynlig” at ungdommene ville være aktive i Kirken fem år frem i tid, var om de deltok i Seminar og hadde tempelanbefaling. 1
Kirkens korrelasjons- og undersøkelsesavdeling studerte også virkningen av Seminar, Institutt og Kirkens høyskoler. Studien viste at Seminar var den ledende innflytelsen på livslang aktivitet i Kirken, vitnesbyrd, følelse av tilhørighet, evne til å føle Ånden, personlig plikttroskap og familiens plikttroskap. 2
Brødre og søstre, dere utgjør en forskjell. En mektig ånd av hengivenhet og innvielse stråler fra dere som vår Herre Jesu Kristi disipler. Takk for at dere har denne Ånden med dere gjennom hele livet og tar den med dere inn i klasserommet. Takk for at dere rører ved våre ungdommers og unge voksnes hjerter.
Når jeg tenker på deres ansvar for å røre ved deres hjerter, husker jeg noe jeg opplevde i Salt Lake tempel for mange år siden. På et vitnesbyrdsmøte i 4. etasje i Salt Lake tempel vitnet president Gordon B. Hinckley om hvor viktig det er å internalisere evangeliet og holde seg forankret til det. Han sa at for å kunne internalisere det, trenger man mer enn en mental omvendelse – man trenger en åndelig omvendelse. Han sa at vi må kunne bringe vår verdsettelse av evangeliet fra vårt sinn ned i vårt hjerte. Takk for at dere hjelper elevene deres å gjøre dette.
Den 25. juni 2015, bare noen uker før han ble president for De tolv apostlers quorum og da virket som formann for Misjonærprogrammets utøvende råd, talte president Russell M. Nelson på seminaret for misjonsledere i 2015. Han underviste om at misjonærer måtte bli Herrens brev. Han sa: “Vi, som Herrens representanter, har det privilegium å forkynne hans evangelium. Apostelen Paulus forkynte et fantastisk prinsipp. Han erklærte at hver representant, hver disippel, ja, hver misjonær, kan bli et levende ‘Kristi brev … ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd … [nedfelt] i hjertets kjødtavler’ [2 Korinter 3:3].” 3 Jeg vitner om at alle elever kan bli berørt av evangeliet når de går i Seminar. De kan få evangeliet skrevet på sine hjerters kjødtavler.
Takk for deres personlige forberedelse til å gjøre det dere er best på – å undervise i Jesu Kristi evangelium, slik at Ånden kan røre ved vår himmelske Faders barns hjerter.
I dagens konfliktfylte verden trenger disse unge den glede og fred som vår Frelser Jesus Kristus tilbyr ved sitt evangelium. De trenger å føle i sitt hjerte den kjærlighet vår Frelser har til hver enkelt av dem.
La meg snakke om å bygge fremtidige ledere. Dere vet at dagens ungdommer og unge voksne er våre fremtidige ledere. De vil lede – eller leder allerede – sine familier. De vil påvirke sine naboer og lokalsamfunn. Alle vil være ledere når de underviser – i Kirken, i hjemmet, på skolen eller i lokalsamfunnet. Noen vil virke i Primær, Unge kvinner eller Hjelpeforeningen – og til og med i presidentskapene. Noen vil virke i biskopsråd, som stavspresident eller som misjonsledere. Noen vil lede den verdensomspennende Kirken om 20 til 30 år. Dere underviser unge mennesker med en fremtidig fremtid som dere ikke kjenner eller forstår på det nåværende tidspunkt. I en av klassene kan det godt være et fremtidig medlem av De tolv apostlers quorum. Du vet ikke det, men måtte Herren velsigne deg med å undervise som om du gjør det.
For å være gode ledere i Kirken må de først lede godt i sitt eget hjem. Lær dem, spesielt de unge mennene, at “ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet, ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik.” 4
Som lærere må dere være så snille å fokusere på og være til hjelp for dem dere underviser. Dere forbereder dem ikke bare til misjonærtjeneste eller til studier. Dere forbereder dem til å bli gode foreldre. Dere forbereder dem til å bli gode medlemmer og ledere i Kirken. Dere forbereder dem til å lykkes i alle fremtidige bestrebelser. Når dere ser på hver og en av elevene deres, må dere se for dere hva de vil gjøre om 5, 10 eller 20 år, og deretter søke inspirasjon fra himmelen for å vite hvordan dere kan hjelpe dem å forberede seg til den tiden.
Gi dem anledninger til å lede. Som jeg nevnte tidligere, var jeg elevformann for East High School Seminar i mitt siste år på videregående. Lærerne mine tok en sjanse ved å la meg bli formann. Jeg begynte ikke å gå på Seminar før i mitt tredje år. Jeg var ikke den Seminar-eleven som hadde dokumentert mange års fremmøte. Jeg håper dere vil se etter den unge kvinnen eller den unge mannen med potensial og ta en sjanse på ham eller henne. Hjelp hver elev å strekke seg litt. Ikke bare slipp dem løs og forvent at de skal lede. Lær dem heller hvordan de skal lede, la dem så lede, og fortsett deretter å undervise dem om hvordan de kan gjøre det enda bedre.
Når nye generalautoritet-syttier kalles, gir vi dem for eksempel muligheter til å undervise før vi sender dem til deres individuelle oppdrag. Vi tar dem med oss på oppdrag. Dette er menn med betydelig erfaring som ledere i Kirken. Likevel fortsetter vi å undervise dem før vi slipper dem løs. Flere ganger i løpet av året deltar medlemmer av De tolv apostlers quorum på De syttis møter for å gi undervisning som kan hjelpe dem å styrke sitt vitnesbyrd og bli mer effektive ledere. Jeg vil til og med tilføye at vi benytter anledningen til å undervise hverandre i De tolv apostlers quorum, reise sammen og lære av hverandre. Man skulle tro at etter at vi har vært i våre oppgaver i lang tid, ville vi vite alt sammen. Nei, verden forandrer seg og folkets behov er forskjellige – spesielt på forskjellige steder i verden. Så vi, som medlemmer av De tolv apostlers quorum, ser fremover og forventer å lære hverandre hvordan vi kan bli bedre til å ivareta vårt ansvar som apostler for Herren Jesus Kristus.
Jeg ber dere om å hjelpe våre fremtidige ledere. Mange er ivrige etter å lære av deres lederskapserfaringer. Deres tid med dem er kort, men se etter de øyeblikkene da dere kan påvirke hver enkelt.
La meg nevne behovet for å svare riktig på spørsmål. Vi vet alle at det å stille spørsmål er en fantastisk måte for elevene å lære på. De fleste spørsmål viser et ønske om å lære. Vennligst oppfordre elevene til å stille spørsmål, og hjelp dem deretter å finne svar ved studium og bønn. Evangeliet gir svar på de fleste av livets spørsmål. Men det vil være noen som ikke vil kunne besvares fordi vi mangler informasjonen som trengs for å gi et ordentlig svar. Ikke spekuler i slike situasjoner. Det er greit å si: “Jeg vet ikke” eller “Vi vet ikke”. Vi vil alltid være trygge og beskyttet når vi underviser i sannheten, når vi underviser i det vi vet. Ikke vandre bort fra sannheten og spekuler om ting vi ennå ikke forstår. I nesten alle tilfeller kan dere gi en trofast, gjennomtenkt og riktig tolkning av Skriftene, evangeliets lære, Kirkens historie eller andre emner som vi forstår. Jeg oppfordrer dere til å holde dere nær til undervisningsmateriellet som er gitt dere, og til å bruke autoritative kilder.
Hold det enkelt. Jeg har brukt dette uttrykket så mye gjennom hele mitt liv at mine barn satte dette utsagnet på gravsteinen hvor min kjære hustru ligger, og en dag vil jeg ligge der ved siden av henne. Og på denne gravsteinen står det “Hold det enkelt.” Når jeg går bort, håper jeg alle vil forstå at det var noe jeg selv mente var viktig. Hold evangeliet enkelt. Det er rett og slett vakkert, tydelig og fantastisk. Når dere underviser i evangeliet, skulle dere holde det enkelt og vitne ofte om vår Frelser Jesu Kristi tjenestegjerning og guddommelige misjon.
Husk at Nephi frydet seg over klarhet. 5 Han forkynte at “vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.” 6 Jeg vitner om at når dere underviser, forkynner og vitner om Kristus, vil elevene føle deres vitnesbyrd og glede seg over Jesu Kristi godhet og hans evangelium.
Jeg er sønnesønn av eldste Melvin J. Ballard. Han var apostel i 20 år. Jeg var 11 år gammel da han døde. Men det var mange – da jeg ble moden nok til å innse – at bestefar hadde virket som apostel, som hadde hørt ham forkynne, hadde hørt ham undervise. Jeg oppdaget at jeg spurte om og om igjen – forskjellige mennesker over hele verden som hadde hørt ham undervise og forkynne evangeliet. Og nesten alltid fikk jeg svaret: “Jeg husker ikke nøyaktig hva han sa,” sa folk til meg, “men jeg kommer aldri til å glemme hva jeg følte.”” Måtte de vi underviser – de husker kanskje ikke våre ord, men måtte de aldri glemme hva de følte da vi underviste Jesu Kristi enkle, vakre læresetninger.
Brødre og søstre, jeg har snakket om hvor viktige deres ansvarsoppgaver som lærere og administratorer er. Disse ansvarsoppgavene er viktige og nødvendige. Deres ansvar i deres egen familie er imidlertid enda større. Vi er her på jorden for å bli en del av storfamilier med evnen til å skape og danne vår egen del av disse familiene. Hver og en av våre familiesituasjoner er forskjellige. Uansett omstendigheter, må dere være så snill å gi næring til og bygge opp disse familieforholdene. Dere som er gift, tilbring tid med deres ektefelle. Søk deres ektefelles råd og følg det. Jeg var en bedre far, ektemann og leder i Kirken på grunn av min kjære hustru Barbaras vennlige og kjærlige råd. Dere som ikke er gift, søk råd fra deres foreldre, andre familiemedlemmer eller noen dere stoler på. Vi skulle alle bygge våre familieforhold fordi de vil vare utover dette livet. Deres ansvarsoppgaver eller kall som lærer i dette programmet vil ta slutt, men deres familieforhold er evige.
Idet jeg avslutter min tale, tenker jeg på den glede det er å være en del av dette viktige arbeidet sammen med dere. Jeg føler den samme glede som Ammon følte da han sa til sine brødre:
“Hvor stor grunn har vi ikke til å glede oss …
Vi har fått være redskaper i Guds hånd til å utføre dette store verk …
Velsignet være vår Guds navn. La oss synge til hans pris, ja, la oss gi takk til hans hellige navn, for han utøver rettferdighet for evig …
Min glede er fullkommen, ja, mitt hjerte er fylt av glede, og jeg vil fryde meg i min Gud.” 7
Mine kjære brødre og søstre og medlærere – og jeg sier medlærere fordi hovedansvaret til medlemmene av De tolv apostlers quorum er å undervise. Jeg vitner om at vi som vår himmelske Faders barn kan oppleve evangeliets glede og fred når vi etterlever det og underviser i det, når vi adlyder Herrens bud og vandrer i sannhet.
Jesu Kristi liv, tjenestegjerning og evangelium gir denne gleden. I Det nye testamente sa Jesus til sine disipler: “Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.” 8
Profeten Lehi opplevde gleden ved evangeliets frukt og ønsket at familien også skulle få del i den. Han sa: “Og da jeg spiste av frukten, fylte den min sjel med overmåte stor glede. Derfor begynte jeg å ønske at min familie også skulle spise av den, for jeg visste at den var mer ønskelig enn all annen frukt.” 9
Jeg er sikker på at vi alle føler det samme som Johannes da han sa: “Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.” 10
Verden i dag er ustabil på grunn av skuffelser, uoverensstemmelser, misnøye, diskriminering, manglende respekt, motløshet og nød. Jesu Kristi evangelium kan hjelpe oss gjennom disse vanskelige tidene. Profeten Lehi forkynte et enkelt prinsipp som ble åpenbart av Herren. Han sa: “Mennesket er til for å kunne ha glede.” 11
I Herrens navn og ved og gjennom det hellige apostelembedet ber jeg Herren velsigne hver og en av dere til å finne glede i deres familie, glede over deres ansvar som lærer eller administrator i Kirkens store Seminar- og Institutt-program. Jeg uttrykker igjen min kjærlighet til hver enkelt av dere og deres elever.
Jeg bærer og etterlater mitt vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever – og dette er hans Kirke, og dette er hans evangelium. Måtte Herren velsigne dere, mine kjære medlærere, så vi kan strekke oss ut med all hjertets iver etter å røre ved ikke bare sinnet, men hjertet til flere av vår Faders barn, som trenger å vite at Jesus er Kristus, at han har oppreist en profet, ja, Joseph, og gjengitt fylden av det evige evangelium og at alt som er nødvendig for å finne fred og glede i dette liv, har blitt åpenbart igjen og finnes i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg nedkaller en velsignelse på vegne av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum over dere og deres familier. Og jeg gjør det ydmykt i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.