Møte utfordringer i liv og tro
Verdensomspennende andakt for unge voksne
Søndag 19. november 2023
Eldste Quentin L. Cook: Når Mary og jeg har gjennomgått spørsmålet om å møte utfordringer i liv og tro, erkjenner vi at hver generasjon står overfor omstendigheter som kan føre til en prøve på deres tro. Når vi gransker Skriftene og gjennomgår Guds handlemåte med sine barn, blir to temaer vektlagt.
For det første, fordi det er en motsetning i alle ting, og det finnes en motstander som ikke ønsker at vi skal ha tro på Gud, må hver generasjon oppdage og tilegne seg sin egen kunnskap og sitt eget vitnesbyrd om Gud.
For det annet må hver generasjon forstå hvem de er og sin evige identitet. Begge disse er vanskelige å skjelne fordi motstanderen ikke ønsker at du skal ha en klar forståelse av Gud Faderen og Jesus Kristus og deres plan for lykke for deg og hvem du er i forhold til dem.
På 1960-tallet var Mary og jeg unge voksne. Jeg ble uteksaminert fra Stanford Law School og begynte å praktisere jus. Mary hadde tatt høyere utdanning ved Stanford og var en ung mor. Utfordringene i liv og tro og de samfunnsmessige forstyrrelsene var annerledes, men likevel svært like det unge voksne opplever i dag.
Mary, hva var noen av utfordringene som fantes på den tiden?
Søster Mary Cook: En stor narkotikakultur ble feiret, spesielt i området rundt San Francisco Bay der vi bodde. Store opptøyer og protester over samfunnsspørsmål var vanlige. De forente staters deltagelse i konflikten i Vietnam var svært upopulær, og student-protester lammet universiteter. Og på det personlige planet for meg, istedenfor tradisjonell melodiøs musikk der par danset ansikt til ansikt, forandret musikken seg. Den hadde en sterkt takt og var veldig høy – og folk danset hver for seg.
Over hele verden ble noen av disse utfordringene og mange flere ofte brukt til å angripe religion generelt og tro på Gud.
Eldste Cook: Den 8. april 1966, valgte Time Magazine, som hadde mange lesere på den tiden, denne provoserende og respektløse tittelen: “Er Gud død?”
I åpningsbrevet fra tidsskriftets forlegger antydet han at tanken kom på grunn av den “økende bekymringen blant teologer om Gud og den sekulariserte verden på midten av 1960-tallet.”1 Innholdet i artikkelen var primært verdslig og dekket ikke religion eller tro på en tilfredsstillende måte.2
Naturligvis fantes spørsmål om tro ikke bare på 1960-tallet eller i dag. De har alltid vært tilstede. Da apostelen Paulus besøkte Athen, forsøkte han å undervise om Jesu Kristi oppstandelse. Om hans innsats leser vi i Apostlenes gjerninger: “Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt.”3
Høres ikke dette ut som dagens sosiale medieverden?
Da folkemengden skjønte hvor enkelt Paulus’ trosbaserte budskap var, inklusive hans vitnesbyrd om Jesus Kristus, forkastet de det.
I tillegg til tro på Gud, har angst for vår sanne identitet også blitt utfordret gjennom hele den nedtegnede historien. Vi har ikke til hensikt å ta opp alle problemstillinger med hensyn til identitet i dagens verden. Men svaret har alltid vært det samme. Vi er alle barn av den samme kjærlige himmelske Fader. President Russell M. Nelson underviste dette prinsippet på en kraftfull måte. Han har understreket tre varige betegnelser: “Guds barn”, “paktens barn” og “Jesu Kristi disippel”.4
Han har også oppfordret oss til ikke å sette merkelapp på oss selv eller andre. Mange av problemene vi står overfor, ville blitt løst hvis vi kunne se på oss selv som barn av en kjærlig himmelsk Fader.
De som ønsker å ødelegge troen, hevder ofte at tro ikke lenger er relevant. De ønsker feilaktig at deres personlige preferanser, med hensyn til dagens samfunnsspørsmål, skal erstatte gudgitt åpenbaring og bud. De antar og hevder at et stort antall mennesker har de samme sosiale preferansene og ikke lenger er trofaste medlemmer.
Til deres informasjon er ikke ungdom og unge voksne mindre aktive eller forlater Kirken i høyere antall enn tidligere, slik det har vært mye snakk om. Antall misjonærer som er kalt til å tjene, har økt betydelig. Prosentandelen av den oppvoksende generasjons deltagelse i Kirkens viser en vedvarende oppadgående trend.5 Dessuten har antall unge voksne som er til stede på Institutt, økt.
Vær så snill å forstå at jeg ikke kritiserer dem som er i tvil. Jeg foreslår imidlertid at hvordan du møter dem, er viktig. Svaret på denne utfordringen er Jesu Kristi evangelium. Jeg lover dere: Hvis dere trofast leser i Skriftene, ber og har religionsutøvelse i deres liv, vil dere med tiden finne svar på deres spørsmål og løse tvil som kan oppstå fra tid til annen.
En av mine favorittberetninger fra Skriftene finnes i Markus-evangeliet om faren som ønsket at hans sønn skulle bli befridd fra en ond ånd. I beretningen i Skriftene spurte Frelseren i bunn og grunn faren om han trodde at hans sønn kunne bli helbredet. Faren sa med tårer i øynene: “Jeg tror! Hjelp min vantro!”6 Dette var akseptabelt for Herren, og han drev ut ånden og helbredet sønnen.
Lærdommen er å ikke la tvil eller vantro overvinne vår tro. Flittig skriftstudium, oppriktig bønn, samvittighetsfull religionsutøvelse og å følge rådene fra Herrens profet vil gjøre det mulig for deg å overvinne trosutfordringer.