Livsplanlegging og livsbalanse
Verdensomspennende andakt for unge voksne
Søndag 19. november 2023
Eldste Clark G. Gilbert: Tusen takk, eldste og søster Cook for deres flotte råd. Christine og jeg gleder oss til å drøfte dette første spørsmålet om livsplanlegging og livsbalanse.
Søster Christine Gilbert: Vi er en travel familie. Han har alltid hatt krevende forventninger i arbeidslivet – som Harvard-professor, administrerende direktør i et medieselskap og rektor for to universitetsorganisasjoner. I løpet av alt dette virket vi begge i travle kall i Kirken. Men våre viktigste ansvarsoppgaver har alltid vært vårt ekteskap og våre barn.
Eldste Gilbert: Jeg ble påminnet om dette da jeg ledet Deseret News. Hvor mange av dere unge voksne leser faktisk en trykt avis hver dag? Rekk opp hånden. Det var akkurat det jeg trodde – nesten ingen. Jeg fikk ansvaret for å bidra til å omforme Deseret News fra en tradisjonell trykt avis til dens digitale fremtid. Det var en utrolig krevende tid. Den gangen hadde vi syv av våre åtte barn, og jeg tjente som biskop.
En dag, ut av det blå, ringte president Boyd K. Packer og spurte meg: “Bror Gilbert, jeg spør om familien din. Vier du din hustru nok oppmerksomhet?” Jeg stoppet opp og svarte: “Sannsynligvis ikke.” Så sa han til meg: “Bror Gilbert, du kommer til å lede denne mediegruppen en stund, men du kommer til å være ektemann og far for evig.” Så ga han meg i oppdrag å ha et ukentlig stevnemøte med Christine.
Så spurte han når jeg pleide å legge meg, og jeg svarte klokken 01.00 eller 02.00 hver natt. Svaret hans var ikke intuitivt for meg. Han svarte: “Du tror alt dette avhenger av din egen innsats. Du stoler ikke på Herren.” President Packer ga meg så et apostolisk portforbud, som jeg har strevd for å holde siden.
Søster Gilbert: Så hvis du har et portforbud og en planlagt kveld for stevnemøte, hvordan håndterer du alle dine andre betydelige ansvarsoppgaver?
Det begynner med planlegging. Siden de første årene av vårt ekteskap har min mann og jeg holdt en ukentlig kalendersamkjøringsøkt hver søndag kveld. For oss er dette en forpliktelse vi aldri går glipp av uansett hvor travle vi er.
For det annet krever det å balansere ansvarsoppgaver i livet også felles mål. Selv når vi må være fra hverandre, føler vi oss fortsatt forenet når vi har en felles hensikt. Så da min mann reiste i jobben eller jeg var oppe og underviste en tidlig morgenseminar-klasse, eller han var ute på et oppdrag i staven, hvis vi hadde gitt disse oppgavene i kalenderen og var samkjørte i vår hensikt, var vi sammen selv om vi måtte være fra hverandre.
Eldste Gilbert: Likevel er det tider da du trenger å sette klare grenser rundt visse valg.
Clay Christensen, en god venn fra Boston, fortalte en gang hvordan en veileder hadde spurt ham om et møte søndag formiddag eller et møte lørdag formiddag ville fungere best til et ukentlig, regelmessig oppsatt lagmøte. Clay svarte: “For mange år siden bestemte jeg meg for å forplikte lørdag til min hustru og søndag til Gud, og hvis du ønsker en av de dagene tilbake, må du be om deres tillatelse.”
Visse forpliktelser må ikke være gjenstand for forhandlinger i ditt liv. For vår familie har dette omfattet tilstedeværelse i Kirken på søndager, ukentlig familiens hjemmeaften, morgen- og kveldsandakter og tid sammen som ektepar hver uke.