En rolle å spille
“Jeg har en spesiell rolle til deg”, sa søster Fox.
Barna i Capris klasse snakket mye. De likte å fortelle hverandre om uken sin. De likte å svare på spørsmål i leksjonen.
Men ikke Capri. Hun kunne ikke snakke. Hun hadde en funksjonshemning som gjorde det vanskelig å snakke.
En søndag hadde søster Fox spennende nyheter. “Primær-programmet nærmer seg”, sa hun. Hver av dere vil få en rolle.”
Søster Fox ga papirstrimler til de andre barna. Hver strimmel hadde en replikk de skulle si. Men Capri kunne ikke si ordene. Hvordan kunne hun ha en rolle i programmet?
“Jeg har en spesiell rolle til deg”, sa søster Fox til Capri. Hun holdt opp en liten boks. Den hadde et lite håndtak som stakk ut på den ene siden. “Se på dette.” Søster Fox sveivet håndtaket rundt og rundt. Det kom dempet musikk fra boksen.
Capri klappet i hendene. Hun kjente igjen sangen!
Søster Fox smilte. “Nå kan du prøve.” Hun hjalp Capri å sveive det lille håndtaket. Musikk spilte. Det var magisk!
“Vil du spille denne sangen for oss i Primær-programmet?” spurte søster Fox. Capri nikket. Hun var glad for å få en rolle.
Snart kom dagen for programmet. Én etter én gikk hvert barn frem for å si sin del.
“Gud elsker oss”, sa Allie.
“Gud er vår himmelske Fader”, sa Zac.
Så var det Capris tur. Hun gikk frem. Så sveivet hun det lille håndtaket på boksen. Den dempede musikken spilte. Capri tenkte på sangteksten mens hun spilte.
Jeg er Guds kjære barn
som han har sendt til jord.
Han ga til meg et jordisk hjem,
en kjærlig far og mor.
Capri så ut over alle menneskene. De smilte til henne.
På slutten av programmet talte biskopen. “Hvert av barna har båret sitt vitnesbyrd i dag”, sa han. “Det de delte, er sant. Vi er alle Guds barn.”
Capri følte noe varmt i hjertet. Hun visste at biskopen hadde rett. Hun var et Guds barn. Og hun hadde en viktig rolle å spille.
Illustrasjoner: Conner Gillette