Pionerer i alle land
Harriet møter misjonærene
Kunne hun være sammen med Papa igjen?
Harriet stirret på bildet av Papa på veggen. Det hadde gått åtte måneder siden han døde. Hun lurte på om hun noen gang ville få se ham igjen. Hun savnet ham veldig.
Bank, bank, bank.
Harriet åpnet døren til den lille leiligheten deres. To unge menn sto utenfor.
“Guten Tag! Hei! Vi er misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi vil gjerne snakke med familien din om Jesus Kristus.”
Harriet smilte. Noe ved det de sa, fikk henne til å føle seg vel. “Jeg skal spørre Mutti (mamma).”
Harriet fant Mutti. “Det er misjonærer på døren”, sa hun. “De ønsker å snakke med oss om Jesus.”
Mutti rynket pannen. “Si at vi ikke har tid.”
“Men de virker så hyggelige”, sa Harriet. “Det tar ikke lang tid.”
Mutti så på klokken. “La gå. I noen minutter.”
Misjonærene kom inn og snakket med Mutti, Harriet og Harriets søster, Carmen. De fortalte dem om Jesus og en bok som het das Buch Mormon, Mormons bok. Så ga de Harriets familie et eksemplar som de kunne lese.
“Vi kan vel lese noen sider”, sa Mutti og åpnet boken. De neste dagene fortsatte Mutti å lese og lese. Hun leste deler av den høyt for Harriet og Carmen.
Jeg skulle ønske Papa kunne lese dette. Han ville elsket det, tenkte Harriet.
Da misjonærene kom tilbake, underviste de om Guds plan. “Vi levde sammen med Gud før vi ble født. Vi kom til jorden for å lære og bli ham lik. Når vi dør, kan vi være sammen med ham igjen.”
Hva med Papa? undret Harriet.
Misjonæren så på Harriet. “Fordi Jesus døde og levde igjen, kan vi være sammen med familien vår for evig. Også med de av våre kjære som er døde.”
Harriet kjente en strøm av håp. Hun kunne være sammen med Papa igjen! Mutti smilte også bredt – for første gang på lenge.
Harriet, Mutti og Carmen fortsatte å lære av misjonærene. De gikk i kirken. Harriet ble venner med en hyggelig gutt som het Dieter.
Nå føltes Harriets leilighet som om det var solskinn i alle rom. Snart bestemte Harriet og familien seg for å bli døpt.
Kvelden før dåpen knelte Harriet sammen med Mutti og Carmen for å be. “Himmelske Fader”, sa Harriet, “vi er så takknemlige for misjonærene, evangeliet og familien vår. Vi gleder oss sånn til å bli døpt.”
Da Harriet åpnet øynene, så hun på bildet av Papa og smilte. Hun gledet seg sånn til å se ham igjen en dag.