Modige venner
Denne historien fant sted i USA.
Det ringte inn. Molly la bøkene i ranselen. Skolen var slutt, og hun gledet seg sånn til helgen!
“Husk å være forberedt til historiepresentasjonen deres på mandag”, sa herr Miller. “God helg, alle sammen.”
Molly kikket bort på Anisha. Hodet hennes var bøyd, og hun så bekymret ut.
“Hei, Anisha”, sa Molly. “Går det bra med deg?”
Anisha sukket. “Jeg gruer meg til presentasjonen på mandag. Jeg har jobbet hardt med engelsken min siden vi flyttet hit. Men ordene i historieboken vår er vanskelige for meg å uttale.”
Molly tenkte på det. Det måtte være veldig vanskelig å flytte til et annet land og lære et nytt språk.
“Ville det hjelpe om vi øvde sammen?” spurte Molly.
Anisha nikket. “Det vil jeg gjerne. Kanskje vi kan studere ordforrådet vårt også.”
“Selvfølgelig”, sa Molly. “Det ville hjelpe oss begge!”
Mandag morgen sto herr Miller foran klassen. “Vi skal begynne med presentasjonene våre i dag.”
Molly snudde seg og smilte til Anisha. Anisha smilte tilbake, men Molly kunne se bekymring i øynene hennes.
Noen andre holdt presentasjonene sine. Så var det Anishas tur. Folk fniste da hun gikk frem foran klassen. Noen av dem pekte på henne og hvisket.
Anisha trakk pusten. Arket hun holdt, skalv litt.
Molly holdt en stille bønn. Himmelske Fader, vær så snill å hjelpe Anisha å gjøre det bra på presentasjonen sin. Og vær så snill å hjelpe meg å vite hvordan jeg kan hjelpe henne.
Læreren ba elevene være stille og høre etter. Men Molly hørte fremdeles hvisking. Da Anisha prøvde å uttale de vanskelige ordene, var det noen som lo. Molly ønsket at hun kunne få barna til å slutte å fnise og hviske. Hun passet på å smile hver gang Anisha så på henne.
Da Anisha var ferdig, gikk hun tilbake til pulten sin. Molly så tårer i Anishas øyne. Anisha la hodet på pulten.
Så var det Mollys tur. Hun gikk frem i rommet. “Før jeg begynner, vil jeg si at Anisha gjorde en god jobb med presentasjonen sin.”
Anisha kikket opp.
“Hun har bare bodd her i noen måneder, og hun er allerede så god i engelsk. Hun jobber hardt og gir ikke opp. Jeg håper jeg kan være like modig som henne.”
Etter timen tok Molly bøkene sine. Hun ville snakke med Anisha. Men mange andre elever hadde allerede samlet seg rundt Anisha. De sa fine ting til henne.
“Godt jobbet med presentasjonen, Anisha!” sa en gutt.
“Noen av navnene på personer og steder var veldig vanskelige å uttale!” sa en annen jente.
Molly smilte og holdt enda en stille bønn. Hun takket vår himmelske Fader for at han hjalp henne å være modig som Anisha.
Illustrasjoner: Zhen Liu