Samuels nye lag
Ville de andre guttene gi ham en sjanse?
Det var tidlig lørdag morgen. Samuel satt ved kjøkkenbordet og stirret på skålen sin med frokostblanding. Han hadde egentlig ikke lyst til å spise.
“Pappa?” sa han lavmælt. “Jeg har ombestemt meg. Jeg vil ikke møte basketballaget mitt i dag.”
“Jeg vet at det er vanskelig å være den nye gutten, men du vil få venner”, sa pappa.
“Nei, det er ikke det … Jeg er bare bekymret for hva de vil tenke.”
Pappa satte seg ved siden av ham. “Mener du at du lurer på hva laget ditt vil synes om en ny spiller som bare har én hånd?”
Samuel ble født uten venstre hånd. Venstre arm stoppet ved håndleddet.
“Ja”, sa Samuel. “Siden de ikke kjenner meg, tror de kanskje at en gutt med én hånd ikke kan spille basketball.”
“Det vil de kanskje tro, men du er en god spiller. Og ved å gå på trening vil du kunne spille enda bedre”, sa pappa med et smil. “Kom igjen. Hent trøyen og vannflasken din. Så går vi og møter laget ditt.”
Samuel sukket. “Greit.”
Så snart de kom inn i gymsalen, kom treneren bort.
“Hei sann! Jeg er trener Monroe. Du må være den nye spilleren vår.”
“Ja, jeg heter Samuel.”
“Vi er glade for å ha deg med på laget”, sa trener Monroe. “Kom, så går vi og møter de andre guttene.”
Pappa satte seg på en benk. Samuel tok ballen sin og fulgte etter treneren.
“Jeg vil presentere Samuel, vår nyeste spiller”, sa trener Monroe. Noen gutter ga Samuel et lite vink. “Vi er heldige som får ham i tide til vår første kamp. Jeg tror vi kommer til å ha et godt lag, en god kamp og en god sesong!”
Trener Monroe blåste i fløyten, og laget begynte å trene. Samuel så noen av lagkameratene stirre mens han driblet og kastet ballen med bare høyre hånd. Han prøvde å ikke la seg distrahere av det.
Under en drikkepause satte en gutt seg ved siden av Samuel på benken. “Hei, jeg heter Jackson. Hva skjedde med hånden din?”
“Ingenting. Det var bare slik jeg ble født”, sa Samuel.
“Jeg har aldri sett noen med én hånd spille ball før”, sa Jackson. “Du er veldig god.”
Samuel smilte. “Takk!”
Trener Monroe blåste i fløyten igjen. “De siste 30 minuttene skal vi spille en treningskamp.” Han delte guttene inn i to lag. Samuel var glad for at Jackson var med på laget hans.
Med ett minutt igjen av kampen hadde begge lag like mange poeng. En av Samuels lagkamerater fikk ballen og så seg rundt etter noen å passe videre til. Samuel var i nærheten, klar til å ta imot ballen. Men gutten passet til Jackson i stedet.
Jackson tok noen skritt. Så fikk han øye på Samuel, og passet ballen til ham. Samuel tok imot ballen, snudde seg og kastet den mot kurven.
Svisj! Ballen gikk inn akkurat da trener Monroe blåste i fløyten. Samuels lag jublet.
“Bra pasning”, sa Samuel til Jackson da de gikk til benkene.
“Bra skudd”, sa Jackson. “De andre vil lære at én hånd er nok til å spille basketball.”
Samuel smilte og ga Jackson en high five. Han hadde på følelsen at trener Monroe hadde rett. Det ville bli et godt lag, en god kamp og en god sesong.
Illustrasjoner: Sandra Eide