En bønn i uværet
BRAK! Tordenen buldret utenfor. Alexis gjemte seg under pleddet sitt. Men tordenen ga seg ikke. Alexis skalv. Så reiste hun seg for å finne pappa.
“Pappa”, sa hun. “Jeg er redd.”
Pappa ga Alexis en klem. “Beklager”, sa han. “Jeg vet at tordenvær kan være skummelt. Men vi er trygge her i huset.”
Alexis tenkte på det. “Jeg føler meg ikke trygg akkurat nå. Kan vi holde en bønn sammen?”
“Det er en god idé.”
Alexis og pappa gikk ned på kne. Pappa strakte seg etter hånden hennes. Han holdt den mens han ba.
“Kjære himmelske Fader, vær så snill å hjelpe Alexis å føle seg trygg for uværet.”
Alexis holdt godt fast i pappas hånd. Hun følte fred i hjertet. Hun var ikke redd lenger.
“Jeg føler meg bedre”, sa Alexis.
“Bra”, sa pappa. “La oss få deg i seng igjen.”
Alexis krøp opp i sengen. Pappa trakk pleddet opp til haken hennes. Han kysset henne på pannen.
“Jeg er glad i deg, pappa”, sa Alexis. “Takk for at du ba sammen med meg.”
Pappa smilte. “Bare hyggelig. Jeg er også glad i deg.”
Illustrasjoner: Alessia Girasole