De bytter på å gå i kirken
“Når du kommer hjem, må du fortelle meg hvilke sanger du sang i Primær”, sa Jenny.
“Det skal jeg!” sa søsteren Miriam mens hun tok på seg skoene.
Ikke alle i Jennys familie kunne gå i kirken hver søndag. Det var seks personer i Jennys familie. Men mamma hadde bare nok penger til å kjøpe to bussbilletter hver uke. Så de måtte bytte på å ta bussen til kirken.
Jenny skulle ønske hun kunne gå hver uke. Hun likte å lære om Jesus Kristus. Hun likte å synge i Primær. Hun ønsket å treffe vennene sine. Mest av alt ønsket hun å kjenne den varme, gode følelsen hun alltid fikk i kirken. Men i dag måtte hun bli hjemme.
“På tide å dra.” Mamma klemte Jenny og broren og søstrene hennes farvel.
Jenny prøvde å smile da Miriam og mamma dro. Men hun kjente en klump i halsen da hun så dem gå av gårde. Jeg skulle ønske det var min tur til å gå, tenkte Jenny. Det var alltid vanskelig å bli hjemme.
“Vil du fargelegge?” Jennys lillebror Marco holdt opp noen fargestifter og ark.
Jenny nikket.
De neste timene leste Jenny historier og fargela sammen med Marco og deres eldre søstre. Det var gøy, men Jenny fortsatte å tenke på kirken. Lærte de nye sanger i Primær akkurat nå? Hva handlet leksjonen om i dag?
Til slutt hørte Jenny døren åpne seg. Mamma og Miriam var hjemme!
“Mamá! Miriam!” Jenny løp til døren og klemte dem.
Mamma la fra seg vesken sin. “La oss snakke om det vi har lært i kirken.”
Alle satte seg ned sammen. Mamma fant frem den lille salmeboken hun hadde i vesken sin. Jennys familie sang “I all evighet”. Hun kunne hele teksten.
Så spurte Jenny Miriam om Primær. Miriam åpnet Mormons bok og fant frem et brettet ark. Hun holdt det opp så alle kunne se det. Det var et bilde hun hadde fargelagt av Jesus sammen med noen barn.
“Vi fargela et bilde og sang ‘Jeg prøver å ligne Jesus’. Så snakket vi om hvordan Jesus kan hjelpe alle.”
“Vi snakket om det i Hjelpeforeningen også”, sa mamma. “Jesus Kristus kan hjelpe oss når vi er redde eller ensomme.” Mamma fant frem et ark fra vesken sin. “Læreren ga alle dette sitatet fra profeten. ‘Hvis dere velger å leve på Herrens side, er dere aldri alene.’”*
“Til og med her hjemme!” sa Jenny.
Mamma smilte. “Til og med hjemme. Vi kan alltid føle Frelseren nær oss.”
Jenny smilte bredt. Hun kunne ikke gå i kirken hver uke. Men hun kunne føle seg nær Jesus hjemme. Og hun gledet seg til det var hennes tur til å gå i kirken igjen snart.
Illustrasjoner: Laura Catrinella